17. mai

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk

«Hvem f*** sa det var den #%¤*§ fi**a Bjørnson som oppfant 17. mai toget?»

- Jonas Lie om 17. mai


17. mai er en global feiringsdag. En av de vanligste misforståelsene på denne dagen er det at veldig mange tror at datoen for 17. mai faktisk er den syttende dagen i mai, noe det ikke er. 17. mai er navnet på høytidsdagen, så det blir jo som å spørre, hvilken dato er torsdag. Fakta er at 17. mai hvert år faller på 9. juli, fordi en viss James Bond rotet med datoen, den skulle egentlig vert på selve 17.mai men for det første dukket han opp to måneder senere og at kona hans hadde leget en kopi av protokollen. På denne dagen blir alle i Norge hypnotisert til å gå i gatene og stenge veien for biler. Alle står og vifter med flagg, bortsett fra de som går i korps og passer på at resten får vondt i ørene. Denne dagen blir også for mange kalt spis-så-mye-is-til-du-spyr dagen. Dette innebærer å slå is-spise rekorden fra fjor, og forrige-fjord og året før der! Aborginerne feirer 17. mai når de dreper kenguruer dagen etter kenguruene har født.


Meningen med 17. mai[rediger]

Selve hypnotiseringa utføres av Norsk Rikskringkasting helga før under melodramaet Melodi Grand Prix. Seerne blir hypnotisert til å delta i en årlig, oppspinnet krig der det er meninga at de skal få ut sinne og aggresjon over Statens styre i året som gikk. Dette foregår ved at ulike deler av befolkningen går i såkalte "tog", store flokker med mennesker som beveger seg i ujevnt tempo, avhengig av hvor sinte de er. De beveger seg litt til rytmen av skolekorps, dog under en viss form for beherskelse. En annen del av dagen går med til å synge nasjonalsangen.

Krigen foregår mellom tre grupper,

De senile[rediger]

"Jeg brakk hofta mi da jeg gikk i 17.mai tog en gang for lenge siden....HAPP,HAPP,HUZZAH,HUZZAH!

De tilsynelatende senile menneskene som står på sidelinjen og venter på at noe skal skje. Hovedvåpen er Lommekniv og Lommer uten fòr.

Kjent er de senile for sine uforståelige og oppmuntrende krigsrop som gjør at alle ikke-senile strømmer til. De senile venter på at en eller annen uheldig skoleelev skal falle eller bli dytta ut av toget. Da slår De Senile til.

De musikalske[rediger]

Staten trodde at hvis man tilførte litt musikk, ville alle menneskene bli litt gladere og krigstogene litt mindre langsommelige. De musikalske havnet dermed i tog ved en stor misforståelse, men man skal ikke benekte at de spiller sin rolle godt. De overdøver samtaler blant motstanderne (ikke seg selv, for de er immune mot lyden), jammer motstandernes radioforbindelse, og påfører motstanderne store hørselssmerter, da særlig med skarpskyts som trompeter, tromboneslider og skarpskytterene(med Bazuka), som blir ledet av stortrollet Burkaheimdrulsdal...De har også tubaer som spiller:the brown note.

De røde[rediger]

De røde er lette å kjenne igjen, for de er røde. Folk flest er hvite, men de røde er røde. De røde lever ikke lenge, men de produseres hver høst under en fest kalt krympefesten, der sivile krympes så mye at blodet går ut i huden og gjør individet rødt. For å forvirre motstanderne, kan de enten skifte farge (da oftest blå eller svart) eller slynge ut små, livsfarlige papirlapper som forvirrer motstanderne og gir de røde sjansen til å utføre buksevann eller egg-i-hår.

Noen hevder at de røde er sivile som har gått lei av å stå på sidelinjen. I så fall kan man spørre seg hvordan de skal ha klart å bli røde.

Burka[rediger]

To kvinner i burka.

Man kan se et overskudd av sivile kvinner, og til dels også menn, i store, svarte ullstakker med broderier og lakksko. Disse er, i motsetning til almenn oppfatning, pakistanske klesdrakter som har blitt nøye omformet og fått fjernet større, hodedekkende plagg. Dette kan man se av de sirlige broderiene som helt tydelig er av utenlandsk herkomst. Enkelte dalføre i Norge har fortsatt skaut (forenklet hijab) ettersom de ikke har hatt mulighet til å følge moten med minkende hodetildekning.


Se også[rediger]