Arkeolog

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Tyske arkeologer på Lista var et stort problem under krigen, før viltnemda (også kalt "Gutta på skauen") fikk has på dem i 1945

Arkeolog, flertall "arkeologer", er en art som har sin utbredelse over store deler av Norge om sommeren. Om vinteren holder den seg som regel til sine habitat i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. De er da stort sett å oppdrive ved byens vannhull i sin evige jakt etter hull. Arkeologer er ofte dehydrerte om morgenen, og må derfor drikke enorme mengder på dagen og på kvelden (samt nettene). Arkeologen er svært glad i å grave hull, og er derfor til stor irritasjon for jordbrukere og strengt tatt de fleste andre. Arkeologens hovedaktivitet er å stoppe veiutbyggingsprosjekt. Det kan virke som om den blir tiltrukket av signalgult og reflekser, dette i tillegg til lyden av anleggsmaskiner. Da i særlig grad gravemaskiner. Den rådende teorien går ut på at dette skyldes at arkeologen er i dovendyr-familien, og at arkeologen får andre til å gjøre unna grovarbeidet.

Forskere mener at arkeologen graver for å finne ting som kan selges på ebay, men her er det ulike teorier. Biologer ved Universitetet i Jokkmokk har sammenlignet arkeologen med beveren, men førstnevnte har langt mindre samfunnsnytte. Hvor beveren ute på byen er en yndet samtalepartner hos mennesker, da særlig hos hannkjønn, kan det virke som om de fleste mennesker, da i særlig grad kvinnemennesker, ser ut til å bevisst holde seg unna arkeologen. På grunn av dette er spesielt arkeologer av hannkjønn en truet art, og de mottar derfor sosialstønad fra staten. Henrik Ibsen sa en gang at "arkeologer som nettopp har fått lønn (Dvs sosialbidrag. Red. anm.) er som sjømenn som nettopp har fått hyra si".

I årene 1940-1945, en periode også kjent som krigen, hadde Norge et stort problem med arkeologer fra Tyskland som innvaderte faunaen. De var særlig glade i å grave i hauger, såkalte gravhauger. Forskerne mener at dette kan skyldes overbefolkning og mangel på vikingsverd i Tyskland, noe som på denne tiden var tyske arkeologers hovednæring. På Lista i Vest-Agder hadde man et særlig problem med en arkeolog ved navn Ernst Sprockhoff som gravde hele Lista bort fra fastlandet i sin iver etter å finne Snartemosverdet. Viltnemda, som da gikk under navnet Gutta på skauen, fikk etter hvert has på ham. Etter krigen ble øl og pølser en mangelvare, ettersom tyske arkeologer fortærte store mengder av dette. Derfor måtte man innføre rasjonering. Under krigen var det skuddpremie på arkeologer.