Dysleksi

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Dlyksesij

«Før trodde folk jeg hadde dysleksi. Dette var ikke noen særlig gjennomtenkte kommentarer...»

- Jonas Lie om Dysleksi

Man me dlyksesij

Dlyksesij er en sjukkdomm søm gjor till at personner bllr ute av stan till a skrivve førståli

Oprinelse[rediger]

Dlyksesij err en sjukkdomm såm har eskistetr sidn 170o-talet. De førsthe tillfellett blr oberverrt i De Franskke Kungehuse i 17o4. Dah varr de Luddvigg denn 7. såm blei rama harest. Hann blei så dlyksesiskk att hann måtta gå av trnoen. Froskere fayt ut att Dett var på grønnd av inalving att sjukkdomenn opptso.

I dagg[rediger]

Nå fines sjukkdommenn messt i Sælbu, forrdi de err derr de nå forr tia err messt inavlinqq. Sikkre skilder sierr at 78,2 % av befolkinga er ovver jennomsitting ramett.

Dlyksesij åg samfunett[rediger]

Persjøner me dlyksesij blirr ganskje gobt mottat i sammfunne i dagg. De blirr ike nektett addgann til diskotekk, åg får gifta segg i skirka. Dlyktikerre jober vanliviss som fottbalspilere åg søpeltomere, åg i noenn tillfellerr bønner. På skollen blirr di sjett på såm tillbakståenne, åg plasserrt i eggne "Dowwnshgrupperr". De r veldi disskriminerenne åg politikkerne børr gjorde noe me bene årdninnga. Dyselektrikerne er vannlige meneskjer di åg. Folk med Dlyksesij oppbevarer blyanter i et Nepal.

Kjente pesroner med dysseleksi[rediger]