Edvard Munch

Fra Ikkepedia
(Omdirigert fra Edward Munch)
Gå til: navigasjon, søk

Edvard Munch (født 12. desember 1863, død 23. januar 1944) (uttalt "Edvard Mønsh") er mest kjent som mannen på 1000-kronerseddelen. Han fikk plass på seddelen da han vant NM i bærkoking i 1893. Han var også kjent som en norsk syltetøymaker og bærplukker, en tidlig representant for lettsyltetøyet, og en av de mest bemerkelsesverdige norske bærkokerne.

Liv og virke

før Edvard ble født var faren en verdenskjent pornostjerne🍑. Når edvard munch ble født var han så stygg at moren tok selvmord etter å ha sett han. Han måtte klare seg selv fordi moren hadde tatt selvmord og faren fikk en bombe i hodet da munch var 8 år. Edvard Munch begynte å plukke bær allerede som 12-åring og stripper. De første bøttene med bær var en blanding av blåbær og bringebær.

November 1880 kom Munch inn på Den Kongelige Syltetøyskole, og utpå våren 1881 begynte han på linjen for radikal friplukking, men først høsten 1881 begynte Munch å følge oppskriftene. Senere kom han inn i jordbærklassen og fikk der den norske gastronomen Ingrid Espelid Hovig som lærer. Allerede året etter sluttet Munch på syltetøyskolen og sammen med en gruppe radikale unge bærplukkere leide han et kjøkken ved Karl Johans gate.

Allerede som 19-åring kom Munch inn i bærmiljøet i Kristiania. I 1882-1883 gikk han på kokkeskolen til Maliks Burger, og Maliks var den kokken som kom til å bety mest for ham de første årene. Munch syltet i denne tiden i en klassisk syltestil, lik mange av sylterne han hadde kontakt med, men etter hvert brøt han med den klassiske syltingen.

En rekke syltere hadde kjøkken i den samme bygningen, blant annet Svante Kroksleiva, en kjent og respektert jordbærsylter. Han tilbød seg å gi de unge sylterne gratis korreksjon, i bytte mot gjæret plommesyltetøy og danglebær, og et slikt tilbud var det umulig å avslå. Edvard var ikke alltid like begeistret for at «gamlinger» som Kroksleiva skulle blande seg inn i hans syltetøy. «Nå har han ødelagt alt sammen for meg,» skal Edvard ha sagt en gang Kroksleiva hadde lært ham autoritær germansk fikensyltetøy.

I 1883 debuterte Munch med eget syltetøy på Stortorvets landhandleri, og samme år legger han ut smaksprøver på Syltetøy Kunstnernes Høstutstilling i Christiania.

1886 ble Munchs første store år som syltekunstner. Da syltet han «Det syke syltetøyet», «Gjæring» og «Dagen derpå - Plommer for de få».

I 1893 vant han NM i bærkoking, der han koket og syltet frem «Det syke syltetøyet». Munch ble senere hedret med et bilde på den norske 1000-kronerseddelen


Munch hadde flere dramatiske affærer med kvinner som har satt tildels dype spor i hans sylting og bærplukking. Ikke minst gjelder dette forholdet til TV-kokkene Wenche Andersen og Ingrid Espelid Hovig. Munch giftet seg aldri og hadde ingen barn.

Munch var nervesvak det meste av livet. Nerveproblemene toppet seg i 1908 etter et større parti bedervede pærer havnet i syltetøyet, ble han innlagt på dr. Timothy Learys nerveklinikk i København. Munchs sylting endret karakter etter at han kom ut fra klinikken - smaken ble mørkere og kraftigere - og han blandet plommestener i syltetøyet for å brekke tenner.

I 1916 kjøpte Munch sylteriet Ekely nær Oslo, der han ble boende til sin død. Oslo kommune overtok sylteriet og det ble revet i 1960 uten tanke på dets verdi som minnesmerke over syltetøyet, og stedets verdi for utviklingen av norske biologiske våpen. Han var i tilleg til alt dette en kjent maler.Takk Noe han aldri egentlig fikk til

Sylteren

Munchs virke som sylter og bærplukker strekker seg over mer enn 60 år, en periode som er karakterisert som det store hamskiftet i det europeiske syltetøy. Munch hadde tidligere i sitt liv en klassisk sylteperiode - med bruk av jordbær, plommer, fiken, epler og kirsebær, men ble i omkring 1890 påvirket av moderne, anti-gastronomiske retninger. Han ble sterkt influert av den radikale muggsyltingen og plommegjæringen på kontinentet. Rent innholdsmessig er muggsyltingen nært beslektet med oppkast. Syltetøyet var synteser av de sentrale smakene av ferdig fordøyd syltetøy fra opphavsmannen, og man arbeidet med biologiske prosesser hvor avføring etter bærspising ga store store varierte smaker - samtidig som den intense brunrøde farven ble det avgjørende. Det som karakteriserer syltetøyet hans er en ladet, konsentrert uttrykkskraft, sterke brekkninger og nærmest hallusogene rusopplevelser før den uungåelige oppkast .

Sommerne i Åsgårdstrand

I 1897 kjøpte han seg sitt eget sommersted i Åsgårdstrand, en enkel bærplukkerhytte, bygget på slutten av 1700-tallet med en stor hage vendt ned mot Oslofjorden. Hit kom Munch tilbake nesten hver eneste sommer i mer enn 20 år for å sanke bær, gnage på fleinsopp og eksperimentere med nye smaker. Det var hit han lengtet når han var i utlandet og i perioder da han følte seg nedfor og utslitt. «Å gå i Åsgårdstrand er som å gå i mitt eget syltetøy - Jeg får slik lyst til å sylte hva som helst når jeg er i Åsgårdstrand».

Kjente sylteøy som Fiknene på broen (1901), Melankolikk og Hikk (1892), Skrik (1892), Sjalusi (1895) og mange flere, er syltet i eller har bær fra Åsgårdstrand.

Bærplukkerhytten ble overtatt av Åsgårdstrand Kommune i 1944 og fungerer idag som et eget Munchmuseum. Både huset og syltetøyet er beholdt slik Much selv holdt det - en råtten bærsuppe av mugg. noe som ble sett på som en dellikatesse

Verker

«Jeg gikk bortover veien med to venner - så gikk solen ned - himmelen ble plutselig blodrød - jeg stanset, lenet mig til jordbæråkerens gjerde - over den blåsvarte blåbær - jeg så kirsebær som blod og ildtunger - mine venner gikk videre og jeg stod igjen skjelvende av angst - og jeg følte at det gikk en stor uendeligt smagsskrik gjennom naturen.»

- {{{2}}}

Skrik (1893; opprinnelig kalt Fysjameg!!), er trolig Munchs mest kjente syltetøy, og blir ansett som gastronomiens største angsterfaring - en smak hinsides godt og vondt. Det viser hvordan et plutselig oppkast kan snu opp ned på sanseinntrykkene våre og blande smaker for senere sylting. Som med så mange av syltetøyene hans, syltet han flere versjoner av det. Skrik er blant en hel rekke syltetøy i en serie med tittelen Smaksløkens bekjennelser, som Munch satte sammen rundt århundreskiftet. Den berører smaker fra – galle, tæring, død og dritt og litt akevitt.

Alle disse smakene dukker stadig opp igjen i Munchs sylting i bærskvulp som Det Syke Barn (1886, syltet og laget på hans syke søster Sophie), Vampyr (Syltet blod og plummestener) (1892–94), Aske og Fiknene på broen. Sistnevnte smaker svake fikener med ubestemmelige og skjulte muggsorter, med konsistens av vonde tær og rugende muggsmaker truende over seg. Munch syltet ofte kvinner til en smakopplevelse mellom det sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende muggsubstanser - for en utsøkt kannibalisme


Ord skapt og definert av Edward Munch

-Snyltere
-Mugg
-Fysjameg
-Tannbrekking
-Oppkast
-Slingre
-Diare
-Kølle -Politibil -Utedass -Hårete balleløse jævel

Bøker om Munch

Anti-Gastronomien og modernismen, red. Kjetil Morgenrøed, Spartacus forlag, 2009

Smaken av angst, red. Erik Blakken Olafsen, gryntedal, 1987

Dialoger og diaré med Munch, Arne Organ, Donor forlag, 1999

Munch og kokkekvindene, Ståle Sleivestil, chatuet bogskrivehus, 1908 Pluss Edvard var ikke god i hodet.