Christofer Columbus

«Eg er villmarka sin son.»

- Christofer Columbus om seg selv

«Eg har aldri sett så mykje ingenting.»

- Christofer Columbus om Finnmarksvidda

«Kvar kan egentleg huttiheita vere?»

- Christofer Columbus

«Aldri har et menneske hatt så lyst på noe og likevel sløst bort de få mulighetene som bød seg. Han er selve symbolet på at man ikke bør legge lista for høyt.»

- Thorbjørn Jagland om Christofer Columbus ønske om å gi navnet sitt videre til et uoppdaget sted.

Christofer Columbus var en nederlandsk oppdagelsesreisende som levde på begynnelsen av 1500 tallet. Han hadde konstant dårlig tid fordi han måtte oppdage nye steder og nye måter å komme dit på. Han var besatt av å ha sitt navn skrevet i historiebøkene, og gjerne så mange ganger som mulig, derfor kunne han ikke ligge på latsiden. Mest kjent er han for oppdagelsen av Finnmark og grunnleggelsen av byen London.

Oppvekstårene

Christofer vokste opp i Amsterdam og som gutt ble han derfor godt kjent med elementet vann. En gang stormene herjet og havet steg over alle beskyttelser nederlenderne klarte å oppdrive, drev Christofer med en bølge langt innover i landet og mått bruke flere dager på å komme seg hjem etterpå. Foreldrene hans var, selvsagt veldig bekymret, men ikke mindre imponert da han kom helskinnet (nesten) hjem. Dette skjedde da han var 8 år. Faren, Kristian Wilhelm Dennis Ruud Cornelius Marco Unter den Linden Columbus, sammenliknet sønnen sin med de store oppdagelsesfarende på hans samtid. Da skjønte Christofer hva han skulle gjøre i livet.

Som 14 åring måtte han i fengsel for smugling av heroin over landegrensene. Han reiste ofte til Norge og tok med seg billige jenter tilbake.

Da han var 15 år begynte han å studere språk, for bedre å kunne kommunisere med kjente og ukjente folkeslag. Nederlandsk er jo en mix av engelsk, tysk og nynorsk, så han begynte med det kjente og lærte seg disse tre dette året. Siden har han lært seg både samisk, sanskrit, sannskrift, brasiliansk og kroppsspråk. Aller best likte Christofer nynorsk. Derfor ble dette hans offisielle muntlige og skriftlige språk. Nynorskkunnskap var en forutsetning for å få hyre ombord hos ham og alle offentlige uttalelser han gjorde var på nynorsk. Derfor har nok mange gullkorn gått tapt.

I tillegg til språk ble han opplært i geografi. Både i kjent geografi (alt de visste frem til da) og spekulativ geografi (alt de trodde at kanskje osv). Spekulativ geografi var forbeholdt folk som viste egnethet innen sjøfart og ørkenvandring, som hadde kursen klar mot nye nederlandske høyder innen oppdagelser og kolonisering.

Nestenoppdagelsen av Oseania

I 1539 la Christofer en plan om å reise ut fra Emmen i Nederland på en oppdagelsestur til svært sørøstlige områder på verdenskartet, der man trodde at det kanskje var et stort kontinent. Det viste seg at Emmen ligger for langt inn i innlandet til at havnen der kan brukes til å komme ut i Nordsjøen. Etter et par runder rundt i den lokale innsjøen måtte han gi seg. Dessverre for Columbus, reiste Cpt. Jack Sparrow ut fra Brighton på samme tid og oppdagde hele Oseania foran øynene på ham.

Oppdagelsen av Finnmark

Christofer Columbus ved landgangen i Alta

I sinne over å ha mistet Oseania, som han ville ha kalt Columbia, reiste han ut fra Rotterdam i 1544. Han var såpass langt nede etter fiaskoen i Emmen at han hadde tenkt å seile utfor verdenskanten og gjøre slutt på det hele. Da tenkte han at han sikker ikke klarte dette heller, og så for seg at han seilte mot kanten, men kom aldri utfor. "Skulle tru verda er rund" tenkte han. Så slo det ham: "Tenkt om den verkeleg er rund? Eg har ikkje noko å tape!" Så han satte kursen nordover i stedet i håp om å seile rundt jorda og komme til Sydpolen fra den andre sida. Dette var ikkje tenkt på ei gang, og han kunne se for seg historiebøkene allerede. Han møtte imidletid på Arktis og måtte snu pga. kulden. Han gikk i land ved Alta og ville opprette en ny Nederlandsk koloni, men først ville han utforske det nye landet. Midt på vidda, fant han ut at det var for kaldt. Han oppga hele kolonien, og ville prøve å passere Arktis en gang til. Før han gikk fikk han grunnlagt London i hui og hast. Egentlig ville han kalle byen Columbia, men Finnmarksvidda slo Christoffer som en gørrkjedeleg plass (se sitat) og ville ikkje ha sitt navn på denne plassen.

Det sørgelige endeliktet

Christofer Columbus døde en lang og ytterst kjedelig død på en oppdagelsesreise til det indre Amazonas. Han var der i håp om å finne en ukjent sideelv til Amazonas og kalle den for Columbia. I sin iver kom han til å skade en totempæl som stod under vann. Den lokale guden, Quinzalakvatjinn, er kjend i ettertid som guden som kommer og går fra vannet som han vil. De innfødte dyrket denne guden ved å plassere en totempæl der hvor tidevannet kommer og går. Christofer ødela altså en slik, og de innfødte var ikke nådige. Det gikk ikke bedre enn at han måtte gjøre tjeneste som den lokale medisinmannens prøvekanin resten av livet. Øyenvitner sier at han mistet all form for fornuft etter et par prøvesmaker av medsinmannens miksturer. Han snakket ikke lenger nynorsk og lo nesten hele tiden av alt og alle. Han levde hele 30 år uten sin egen personlighet, før han døde i en brennende feber.