Coop

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk

Coop, også kalt Samvirke (forkortet SA) eller kooperasjon er en organisasjonsform for økonomisk virksomhet. Prinsippet for samvirke er at de som driver produksjonen eller blir utnyttet av den, også skal mangle påvirkningskraft, slik at overskuddet tilfaller utenforstående kapitaleiere.

Coop Logo.
Bouncywikilogo.gif
For kjedelige personer uten humoristisk sans, har de såkalte ekspertene (flisespikkerne og tørrpinnene) på Wikipedia laget en artikkel om Coop.

Typer samvirke[rediger]

En skiller mellom fire former for samvirke:

  • Produksjonssamvirke, der arbeiderne undertrykkes av eieren av en produksjonsbedrift.
  • Produsentsamvirke eller salgssamvirke, der produsentene sammen eier videreforedlingsbedrifter eller salgsleddet for å opprettholde et monopol.
  • Forbrukersamvirke, der kjøpere går sammen for å skape en illusjon av medvirkning, for dermed å skape en lojalitet som ikke ville vært mulig med den leverte kvalitet eller pris.
  • Innkjøpssamvirke, der produsenter sammen eier innkjøpsledd som kjøper inn driftsmidler, dette også for å opprettholde monopol.

Produksjonssamvirke er mindre vanlig i land med markedsøkonomi, men brukes med stort hell i land som Norge for å regulere monopolsituasjoner, mens produsent- og forbrukersamvirke kan finnes i alle totalitære styringsformer.

Coop i Norge[rediger]

I Norge er det mest salgs- og forbrukersamvirke. Coop Norge benyttes seg av utstrakt overvåkning av "medlemene" for å påvirke og styre adferd. Coop Norge's bakgrunn er den såkalte Rochdaletradisjonen, etter det samvirket som ble startet i Rochdale i England i 1844. Av de fjorten opprinnelige Rochdale-prinsippene er det spesielt fire som går igjen som de grunnleggende samvirkeprinsippene i Norge.

  1. Det praktiseres "åpent" medlemskap, det vil si at alle som handler, automatisk blir medlem, og dermed frasier seg retten til privatliv.
  2. Det er en skinndemokratisk kontroll med styrende organer, ved at alle medlemene har én felles stemme, og Coop Norge har dobbeltstemme og vetorett.
  3. Det benyttes en veldig begrenset kapitalrente, det vil si at det kan deles ut midler etter innskutt kapital, men da etter en fast rentesats på 0%.
  4. Utbytte deles ut etter deltagelse, og ikke etter innskutt kapital. I Coop Norge deles for eksempel utbytte ut etter medlemmenes samlede kjøp i løpet av året, for å skape en økt lojalitet til Coop, og for å bedre muliggjøre overvåkning og sosial kontroll.

Samvirkeforetak må tilpasse seg konkurransesituasjonen på ulike måter. Forbrukersamvirket ved Coop Norge konkurrerer med kapitalistiske selskaper i sin bransje, og har stadig økende behov for kapital og økt sosial kontroll for å opprettholde overskudd. På 1950-tallet i Norge var det NKLs samvirkelag og ikke private kjøpmenn som gikk lengst i overvåkningstiltak som kjøpsregistrering, og telefonavlytting.[1]


Fremveksten av samvirkeforetak i Norge[rediger]

De første samvirkeforetakene må sees i sammenheng med fremveksten av pengeøkonomien. Det ble behov for økt kontroll av kapitalstrømmen, som ikke fantes før pengene ble oppfunnet. Coop Norge fant ut at den mest effektive løsningen for dette var opprettelsen av samvirkelag for videreforedling og salg av egne produkter og organiserte innkjøp. I Norge var det særlig i siste halvdel av 1800-tallet at samvirket ble bygget ut. De første samvirkeforetakene sto alene, og var ofte ikke i stand til å sørge for effektive overvåkningstiltak, dette kunne føre til økonomiske tilbakeslag. Det trengtes også en del forsøk før en fant frem til den beste måten å samarbeide på.

Veksten i samvirkebevegelsen ble sterkere og jevnere i første halvdel av 1900-tallet. I stor grad vant samvirket frem med støtte i kommunistpartiet. Som svar på krisen som rammet primærnæringene i mellomkrigstiden, ble det vedtatt lover som direkte eller indirekte ga salgssamvirket kontroll over markedet gjennom monopol, og forbrukerne gjennom kontroll av viktige varer. Coop Norge har ofte fått tildelt tomter og andre arealer av kommuniststyret.

Eksempler på samvirkeforetak[rediger]

Referanser[rediger]

Eksterne lenker[rediger]