Bjørnstjerne Bjørnson

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk

«Jeg er ikke bra, men Bjørnson er verre!»

- Henrik Ibsen om festingen i ungdomsårene

«Vi hadde tenkt å døpe ham Kaviarstjerne»

- Bjørnson senior om Bjørnstjerne

Bjørnstjerne Bjørnson het han og mange gråt av glede da han ble født. Forfatter var han og vant Nobels litteraturpris i 1920. Kjent som en av De Fire Store er han forsatt.

Bjørnstjerne Bjørnson

En glad gutt[rediger]

Bjørnstjerne het han og gråt da han ble født. Så mye gråt han at han skremte sin far ut av huset og ut i den kalde vinternatt oppdaget Bjørnson senior en ny stor stjerne som blinket og skrek mot ham nesten like ille som det lille guttebarnet. "Den stjernen er skriker jaggu meg like mye mot meg som den guttungen. Den skal fra denne i dag av alltid hete Bjørnstjerne etter det høylytte og irriterende guttebarnet" bestemte far Bjørnson, og sånn ble det. Guttens skriking gikk det bedre med, og han var i det store og hele en glad gutt.

Bjørnstjerne Bjørnson var en glad gutt som holdt konfirmasjonstalen sin da han var elleve.

Over Ævne. Første Stykke[rediger]

Guttungen vokster raskt til. Etter å ha fullført middelskolen i Molde, tok Bjørnstjerne eksamen og studere ved universitetet i Christiania. Der kom han i samme klasse som Jonas Lie, Henrik Ibsen og Aasmund Olavson Vinje. De utgjorde en aktiv og kreativ guttegjeng. Men etter en stund havet Aasmund og Bjørnstjerne i en heftig disputt, og ble egentlig aldri venner igjen. Krangelen endte tilslutt med at Jonas og Henrik tok Bjørnstjernes parti, og Aasmund ble ekskludert av det gode selskap. Oppkomlingen Alexander Kielland snek seg snart inn i og tok raskt Aasmunds plass i kompisgjengen. En gjeng som senere har blitt kjent som De Fire Store. Bjørnson var en kløktig gutt som imponerte på skolen med sitt skarpsyn og snarrådighet. Likevel kom all mange slags fristelser i veien i ungdomsårene for de unge gutten, og kort sagt førte en utaggerende festing sammen med kompisgjengen til Bjørnsons studier og karakterer etterhvert led kraftig.

Maria Stuart i Skottland[rediger]

Bjørnen fra Tynset, som Bjørnstjerne ofte ble kalt, bestemte seg for å skjerpe seg. Han tok seg selv derfor i bjørnenakken og bestemte seg for å flytte til Skottland for å komme på rett kjøl igjen. I Skottland studerte han i resten av ungdomsårene ved Universitet i Glasgow. Her imponerte han også på idrettsbanen, blant annet i den tradisjonelle skotske idretten tømmerstokkasting. Han tok gull i det nasjonale tømmerstokkastemesterkapet i Skottland, og representere Norge under VM i 1858. Forøvrig var Bjørnsjerne også dyktig i andre idretter og han en svært lovende basketspiller, men hele idrettskarrieren fikk en mental bråstopp da Bjørnen kom i skade for å kverke tre personer da han fikk en komplisert kommando på spillet Twister i 1859.

I Skottland møtte han også sin første kjærlighet, Maria Stuart. Deres forhold var dog kun platonisk men de skjønte raskt at de begge delte en indre glød etter å skrive. De oppfordret og utfordret hverandre til å skrive en rekke smaastykker, og de både samarbeidet og konkurrerte i fag som "British grammar" og Understanding William Shakespeare". Likevel, da studietiden var over, flyttet Bjørnstjerne hjem til Norge og han og Maria gled gradvis lengre og lengre fra hverandre.

Synnøve Solbakken[rediger]

I en stor dal kan det være et til alle sider frittliggende høyt sted, som solen bærer stråler på, fra den går opp til den faller. På et slik sted vokste Synnøve Solbakken opp. Hit kom også Bjørnstjerne ved en tilfeldighet når han kom hjem fra Skottland. Her møtte han en denne nye kvinnen som ville bety mye i livet hans. Han debuterte med, og ble sammen med Synnøve Solbakken (ja, hun er i slekt med Ståle). På den tiden gikk ting fort i svingene, og da de skjønte at Synnøve var med barn, var det bare å gifte seg fortere enn svint.

Brude-Slaatten[rediger]

En storslagen fest hvor hele Norges kunsteriske og politiske elite var tilstede markerte giftemålet mellom Bjørstjerne og Synnøv. (Synnøv var døpenavnet hennes, men moren kalte henne Synnøve, og det gjorde derfor alle andre også etter hvert.) Festen har i ettertid stått som en av de store bautaene i festlivet til De Fire Store. Her ble det ikke spart på noe. Champagnen og absinten fløt - dette var virkelig de store bohemers tid. Så vill var festen at en av Bjørnsons mange utenlandske venner som var tilstede, Vincent van Gogh, kappet av seg det ene øret i absintrusen. Andre deltakere som Asbjørnsen og Moe rapportere om en fest de bare kunne gjengi i sine eventyr. Senvirkningene av denne festen kom først for alvor mange år senere da enkelte nasjoner måtte innførte forbud mot omsetning av alkoholholdige drikkevarer på grunn av mangel på alkohol, verst gikk dette ut over Island (Bjørnson var veldig glad i den islandske mjøden).

De Nygifte[rediger]

Som nygifte roet Bjørnstjerne, Synnøve og det lille barnet i magen ned på den harde festingen. Bjørnstjerne fokuserte i stedet på å skrive og produsere bøker og skuespill. I en meget produktiv periode i 1870-årene skapte han en rekke populære bøker og skuespill, deriblant den helsprøe, på grensen til surrealistiske forviklingskomedien "Geografi og Kjærlighet".

Nye Fortællinger[rediger]

Det nye System[rediger]

Skriving tok på etter hvert den også, og Bjørnson følte for en forandring. Han ville prøve seg som teatersjef. I en kort periode satt han derfor som sjef ved teateret i Bergen. Perioden ble kort fordi Bjørnson var alt for radikal for vestlendingene og han møtte stor kritikk i media da han ansatte det vestlendingen oppfattet som bare en helt vanlig sau som teaterinstruktør på Den Nasjonale Scene. Han rakk likevel å sett i gang og innføre flere store forandringer, før han måtte ta sin hatt og gå. Ja faktisk så innførte han så og si et helt nytt system ved teateret. Fra nå av var hele teateret satirisk og samfunnsrefsende på en helt ny måte. I tillegg la Bjørnson om, som en av aller første, hele billettsystemet og bergenserne kunne under Bjørnson og i perioden frem til Krigen kjøpe og reservere billetter til forestillingene på internett.

Bjørnson prøvde seg som operasanger i en tid, men dette er ikke allmenn kjent. Han opptrådte da under artistnavnet Bjørnssong.

Redaktøren[rediger]

Etter å ha blitt skjøvet ut av Den Nasjonale Scene i Bergen gikk Bjørnstjerne over i en mer passiv stilling som redaktør i avisen han grunnla. En avis som i 1904 fikk navnet Dagbladet. Her markerte Bjørnson seg nok en gang som en slugger med sin krasse penneføring og begynte gradvis å involvere seg mer og mer i samfunnsdebatten.

Mellem Slagene[rediger]

Bjørnen fra Tynset vokste etter hvert til å bli en samfunnsengasjert debatant. Som en del av gjengen De Fire Store som ble satt sammen av forlaget Cappelen turnerte han hele landet med en stor reklamekampanje i 1896 under slagordet: "Røking Rædder Liv.".

Som politisk engasjert var det viktig for Bjørnson å argumentere for individets frihet, deriblant retten til å røyke og drikke så mye man ville. Bjørnstjerne grunnla derfor med disse sakene som hjertesaker det første politiske partiet i Norge; Venstre. Han var leder i partiet i fire perioder. Partiet ledes faktisk den dag i dag av en av Bjørnstjernes etterkommere; Lars Sponheim.

Over Ævne. Andre Stykke[rediger]

Den økte deltakelsen i samfunnsdebatten samtidig som penneføringen forsatt var like aktiv og kanskje krassere enn før tok på den etter hvert eldende Bjørnen. Røykingen, drikkingen og særlig den lidenskaplige vininteressen ført likevel Bjørnson ut på de alt for skrå bredder igjen. Det gikk som det måtte gå med når en Bamse treffer bakken; hardt og brutalt. Sladderpressen boltret seg i detaljene.

Når den ny vin blomstrer[rediger]

Da han var som dypest nede og alt så som mørkest ut kom kanskje den endelige store internasjsonale anerkjennelsen i form av en morsemelding fra Sverige: Bjørnson hadde blitt tildelt Nobelprisen i litteratur. Stoltheten og gleden denne prisen førte med seg gjorde at Bjørnson i sine siste år frem til han døde blomstret på nytt og vakrere en noen sinne.


De Fire Store
Bjørnstjerne Bjørnson | Henrik Ibsen | Alexander Kielland | Jonas Lie