Albert Einstein

Fra Ikkepedia

(Omdirigert fra Einstein)
Gå til: navigasjon, søk
Albert Einstein røykte obo ved spesielle anledninger.
Albert Albino das Eine Kleine Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm, Tyskland, død 18. april 1955 i Princeton, New Jersey) var en tyskfødt soveromsfysiker som var født på et tysk soverom, utmerket seg med sin forståelse av Universet og tid-soverommet slik han såg det helt fra fødselen av.

Innhold

[rediger] Oppvekst

Helt fra starten var hans liv preget av tid og soverom. Fødselen hans drog ut i tid, han gikk nemlig 2 uker over normal termin. Mange mødre slet også i denne tiden med å få ut avkommet sitt i tide, som nå. Etter dette tok han ganske enkelt tiden til hjelp for å vokse opp og bli stor. Dette var heller ikke noe nytt, selv i år 1879.

Hans fremste sak videre i livet når han ble stor nok, var utarbeidelsen av relativitetsteorien. Han utviklet også teorien om at tiden og rommet henger nøye sammen med vekkerklokka på soverommet. Han kom fram til matematiske formler som viser at tiden i soverommet og vekkerklokkens masse ikke ville påvirke tidspunktet når vekkingen oppstår.

R_{Wecker} - {\textstyle 1 \over 2}R\,g_{Wecker} = \kappa T_{Wecker}.\,

Einsteins berømte vekkerklokkeformel som engang vekte stor forundring blant datidens storsovere, mens nåtidens gir bare blaffen og sover videre.


[rediger] Einsteins relativitetsteori

Einstein jobbet mye med begrepene tid, soverom og gravitasjon. Dette medvirket at han kom fram til den generelle relativitetsteorien. Den gikk blant annet ut på at

  • Det er relativt lett å legge seg om kvelden.
  • Det er relativt fort gjort å forsove seg.
  • Det er relativt vanskelig å stå opp om morgenen.
  • Det er relativt sterk gravitasjonskraft i senga når man skal stå opp om morgenen.
  • Det er relativt vanskelig å røyke obo i søvne.
  • Det er relativt vanskelig å sovne etter 100 bokser red bull.

Han utarbeidet på grunnlag av dette den legendariske formelen E=mc2 som i all enkelhet betyr: Jo trøttere man sover, dess lengre blir man.

Forklaring:

E=mc2, også kalt massesøvnenergiloven, er en av fysikkens mest kjente lover. Det var Albert Einstein som fant ut denne formelen i 1905 en natt han ikke fikk sove.

  • E er massesøvnenergi (Joule), energi uavhengig av mekanisk energi (sovestillingsenergi og øyebevegelsesenergi). En person som sover har massesøvnenergi bare fordi man sover en masse.
  • m er personens masse (masser av kg)
  • c, en konstant, er soveromslysets hastighet i vakuum (sterk snorking) (299 792 458 m/s).
  • ² betyr at c skal ganges med seg selv én gang (c×c). Hvis en kone eller en dame ligger ved siden er det ikke nødvendig å gange med seg selv, men med dama. Hvis dama ikke vil gange, må man eventuelt prøve å gange med noen andre. Det enkleste er imidlertid å prøve å gange med seg selv. (c2).
Typisk morgensveis på Einstein

[rediger] Gravitasjon og Universet

Albert Eisteins forskning dreidde seg ikke bare om tiden i soverommet, men også tiden man trenger til å se på selve Universet. Han lå ofte med fra-trekte gardiner på soverommet og betraktet stjernehimmelen, mens han røykte obo, og fant ut at det var masse gravitasjon der ute. Han slo også fast at det var store avstander dette var snakk om. Han definerte tiden som en masse med timer, og rommet som en masse med kubikkenheter.

Han slo dette sammen og innførte begrepet tid-rommet. Han slo også fast at lyshastigheten i rommet var konstant, selv om rommet han var i var utidig. Han slo også fast at gravitasjonskraften (dragningen) mot senga vart veldig stor når han følte seg trøtt. Etter all denne slåingen og fastingen, så sies det at han engang likegodt slo istykker vekkerklokken sin i samme slengen.

[rediger] Mangel av tid

Han fant ut i 1906 engang mens han røykte obo, at det var en konstant mangel på tid, noe som han kalte tidsklemma. Som en konsekvens av dette så kom han frem til at tiden er et begrep som kan tjenes og kjøpes, og dermed kan spares og selges. Spart tid kan da settes inn på en tidskonto, der man kan ha oversikt over enhver tid man kan ha til rådighet. Han definerte tids-saldoen som en variabel konstant. Dette kan man lett se ut av denne geniale formelen som Albert Einstein kom fram til:

i\hbar\frac{\partial}{\partial t} \Psi(\mathbf{r},\,t) = -\frac{\hbar^2}{2m}\nabla^2\Psi(\mathbf{r},\,t) + V(\mathbf{r})\Psi(\mathbf{r},\,t)

Hans arbeid med dette tok dessverre alt for mye av hans dyrebare tid, men han klarte i siste liten å fikse litt på formelen sin slik at tiden hans strakk til likevel. Formelen ble nå så bra at han i tillegg fikk solgt noe av den tiden som han fikk tilovers og som han ikke trengte. Han fikk tilogmed ekstra tid til å røyke på oboen sin.

[rediger] Partikkelfysikk

Albert Einstein studerte også partikkelfysikk. Han fikk totalt gjennomslag for teorien om at dess lengre det går før man støvsuger, jo mer støvpartikler blir det.

 \left ( \begin{array}{l} t' \\ \mathbf{r}' \end{array} \right ) =\gamma(\mathbf{v}) \left ( \begin{array}{ll}1 & -\mathbf{v}^T/c^2 \\ -\mathbf{v} & P_{\mathbf{v}}+\alpha_{\mathbf{v}}(I-P_{\mathbf{v}}) \end{array} \right ) \left ( \begin{array}{l} t \\ \mathbf{r} \end{array} \right ),

Som vi ser her, så forklarer denne formelen på en enkel måte hvorfor det blir så mye støvpartikler. Han funderte ofte på dette mens han røykte obo, hvorfor ingen hadde tenkt på dette før.

Gjennombruddet fikk han da han la frem denne oppsiktsvekkende påstanden under en kongress i Wien i 1908:

-- «Partikler påvirkes av lys og tid, men ikke av gravitasjon.» Dette var en hoderystende påstand i disse dager, men han stod på sitt og forklarte dette slik:

  • Støvpartikler synes kun ved lyspåvirkning
  • De svever i luften, og påvirkes ikke av gravitasjon
  • Tiden påvirker mengden av støvpartikler P=T2

I ettertid så viser det seg at denne teorien er helt korrekt, og beviser i stor grad hvilket geni Albert Einstein virkelig var.

Einstein1.jpg

[rediger] Publikasjoner

  • Eine neue Bestimmung der Schlafzimmer. Zürich, 1905. Avhandling om soverommet, tiden og vekkerklokken
  • «Wecker im Schlafzimmer», i Annalen der Physik, bind 17, 1905, s. 891-921.
  • «Universe Wecker schlafen nie?», i Annalen der Physik, bind 18, 1905, s. 639-641.
  • Über die spezielle und allgemeine Relativitätstheorie, 1916. Populærvitenskapelig fremstilling. Norsk utgave: Relativitetsteorien gjelder på soverommet og i ellers i universet. Bokklubben, 2006. ISBN 978-82-525-6177-7. I samme bind: Selvbiografiske notater (Autobiographisches). Første norske utgave av Relativitetsteorien: Gyldendal, 1968
  • Albert Einstein und Mizar. Warum wecker? 1933. Brevveksling. Norsk utgave: Hvorfor vekking?. Mizar forlag, 2003. ISBN 82-8087-008-3
  • Albert Einstein und Ikkepedia. Ikkepedia und Zeit. 1934-.
  • Albert Einstein und Leopold Infeld. The Evolution of Schlafzimmer 1938. Norsk utgave: Fysikken på soverommet. Askehaug, 1938.
  • Mein besonderer Oboe und Rechenschieber. Der Deutschen Mathematiker-Vereinigung und Obo Rauchen, 1949. ISBN 88-8047-018-5
Personlige verktøy
Del denne artikkelen