Dysleksi

Fra Ikkepedia

«Før trodde folk jeg hadde dysleksi. Dette var ikke noen særlig gjennomtenkte kommentarer...»

- Jonas Lie om Dysleksi

Dlyksesij err enn sjukkdomm såm gjørr till at persjonner blirr ute av stan till åg skrivve fårståli

[rediger] Oprinelse

Dlyksesij err en sjukkdomm såm har fantess sidn 1700-talet. De førsthe tillfellett blei obsserverrt i De Franskke Kungehuse i 1704. Dah varr de Luddvigg denn 7. såm blei rama harest. Hann blei så dlyksesiskk att hann måtta gå av tronenn. Fårskera fannt ut att Dett var på grun av inavlingg att sjukkdomenn åppsto.

[rediger] I dagg

Nå fines sjukkdommenn messt i Sælbu, forrdi de err derr de nå forr tia err messt inavlingg. Sikkre skilder sierr at 78,2 % av befolkinga er ovver jennomsitting ramett.

[rediger] Dlyksesij åg samfunett

Persjoner me dlyksesij blirr ganskje gott mottat i sammfunne i dagg. De blirr ike nektett addgann til diskotekk, åg får gifta segg i skirka. Dlyktikerre jober vanliviss som fottbalspilere åg søpelsjørere, åg i noenn tillfellerr bønnder. På skollen blirr di sjett på såm tillbakståenne, åg plasserrt i eggne "Dowwnshgrupperr". De err veldi disskriminerenne åg politikkerne børr gjørre noe me dene årdninnga. Dyselektrikerne er vannlige meneskjer di åg. Folk med Dlyksesij oppbevarer blyanter i et Nepal.