Den kalde krigen

Fra Ikkepedia, det innholdsløse leksikonet
Gå til: navigasjon, søk

«Merkelig at jeg ikke merka noe...»

- Lars Monsen om Den kalde krigen


«Sorry, i was asleep»

- Putin om hvorfor han ikke var med i den kalde krigen

Den kalde krigen var en maktkamp mellom verdens største maktinnehavere, Nordpolen og Sørpolen. Krigen må for all del ikke forveksles med "Skaldekrigen".


Innhold

[rediger] Parter

Beboerne på Nordpolen( må ikke forveksles med nord i polen) var først og fremst pingviner men også selene og hvalene hjalp mye til, selv om de er fra atlantis. Hvalene ble utryddet i 1935, 5 år etter at krigen startet. etter det bestemte Atlantis seg for å ærklære seg nøytrale, og de sank ned i havet. Siden har de ikke tatt noen side i noen kriger.

Nordpolens president Pingu

sørpolen(må ikke forveksles med sør i polen) bodde det for det meste isbjørner. De var store sterke og i mye større antall enn pingvinene. I tillegg bodde det en håndfull(noen millioner) japaneresørpolen.

Sørpolens president (t.v.) med pølseministeren (t.h.) og kaffesjefen (bak)

På denne måten hadde verden utenfor også blitt dratt in i denne krigen. Japan tok sørpolens side sammen med USU(United States of Usbekistan). På den andre siden sto stormaktene Armenia, San Marino, USA og USB(United States of Brittain). Som alltid, diltet EU og FN etter USA.


[rediger] Starten

Det hadde pågått en stund at de to partene alltid kranglet. Hvem som var kaldest, mest isete, og raskest smeltende var noen temaer de ofte kranglet om. i 1930 braket det løs da 100 000 selvmordsbombe-pingviner angrep Sørpolen.
Dette er en av kamikazefamiliene like før smellet
På denne måten hadde Nordpolen valgt en måte å sloss på. På grunn av alle selvmordsbomberene, som alle synes synd på, ble alle de store landene i vest med på nordpolens side. Dette ble også sett på som hån mot verdens mest kjente kamikaze folk, Japan. Den dagen da pingvinene kom in i sørpolen og sprengte seg selv, ble kalt "D-dagen" (Dagendapingvinenekominnisørpolenogsprengtesegselvifillebiter-dagen). Myndighetene på Sørpolen reagerte sterkt mot denne hendelsen og tredoblet våpenkonstruksjonen. Dette gjorde de i Nordpolen også. Det ble laget over hundre millioner håndvåpen det første året. Grunnen til at så mange ble laget var fordi de ble laget av materialet "is". Dette materialet ble lett ødelagt og da trengte man nye.
Sørpolske soldater etter et vellyket oppdrag

Sørpolen var hardt skadet av det første angrepet, men var raskt klare med et motangrep. Dette motangrepet utslettet alle Nordpolske kolonier på Grønland. Dette var et av verdens største mest langvarige slag. Det ble kalt "Grønlandslaget"

Krigen var igang.


[rediger] Grønlandsslaget

Grønlandsslaget startet som et motangrep fra Sørpolen. Dette slaget fant utrolig nok sted på Grønland! Det blir betraktet som et av de største, mest blodige angrepene noen sinne.

Det hele startet som en reaksjon etter "D-Dagen" som hadde satt sine spor på Sørpolen. Sørpolens regjering startet først med å bare send einn en rekogniseringsgruppe, men presidenten valgte i siste minutt å sende nesten hele styrken på et sjokkangrep. Angrepet var ikke ment på Nordpolen, men på Nordpolens kolonier og militærbaser på Grønland. I tillegg til å mobilisere hele hæren sin, fikk de hjelp fra Japan og USU som var veldig opptimistiske for angrepet. Dette angrepet hadde ikke noen på Nordpolen forventet siden de hadde så store styrker der. Selv om Nordpolen også hadde militærhjelp fra over 5 forskjellige land så var det aller første angrepet så raskt og plettfritt at hele styrken raskt måtte trekke seg nordover. Sørpolen flyttet hele sin arme med båt, ubåt og fly. De brukte mest båter, men flyene ble sendt inn først for å bombe litt. Det tok ikke mer enn et døgn fra de første flyene hadde begynt å bombe, til hele hæren var kommet frem. De første flyene kom frem 29. April 1934.

En uke etter ankomsten satte hæren seg i bevegelse nordover, mens Nordpolen febrilsk prøvde å mobilisere hæren og sende dem til den viktigste kolonien deres, Grønland. Sørpolen og dets alliertes hærer marsjerte nordover med voldsom fart. Men nå var Nordpolske soldater mer klare. Nordpolen kunne selv velge slagmark, og det gjorde de med omhu. De slo seg ned ved "Nordpolplatået", langt nordøst på Grønland. Dette platået var bare is over havet.

Grønland før slaget
Grønland etter slaget

Sørpolens soldater var så nærme at de kunne se Nordpolens baser da Nordpolens tropper angrep uten forvarsel. Alle Nordpolens soldater stormet de lamslåtte Sørpolske soldatene. Så kom det et enormt brak og isen brakk og alle nordpolens soldater falt uti det iskalde vannet og druknet.

«De dukket opp fra alle kanter, men så plutselig knakk isen i to og de forsvant ned mot havbunnen»

- Sørpolsk soldat om hendelsen


Med nesten ingen motstand igjen brukte Sørpolen det neste året på å utrydde all motstand. Hvalene ble utryddet det året(1935)


Det er estimert at omtrent 400 millioner mennesker frøs ihjel under den kalde krigen.


[rediger] Slutten

Etter "Grøndlandsslaget" var det nesten ingen nordpolske soldater igjen og de overga seg. Sørpolen orka ikke mer så det var greit for dem. Uansett hadde Japanerene tatt selvmord og USU var med i Melodi gran prix. Sørpolen dro tilbake til sør og fra den dagen ble den kalde krigen erklært slutt.


«Lang krig, rask slutt»

- Jonas Lie om Den kalde krigen

eo:Malvarma Milito
Personlige verktøy
Vis og manipuler namespaces

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Søsterprosjekter
Praktisk
Del
Verktøy
På andre språk