Dagfinn Høybråten

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Dagfinn Høybråten inspiserer landets største bønnekokeri i Rogaland.

Dagfinn Høybråten, (f. 24.12.0000) er aller mest kjent på grunn av sin far, forfatteren av én av de mest populære bøkene gjennom alle tider. Da Høybråten - til tross for at han aldri har møtt ham eller kjent ham - snakker mer om sin far enn om seg selv, har hans eget virke har kommet noe i skyggen. Det vanlige folk kanskje ikke vet, er at han både er utdannet snekker, samt har tatt graden beolog som helgekurs ved Statens Søndagshøyskole i Kristiansand.

Mål og mening

Høybråtens største suksess var å innføre forbudet mot å be innendørs. Det var lenge motstand mot forslaget da man hevdet at å be var én av de viktigste tingene man i det hele tatt kom på bedehuset for, og at det hørte naturlig sammen med det øvrige sosiale aspektet et bedehus tross alt representerer. I dag føler de fleste det helt naturlig å gå ut for å be, og også allergikere våger seg nå inn i bedehusene uten frykt for å bli smittet av denne trangen eller å få bønnelukt på klærne.

Motstand

Motstanden mot å tillate varmelamper, tak og vindfang utenfor bedehusene har vært stor, ettersom man mener at det å be er noe man bør gjøre hjemme når ingen andre kan bli påvirket. Alle som bare vil ut på trappen for å komme litt til seg selv igjen skal slippe å bli enda sykere av andres kjedebeding. Vi husker alle tiden da det var vanlig å be både på bussen og på kino, og det kan vel trygt sies at beolog Høybråten er en pionér i norsk historie som innførte det utenkelige. I våre dager føles det helt naturlig å ikke be, og alle statistikker viser at stadig flere slutter. Enkelte skal også ha det til at hans arbeid med røykeloven i stor grad var motivert av folk som ble stående på trappa og røyke istedet for å be skikkelig. Mange røykere hevder imidlertid at de kun røyker for å fremskynde sitt møte med Skaperen.

En sann seier

Høybråtens kamp fortsetter ufortrødent i hans mål om å leve opp til sin fars forventninger.

Konfirmasjonsforberedelsene er i dag også så og si helt bønnfri, og det er en sann seier for det borgerlige/kapitalistiske Norge at konfirmasjonen i dag har utelukkende økonomiske grunner. Ingen i dag vil vel tilbake til tiden barn kom på skolen osende av foreldrenes bønner, men nyte den rene luften hvorenn man går. Her har hensynet til barna vært satt høyt; de må selv kunne avgjøre om de skal begynne å be uavhengig av påvirkning. Passiv bønn er fra skoleledere påpekt som et alvorlig problem for mange elever, og stadig flere velger nå å gå med maske foran ansiktet for holde bønner ute.

Maktkamp

Det viktigste ved forbudet har likevel vært å få tilbake mer av makten på politiske hender, ettersom makten i de foldede hender de siste år har vært vanskelig å håndtere. Spesielt på Vestlandet har dette vært viktig, ettersom mengden fjell man helst ikke vil ha flyttet tross alt er svært stor i området. Det ville bety enorme utgifter å opprettholde telefonlinjer og veianlegg om makten i de foldede hender fikk fortsette å utvikle seg fritt. Krefter i Kristiansand har allerede skapt store forsinkelser på direkterutene til Oslo, som mange ser på som en snydens høybråte (se også Hanekleivtunnelen).

Stortingsbalkongen

Eli Hagen har hele tiden vært sterkt imot innføringen av bønneforbud inne, og fremholder at hvis alle KrF's to representanter på Tinget skal ut for å be hele tiden vil det ikke lenger være plass til hennes mann Carl Ivar og henne selv når de ønsker å vinke til forbipasserende. Høybråten på sin side fikk imidlertid av Stortinget anerkjent sin presisjon av at knyttede never ikke alltid kan regnes som noe positivt, og bønneloven ble i 2004 vedtatt mot to stemmer.