Dagfinn Høybråten

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk
Dagfinn Høybråten inspiserer landets største bønnekokeri i Rogaland.

Dagfinn Høybråten, (f. 24.12.0000) er aller mest kjent på grunn av sin far, forfatteren av én av de mest populære bøkene gjennom alle tider. Da Høybråten - til tross for at han aldri har møtt ham eller kjent ham - snakker mer om sin far enn om seg selv, har hans eget virke har kommet noe i skyggen. Det vanlige folk kanskje ikke vet, er at han både er utdannet snekker, samt har tatt graden beolog som helgekurs ved Statens Søndagshøyskole i Kristiansand.

Mål og mening[rediger]

Høybråtens største suksess var å innføre forbudet mot å be innendørs. Det var lenge motstand mot forslaget da man hevdet at å be var én av de viktigste tingene man i det hele tatt kom på bedehuset for, og at det hørte naturlig sammen med det øvrige sosiale aspektet et bedehus tross alt representerer. I dag føler de fleste det helt naturlig å gå ut for å be, og også allergikere våger seg nå inn i bedehusene uten frykt for å bli smittet av denne trangen eller å få bønnelukt på klærne.

Motstand[rediger]

Motstanden mot å tillate varmelamper, tak og vindfang utenfor bedehusene har vært stor, ettersom man mener at det å be er noe man bør gjøre hjemme når ingen andre kan bli påvirket. Alle som bare vil ut på trappen for å komme litt til seg selv igjen skal slippe å bli enda sykere av andres kjedebeding. Vi husker alle tiden da det var vanlig å be både på bussen og på kino, og det kan vel trygt sies at beolog Høybråten er en pionér i norsk historie som innførte det utenkelige. I våre dager føles det helt naturlig å ikke be, og alle statistikker viser at stadig flere slutter. Enkelte skal også ha det til at hans arbeid med røykeloven i stor grad var motivert av folk som ble stående på trappa og røyke istedet for å be skikkelig. Mange røykere hevder imidlertid at de kun røyker for å fremskynde sitt møte med Skaperen.

En sann seier[rediger]

Høybråtens kamp fortsetter ufortrødent i hans mål om å leve opp til sin fars forventninger.

Konfirmasjonsforberedelsene er i dag også så og si helt bønnfri, og det er en sann seier for det borgerlige/kapitalistiske Norge at konfirmasjonen i dag har utelukkende økonomiske grunner. Ingen i dag vil vel tilbake til tiden barn kom på skolen osende av foreldrenes bønner, men nyte den rene luften hvorenn man går. Her har hensynet til barna vært satt høyt; de må selv kunne avgjøre om de skal begynne å be uavhengig av påvirkning. Passiv bønn er fra skoleledere påpekt som et alvorlig problem for mange elever, og stadig flere velger nå å gå med maske foran ansiktet for holde bønner ute.

Maktkamp[rediger]

Det viktigste ved forbudet har likevel vært å få tilbake mer av makten på politiske hender, ettersom makten i de foldede hender de siste år har vært vanskelig å håndtere. Spesielt på Vestlandet har dette vært viktig, ettersom mengden fjell man helst ikke vil ha flyttet tross alt er svært stor i området. Det ville bety enorme utgifter å opprettholde telefonlinjer og veianlegg om makten i de foldede hender fikk fortsette å utvikle seg fritt. Krefter i Kristiansand har allerede skapt store forsinkelser på direkterutene til Oslo, som mange ser på som en snydens høybråte (se også Hanekleivtunnelen).

Stortingsbalkongen[rediger]

Eli Hagen har hele tiden vært sterkt imot innføringen av bønneforbud inne, og fremholder at hvis alle KrF's to representanter på Tinget skal ut for å be hele tiden vil det ikke lenger være plass til hennes mann Carl Ivar og henne selv når de ønsker å vinke til forbipasserende. Høybråten på sin side fikk imidlertid av Stortinget anerkjent sin presisjon av at knyttede never ikke alltid kan regnes som noe positivt, og bønneloven ble i 2004 vedtatt mot to stemmer.