Danglebær

Fra Ikkepedia, det innholdsløse leksikonet
Gå til: navigasjon, søk
Kamera.jpg Stop hand.png Denne artikkelen trenger å forbedres Stop hand.png
Denne artikkelen trenger bilder.
Du kan gjøre dette ved å laste opp et bilde og redigere artikkelen.


Dangelbærplanten er opprinnelig en plante som stammer fra den nordøstlige delen av Asia og grensen til Russland. Den ble først oppdaget i 1739 av den islandske gynekologen Pirk I. Fitta. Fitta og hans medhjelpere oppdaget staudeplanten ved en ren tilfeldighet, da de på oppdrag av på den tiden velstående islandske stat, dannet en ekspedisjon som hadde for hensikt å hente hjem ymse belgvekster. Dette skulle mikses sammen med andre substanser. Heriblandt kraft kokt på flaggermustestikler, værhår fra en lysebrun skogskatt, navlelo mm. Det ryktes at eliksiren skulle gi en ereksjon så hard, at man kunne tilfredstille pingviner og seler i opp til 10 minutt(!). Etter at eliksiren ble gjort kommersielt på det offentlige markedet, ble missbruket utover 1800-tallet et faktum. Det førte igjen til at penis gikk over i en forråtningsprosess og mista som følge av dette forankringen i kroppen og i mange tilfeller ville den regelrett falle av. Det regnes med at en plass mellom 30 og 40% av den mannlige islandske befolkningen lider av "pungutenpikk syndromet" som Dr. Fitta selv navnga lidelsen.

Dangelbæret ble som nevnt oppdaget ved en tilfeldighet. Det var doktorens norske medhjelper, Jon-Ivar "Svett i skåret" Hansen, som etter en uke i det røffe mongolske klimaet begynte å få store smerter fra underlivet. Etter Hansens egene notater fremgår det følgende sitat:

"Men i svarte saaaatan så vondt det gjør på skrukken!!!! Fuck, føles som en stikksag dynka i maursyre ligger å romsterer i g-strengen min". Heldigvis for Hansen, var jo Dr. Fitta en kyndig gynekolog som straks behandlet problemet. Det som ikke var fullt så gunstig for Hansen, var at den lokale høvdingen i Asurgi provinsen, der de befant seg, var homofil og i følge Fitta hadde en penis på størrelse med en valross. Som den svakeste i gruppa, ble det et naturlig valg å ofre Hansen til høvdingen.

Det lykkes imidlertid Fitta og hans medhjelpere å ta en prøve av de underlige bærvekstene som det frotset av i anusen til Hansen. De ble beskrevet som små, smakfulle bær i alle regnbuens farger.


[rediger] Dangelbær som mat

En fordel med dangelbærene var åpenbart at planten bar på de syrlige bærene hele året. Bærene egnet seg godt til sylting og safting. Innen folkemedisinen har det i senere tid vært laget te av ungblader. Dangelbær ble i årenes løp betraktet som en delikatesse på skandinaviske restauranter, og regnes fremdeles som dette mange steder i verden. I Norge er det i dag mest vanlig å spise de rett fra planten, eller at de lagres som undersultetøy eller dangelbærsultetøy som det også blir kalt.


[rediger] Senere tid

Planten ble dyrket frem i analåpningen til polske dverghamstere i perioden frem mot 1915. Etter den fryktede dangelbær pesten i 1920 årene som viste seg å være helt uskyldig, har planten til manges glede slått rot i analåpningen til alle og en hver. Det har ikke lykkes forskere å kartlegge hvordan planten brer seg. Men det er en kjennsgjerning at rikelig med fukt og gjødsling danner ypperlige groforhold for den lille delikatessen. Det er gjort flere forskninger på området med ulik validitet som peker mot at jo mer hår man har i analåpningen, desto større avlinger kan man vente seg.

Personlige verktøy
Vis og manipuler namespaces

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Søsterprosjekter
Praktisk
Del
Verktøy