Albert Einstein

Fra Ikkepedia, det innholdsløse leksikonet
Gå til: navigasjon, søk
Albert Einstein røykte obo ved spesielle anledninger.
Albert Albino das Eine Kleine Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm, Tyskland, død 18. april 1955 i Princeton, New Jersey) vart født på et uvanlig tysk soverom, som en tysk soveromsfysiker som utmerket seg etter fødselen med sin forståelse av Universet og tid-soverommet, slik han såg det helt fra fødselen av. Han hevdet senere at han ikke husket så mye av fødselen sin.

Innhold

[rediger] Oppvekst

Helt fra starten av hans liv var hans liv preget av mat og soverom. Fødselen hans drog ut i tid, han gikk nemlig 2 uker over normal termin. Mange mødre slet også i denne tiden med å få ut avkommet sitt i tide, som nå. Etter dette tok han ganske enkelt tiden til hjelp for å vokse opp og bli stor. Dette var heller ikke noe nytt, selv i år 1879.

Hans fremste sak i livet videre vart viet til forskningen. Men han ble aldri skikkelig ferdig med dette soverommet, noe som gjenspeilte seg i hans arbeid videre i livet. Han tok ibruk soverommet sitt som et slags forskningslaboratorium, noe som var svært uvanlig på denne tiden.

[rediger] Vekkerklokke-teorien

Noe av det første Albert Einstein ga seg i kast med, var utarbeidelsen av den allmenne kjente vekkerklokke-teorien. Allerede da viste Einstein hvem han var, og hans arbeide med dette skapte stor forundring, og da spesielt blant datidens stor-sovere.

Teorien gikk ut på at tiden og rommet henger nøye sammen med vekkerklokka på soverommet. Han kom fram til matematiske formler som redegjorde for at tiden i soverommet og vekkerklokkens ska-masser med bråk og spetakkel, ikke ville påvirke tidspunktet når vekkingen oppstår. Tiden og ska-massevekkeklokkeribråket var fullstendig uavhengig av hverandre, hevdet han.

R_{Wecker} - {\textstyle 1 \over 2}R\,g_{Wecker} = \kappa T_{Wecker}.\,

Einsteins berømte vekkerklokkeformel som engang skapte stor forundring blant datidens stor-sovere en sjelden gang i et våkent øyeblikk, mens nåtidens gir bare blaffen og sover videre.

[rediger] Einsteins relativitetsteori

Hans arbeide videre i livet når han ble mye større (han vokste veldig mye i løpet av DEN tiden), var utarbeidelsen av relativitetsteorien. Når Einstein hadde vokst til omlag 1.7 meter, jobbet han mye med begrepene tid, soverom og gravitasjon. Dette medvirket at han kom fram til den generelle relativitetsteorien. Den gikk blant annet ut på at

  • Det er relativt lett å legge seg om kvelden.
  • Det er relativt fort gjort å forsove seg.
  • Det er relativt vanskelig å stå opp om morgenen.
  • Det er relativt sterk gravitasjonskraft i senga når man skal stå opp om morgenen.
  • Det er relativt vanskelig å røyke obo i søvne.
  • Det er relativt vanskelig å sovne etter 8 bokser red bull.

Han utarbeidet på grunnlag av dette den legendariske formelen E=mc2 som i all enkelhet betyr: Jo trøttere man sover, dess lengre blir man, selv om man trøtter mye lengre enn man sover. Konklusjonen var at trøttingen ble aldri lengre enn selve lengden på lyset i soverommet, uansett om man er voksen nok til å fatte det.

Forklaring:

E=mc2, også kalt massesøvnenergiloven, som er en av fysikkens mest kjente lover. Det var Albert Einstein som fant ut denne formelen i 1905 en natt han ikke fikk sove.

  • E er massesøvnenergi (Joule), energi uavhengig av mekanisk energi (sovestillingsenergi og øyebevegelsesenergi). En person som sover har massesøvnenergi bare fordi man sover en masse.
  • m er personens masse (masser av kg)
  • c, en konstant, er soveromslysets hastighet i vakuum (sterk snorking) (299 792 458 m/s).
  • ² betyr at c skal ganges med seg selv én gang (c×c). Hvis en kone eller en dame ligger ved siden er det ikke nødvendig å gange med seg selv, men med dama. Hvis dama ikke vil gange, må man eventuelt prøve å gange med noen andre. Det enkleste er imidlertid å prøve å gange med seg selv. (c2).
Typisk morgensveis på Einstein

[rediger] Gravitasjon og Universet

Albert Eisteins forskning dreidde seg ikke bare om tiden inne på selve soverommet, men også tiden man trenger til å se på Universet utenfor soverommet. Han lå ofte med fra-trekte gardiner på soverommet og betraktet stjernehimmelen mens han røykte obo, og fant ut at det måtte være en masse gravitasjon der ute. Han slo også fast at det var store avstander dette var snakk om. Han definerte tiden som en masse med timer, og rommet som en masse med kubikkenheter.

Han slo dette sammen og innførte begrepet tid-rommet. Han slo også fast at lyshastigheten i rommet var konstant, selv om soverommet han var i var ganske utidig. Han slo også fast at gravitasjonskraften (dragningen) mot senga vart veldig stor når han følte seg trøtt. Etter all denne slåingen og fastingen, så sies det at han engang likegodt slo istykker vekkerklokken sin i samme slengen.

[rediger] Mangel av tid

Han fant ut i 1906 engang mens han røykte obo, at det var en konstant mangel på tid, noe som han kalte tidsklemma. Som en konsekvens av dette så kom han frem til at tiden er et begrep som kan tjenes og kjøpes, og dermed kan spares og selges. Spart tid kan da dermed settes inn på en såkalt tidskonto, der man kan ha oversikt over enhver tid man kan skulle ha til rådighet. Han definerte tids-saldoen som en variabel konstant. Dette kan man lett se ut av denne geniale formelen som Albert Einstein kom fram til:

i\hbar\frac{\partial}{\partial t} \Psi(\mathbf{r},\,t) = -\frac{\hbar^2}{2m}\nabla^2\Psi(\mathbf{r},\,t) + V(\mathbf{r})\Psi(\mathbf{r},\,t)

Hans arbeid med dette tok dessverre alt for mye av hans dyrebare tid, men han klarte i siste liten å fikse litt på formelen sin slik at tiden hans strakk til likevel. Formelen ble nå så bra at han i tillegg fikk solgt noe av den tiden som han fikk tilovers og som han ikke trengte. Han fikk tilogmed ekstra tid til å røyke på oboen sin.

[rediger] Partikkelfysikk

Albert Einstein studerte også partikkelfysikk. Han fikk totalt gjennomslag for teorien om at dess lengre det går før man støvsuger, jo mer støvpartikler blir det.

 \left ( \begin{array}{l} t' \\ \mathbf{r}' \end{array} \right ) =\gamma(\mathbf{v}) \left ( \begin{array}{ll}1 & -\mathbf{v}^T/c^2 \\ -\mathbf{v} & P_{\mathbf{v}}+\alpha_{\mathbf{v}}(I-P_{\mathbf{v}}) \end{array} \right ) \left ( \begin{array}{l} t \\ \mathbf{r} \end{array} \right ),

Grunnen til at han kom fram til denne formelen, var nemlig at han støvsuget aldri sitt soverom. Han tenkte da at dette kanskje kunne løses med litt finurlig matematikk.

Som vi ser her, så forklarer denne formelen på en enkel måte hvorfor det blir så mye støvpartikler. Han funderte ofte på dette mens han røykte obo, hvorfor ingen hadde tenkt på dette før.

Gjennombruddet fikk han da han la frem denne oppsiktsvekkende påstanden under en kongress i Wien i 1908:

-- «Partikler påvirkes av lys og tid, men ikke av gravitasjon.» Dette var en hoderystende påstand i disse dager, men han stod på sitt og forklarte dette slik:

  • Støvpartikler synes kun ved lyspåvirkning
  • De svever i luften, og påvirkes ikke av gravitasjon
  • Tiden påvirker mengden av støvpartikler P=T2

I ettertid så viser det seg at denne teorien er helt korrekt, og beviser i stor grad hvilket geni Albert Einstein virkelig var.

[rediger] Kjernefysikk

Som et lite sidesprang til hans forskning så studerte også Albert Einstein i år 1908 på fysikken rundt kjerner, altså det man idag kaller kjernefysikk. Han hadde ikke så mye kjerner å ta av, men han fikk likevel fatt i noen gjennom noen kjernekarer borti USA. De hadde jo allerede mange kjernekraftverk, så det var ikke så nøye for dem, så de bare sendte ham noen, sies det. Men det som Albert Einstein fant ut med disse kjernene, fikk datidens vitenskapsmenn til å se på kjernefysikk med helt nye øyne.

Han fant nemlig ut at ved å ta en kjerne og riste den, så kunne man fremstille kjernet smør, man kunne med kjerner spise frukt for å bli kjernesunn, man kunne til og med stifte en kjernefamilie, hvis man hadde en kjernesunn kone, som hadde spist mye frukt og var da særs fruktbar. Dette hadde ingen tenkt på før.

Denne nye bruken av kjerner skapte nærmest en eksplosjon i bruk av kjerner. Denne kjerneeksplosjonen skapte en reaksjon, en såkalt kjernereaksjon som bredte seg utover i bruken av kjerner. I år 1910 så var det omtrent alle som ville bruke kjerner til mange nye og spennende ting, alt dette takket være Albert Einstein. Som en følge av dette så produserte kjernekraftverkene i USA kjerner for fulle mugger for å dekke etterspørselen av kjerner.

[rediger] Albert Einstein og oborøyking

Albert Einstein ble engang konfrontert med at han røykte mye obo oppigjennom tidene i forbindelse med sin forskning. Han svarte muntert på dette at dette var en naturlig adspredelse fra arbeidet, og at han slappet bedre av for å hente ny inspirasjon til forskningen sin. Han sa videre at oborøyking fikk han til å se ting og tang i røykskyene man ikke normalt såg når luften var klar.

Kritiske røster i den senere tid har påpekt dette, og stilt spørsmålet:

  • Såg Einstein ofte figurer og troll-formasjoner i røykskyen, og lot dette sette fantasien i "turbo-modus"?
  • Kunne denne røykingen ha påvirket forskningen?
  • Kunne dette ført til endring av DNA arvemateriale?
  • Hvis i så fall hans arvemateriale vart endret på grunn av all oborøykingen, kunne dette da betraktes som en form for doping?
  • Hvis datidens vitenskapsmenn kjente til disse påvirkningene, kunne dette føre til at Einstein mistet noe av sin troverdighet?

Dette kan muligens fortone seg som en ren konspirasjon, men diskusjonen pågår fortsatt. Seriøse kilder mener at disse påstandene er helt forkastelige, mens andre lurer mye på dette. Det lureste er å ikke lure så mye at dette skulle skade Einsteins ettermæle, sier atter andre.

I et forsøk med en obo fullstappet med tørket og påtent skråtobakk koblet mot en Miele støvsuger (1600W v/2800 omdr/min)), viste alarmerende store mengder med giftstoffet CH3CH=CHCH3, og dette resultatet i seg selv skulle være veldig kvalifisert til å løfte mange øyenbryn blant nåtidens forskere. Men resultatet er noe omdiskutert, fordi hele greia tok fyr før eksperimentet ble avsluttet.


Einstein1.jpg

[rediger] Publikasjoner

  • Eine neue Bestimmung der Schlafzimmer. Zürich, 1905. Avhandling om soverommet, tiden og vekkerklokken
  • «Wecker im Schlafzimmer», i Annalen der Physik, bind 17, 1905, s. 891-921.
  • «Universe Wecker schlafen nie?», i Annalen der Physik, bind 18, 1905, s. 639-641.
  • Über die spezielle und allgemeine Relativitätstheorie, 1916. Populærvitenskapelig fremstilling. Norsk utgave: Relativitetsteorien gjelder på soverommet og i ellers i universet. Bokklubben, 2006. ISBN 978-82-525-6177-7. I samme bind: Selvbiografiske notater (Autobiographisches). Første norske utgave av Relativitetsteorien: Gyldendal, 1968.
  • Albert Einstein und Mizar. Warum wecker? 1933. Brevveksling. Norsk utgave: Hvorfor vekking?. Mizar forlag, 2003. ISBN 82-8087-008-3
  • Albert Einstein und Ikkepedia. Ikkepedia und Zeit. 1934-.
  • Albert Einstein und Leopold Infeld. The Evolution of Schlafzimmer 1938. Norsk utgave: Fysikken på soverommet. Askehaug, 1938.
  • Mein besonderer Oboe und Rechenschieber. Der Deutschen Mathematiker-Vereinigung und Obo Rauchen, 1949. ISBN 88-8047-018-5
  • Einstein on the Beach, opera i 7 akter. Fritt komponert av Philip Glass i 1981.
  • «Erwähnenswert ist mein einziger Freund Jesus?», Albert Einstein fragte dieser, IkkepediA sagt NEIN! ISBN 82-8089-008-3
Personlige verktøy
Vis og manipuler namespaces

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Søsterprosjekter
Praktisk
Del
Verktøy
På andre språk