Bergensbanen

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk

Bergensbanen er en banestrekning som går mellom Oslo S og Bergen. Passasjerer med flyskrekk og en større grad av tålmodighet, kan ekspederes av NSB ved hjelp av denne linjen. Varer blir sendt med CargoNet, men deres tog er atskillig gråere og kjedeligere.

Lego.jpg

Historie[rediger]

I løpet av de hundre årene banen har eksistert, har banen gjennomgått betydelige forandringer. Disse endringene har skjedd gradvis, og har hatt til hensikt å omlegge banen fra jernbane til T-bane. De viktigste endringer oppsummeres i følgende tidslinje:

  • 1909 Bergensbanen åpnes. Første tunnelstasjon (Hallingskeid) er allerede åpnet.
  • 1964. Damplokomotiv fjernes fra banen, og banen blir elektrifisert. Samme år åpnes Ulrikentunnelen, og banen i Bergen by er dermed for det meste lagt i tunnel.
  • 1973. Liertunnelen åpnes, med sine 10 430 meter innebærer dette en betydelig økning i andelen av banen som ligger i tunnel.
  • 1980. Oslotunnelen åpner. Selv om Bergensbanen opprinnelig ankommer Oslo østfra, blir flere og flere av togene overført til Drammensbanen og ført gjennom Oslotunnelen i vest.
  • 1993. Finsetunnelen på 10 300 meter åpnes.
  • 2000. Flere lokomotiv blir faset ut, og erstattet med elektriske motorvogner der omlag halvparten av sitteplassene vender mot kjøreretningen. Omtrent på samme tid finner NSB at T-baner verden over opererer med enhetstakst, istedetfor avstandsbasert prising. Enhetstakst innføres etterhvert på Bergensbanen slik at passasjerer kan reise så langt de vil for kr. 199.
  • 2003. NSB innser at folk ikke bør sove på T-banen og forsøker å legge ned nattogene. Dette blir for drøyt, men en syvendedel av nattogene (natten lørdag-søndag) blir likevel fjernet. De som bruker nattogene skal imidlertid ikke få ligge og sove, men blir kommandert til å sitte. De som likevel ligger beordres til å betale en mulkt på kr. 750, og blir låst inne i en kupe (NSB-språk for isolert glattcelle) for natten.
  • ca. 2006. Langdistanse tog på Bergensbanen får stopp ved den underjordiske stasjonen Nationaltheateret.

I løpet av denne tid kan det også nevnes at stasjonene har blitt i større grad automatisert, og at de fleste er nå ubetjente.

Fremtidsprosjekt[rediger]

Gjenstående tiltak for å fullføre konverteringen er å bygge dobbeltspor, og innførsel av hyppigere avganger. Per idag betjenes linjen av mellom tre og fem tog daglig i hver retning, noe som må betraktes som lite på en T-banelinje. Det finnes imidlertid T-banelinjer i verden med færre avganger enn dette, blant annet Kolsåsbanen i Bærum.

I 2004 ble det fattet vedtak i visse politiske miljøer om at Bergensbanen skal nedlegges.

Kamera.jpg Stop hand.png Denne artikkelen trenger bilder Stop hand.png
Du kan hjelpe til ved å laste opp et bilde og redigere artikkelen.

Hvis ikke vil Wikipedianere tro at artikkelen er fra Wikipedia!