Bygdedyr

Fra Ikkepedia

	Denne artikkelen trenger å forbedres
	Denne artikkelen trenger bilder. Du kan gjøre dette ved å laste opp et bilde og redigere artikkelen.

Bygdedyr (criticus infernalis) finnes i Norge spredt rundt omkring, men en av de største flokkene finnes i Gjemnes kommune hvor de livnærer seg i kommunehuset på Batnfjordsøra. Kolonien i Gjemnes synes å være påvirket av den eneste kjente urbane bygdedyrflokk (criticus urbanum) i Norge som er lokalisert i Molde.

I Gjemnes finnes også et betydelig innslag av den sjeldnere arten criticus synsus infernalis. Typisk for bygdedyr er deres skepsis til oppegående mennesker. Når bygdedyr kommer i kontakt med oppegående inntar de forsvarsposisjon: Dypt nedsenket i kontorstoler i møtelokaler lager de konspirasjonstaktikk for å få de oppegående til å senke hen i fortvilelse og dermed måtte sette seg eller legge seg flate. Typisk for bygdedyr er at de er maktsyke og livnærer seg på andres innsats. Et vellykket bygdedyr er et som har fått admininstrativt arbeide innen offentlig forvaltning og kan benytte arbeidstiden til å føre kontroll med andre. Bygdedyr skifter ofte ham når de går utendørs da de ellers ikke viser profil.

Dette skyldes at bygdedyret tilhører samme hovedart som Kontrollene (criticus controllus infernalis). Kontrollene ble sensurert bort fra de norske folkeeventyrsamlingene da småbarn ble så skremt at de ikke ville vokse opp for og utsettes for de. Det kan bevises at det var bygdedyrene som sensurerte folkeeventyrsamlingene for å skjule sin tilhørlighet.

Bygdedyr skremmes ikke av fornuft, men har ved flere anledninger vist at de forrakter den. Underarten, -criticus synus infernalis, - som er overrepresentert i Gjemnes har derfor innført synsing som erstatning for fornuft i saksbehandling.

Bygdedyr har interne maktkamper hvor de forsvarer sitt revir. Det værste et bygdedyr kan komme ut for er å bli forbigått. Da undergraves bygdedyrets maktposisjon og det står i fare for å miste ansikt. Et bygdedyr som har tapt ansikt må vente til et nytt gror ut igjen. Dette kan ta tid da det er posisjon og hevdelse som avgjør grotida.

Gjemnes er så populær blandt bygdedyr at enkelte pendler fra omkringliggende kommuner for å arbeide sammen i et kjent miljø. Disse kalles ofte for criticus pendlus infernalis nullum

Bygdedyr fra Gjemnes arbeider også i nabokomuner i offentlig stilling samtidig som de har verv i Gjemnes kommune. Disse, kjent som criticus infernalis mentorum sørger for at metoder for artens utvikling spredes.

Det er mye som tyder på at mellomleddet mellom Kontrollene og Bygdedyrene var stortingsmannen John Neergaard (1795 - 1885) fra Øre i Gjemnes. I den kjente «Ola-boka» (1830) agiterte han for lokalt selvstyre og regnes som formannskapslovens far. Enkelte hevder derfor med tyngde at Gjemnes kommune er Bygdedyrenes Mekka.

Hvordan, hvor og når bygdedyr forplanter seg er det lovforbud mot å offentliggjøre.

	Denne artikkelen trenger å forbedres
	Denne artikkelen trenger å deles opp i avsnitt og/eller gramatikkontroll. Du kan gjøre dette ved å redigere den.