Elefant

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk

[lenketittel[[Medium:Eksempel.ogg--Mr.zanderfisch (diskusjon) 8. okt. 2015 kl. 10:40 (UTC)


]]]

Potato 2.gif Stop hand transparent.gif "Watcha lookin' at, ya hockeypuck?" Stop hand transparent.gif
Denne artikkelen er så dårlig at den vil bli hjemsøkt av selveste Herr Potethode! For å gi Herr Potethode fred i sjelen sin, kan du skrive om hele artikkelen. Eller i alle fall deler av den.
Vær tøff og GJØR DET !!!
Kamera.jpg Stop hand.png Denne artikkelen trenger å forbedres Stop hand.png
Denne artikkelen trenger bilder.
Du kan gjøre dette ved å laste opp et bilde og redigere artikkelen.


Ele fanter er kule dyr og fine. elefanter har jerne som en potet(Elefantus Snablus) ble oppfunnet i 1934, av den kreative amerikaneren MacGyverog hans venn Michael Peter Tingeling Jackson Pan .. Elefanten er en krysning av en telemarks-ku og en maursluker, og lever av kokosnøtter, kongleblader og polske jordbærplukkere Elefanten er i dag utrydningstruet, på grunn av smittsom snabelkløe.Ingen vet om elefanten kan spise en pote

En elefant er et mutert dyr fra afrika og india som er hiv smittet så det holder. Det som er rart med elefanten er at den har en lang penis i ansiktet".

På grunn av snabelen lurer mange på om elefanten har evne til å nyse, og ja; Elefanter kan absolutt nyse. Ikke bare som en ufrivillig reaksjon som hos mennesker, men også som en form for transport, ettersom nesene/snablene er så lange og bygger opp såpass trykk til å flytte elefanten bakover. Da tørken kommer til midt-afrika, må en store flokker med elefanter nyse seg vestover på let etter oaser og andre vannkilder.

Mange elefanter har også to lange, kraftige støttetenner som vokser ut fra kinnene. Disse tennene, som egentlig er muterte fortenner, er rotløse og vokser i en sabelformet bue som peker ut fra hodet, i retning med snabelen. Asiatiske elefantkuer har ikke ordentlige støttetenner, og hannenes er gjerne mye mindre enn de afrikanske elefantenes. På Sri Lanka er støttetenner relativt sjeldne selv hos hannene; kun ca. ti prosent utvikler dem.

På grunn av dette har elefanter fra Sri Lanka store problemer når de skal lære seg å sykle,og må støtte seg på snabelen for å holde balansen. Likeval har disse tennene gitt inspirasjon til mange kunstnere opp igjennom årene. Blant annet er filmen "rotløs ungdom",fra 1955 av Nicholas Ray og med Natalie Wood og James Dean og Sal Mineu i hovedrollene inspirert av støttetennenes egenskaper.

En teori er at elefantens "femte ben" som dukker opp mellom bakbeina kan være et kjønnsorgan som hjelper dem å holde balansen. Elefanten plukker maten opp fra jorda med penis. Elefanten spiser larver, røklaks, og blod. Av og til så suger elefanten opp vann fra elven (dette gjør den bare når andre elefanter er i nærheten) så har de en konkurranse om hvem som kan sprute lengst. Dette gjør de for og vise hunnene hvem som har best utstyr.


Elefanter og sport[rediger]

Elefantene har sin egen hockeyliga. Den blir kalt Store Svære Feite Dyr med Køller Ligaen.De spiller mot neshorn og giraffer på frosne innsjøer som de lager ved å spille volleyball.

I 999 BC deltok elefant staten Elafantopia i OL de deltok i utfor, hockey(mange døde i kanmpen mot elefantene) og kunstløp. De tok 3 gull i utfor med elefanten Koffi Annan, de tok gull i hockey (fordi de noen av motstanderne overlevde). Det gullet ble senere tatt fra dem fordi i hockey reglene har du ikke lov til å ikke ha en extra kølle mellom beina.

I sommer OL har de særlig hevdet seg i landhockey,volleyball,synkronsvømming og bordtennis. Hest Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Hest Fjordinger på beite Fjordinger på beite Vitenskapelig(e) navn: Equus ferus caballus [Equus caballus] Alt. navn: hest, tamhest, ponni m.m. Artstilhørighet: villhest, hester, upartåede hovdyr Habitat: terrestrisk Utbredelse: hele verden, unntatt Antarktis Raser: Liste over hesteraser Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae). Hesten er et hovdyr som har spilt en betydelig rolle som arbeidskraft og transportmiddel gjennom årtusner.

Innhold [skjul] 1 Beskrivelse 2 Opprinnelse 3 Atferd 4 Typer og raser 4.1 Varmblodshester 4.1.1 Fullblodshester 4.1.2 Halvblodshester 5 Stell og velvære 6 Religion og symbolikk 7 Sykdommer 8 Se også 9 Referanser 10 Eksterne lenker Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hest i galopp Det er fortsatt uklart om tamhesten skal regnes som egen art eller en underart av villhest (E. ferus). Moderne forskning med DNA har imidlertid ført til at flertallet av verdens forskere i dag regner den som en underart (ref. det vitenskaplige navnet (Equus ferus caballus). Tamhesten står derfor ikke oppført på IUCNs rødliste over truede arter.

Hesten er et stort planteetende hovdyr som opprinnelig levde naturlig på steppene i Eurasia, fra Polen til Mongolia. Etter at hesten ble domestisert ble den etter hvert spredt til nesten hele verden av mennesket.[1] Hesten er yngre som tamdyr enn eksempelvis kveg og sauer, som ble temmet for cirka 10 000 år siden. Trolig levde stammoren til alle tamhester så langt tilbake i tid som mellom 130 000 og 160 000 år siden. Ved å følge arvestoffet til mitokondriene i hopper og hvordan dette arvestoffet har endret seg ved små mutasjoner, har forskningen sporet det tilbake til opprinnelsen et sted på det eurasiske kontinent. Det viser genanalyser av moderne hester over store deler av verden.[2] Det tidligste bevis man har for domestisering av hester stammer fra funn gjort i Krasni Yar i Kasakhstan og dateres cirka 7 000 år tilbake i tid. Funnet omfatter hester som kan ha blitt brukt som mat- og melkekilde, snarere enn pakk- og ridedyr.[3]

Hester kjennetegnes av en tønneformet, langstrakt kropp med lange, tynne ekstremiteter som ender opp i hover. Hodet er smalt og langstrakt og sitter på en lang, smal og kraftfull hals som har en karakteristisk kraftig hårkam, såkalt man, som vokser i forlengelsen av ryggkammen og ender opp som en lugg i pannen. Hester har godt syn, men man regner ikke med at de har fargesyn. Arten har store øyne som sitter på hver side av hodet, noe som gir godt vidsyn og gjør at hester lett oppdager bevegelser (en overlevelsesstrategi viktig for villhesten). Øynenes plassering medfører imidlertid at det foran hestens mule er en blindsone, og hesten kan derfor ikke se hva den spiser på nært hold, noe som er grunnen til at de iblant biter i fingrene til personer som mater dem dersom dette ikke gjøres på riktig måte. Hester har også utmerket hørsel. De bevegelige ørene står rett opp på toppen av hodet, på hver sin side av skallen. De beveger seg etter hvor lydene kommer fra, og de er aktive i dyrets kroppsspråk. For eksempel varsler ører som er lagt flatt bakover om at hesten er aggressiv eller føler seg truet. Halen er kort, men har kraftig hårvekst som vokser ned mot hasene på bakbena. Hårveksten kalles tagl og brukes blant annet i produksjonen av fiolinbuer.

Mens urhesten nok var en homogen art med liten variasjon i størrelsen, varierer den domestiserte hesten (tamhesten) så mye at vi deler den inn i raser. De fysisk minste hestene kalles ponnier og har en mankehøyde på under 148 cm, mens vanlige hester kan bli betydelig større. Store hesteraser kan veie mer enn 1 000 kilo, som for eksempel den engelske Shirehesten, mens enkeltindivider kan oppnå en vekt på nærmere 2 000 kg. Den norske fjordhesten regnes blant de eldste hesterasene i verden. Rasen har likhetstrekk med ekte villhest, blant annet den karakteristiske strittende manen som består av stive rett oppovervoksende hår.

Hunnhesten kalles hoppe til hun er omkring fire år gammel, deretter kalles hun merr. Hannhesten kalles hingst eller, dersom den er kastrert, vallak. En hannhest hvor den ene testikkelen befinner seg i bukhulen og den andre i pungen kalles en klapphingst, og en hannhest hvor begge testiklene er i buken kalles en urhingst. Klapphingster, urhingster og vallaker kan ikke kåres på utstillinger. Klapphingster og urhingster brukes derfor normalt ikke i avl. Hester som av aldersmessige årsaker ikke lenger er arbeidsdyktige kalles gjerne øk.

Avkommet kalles føll eller fole det første leveåret.

Hester lever normalt til de blir omkring 20-30 år gamle. Som med hunder blir også fysisk små hester i snitt betydelig eldre enn fysisk store hester, men man vet ikke hvorfor det er slik.[4] Engelskmannen Richard Miller hevder at islandshesten «Tulle» ble hele 57 år gammel.

Det er oppdaget at hesten kan kommunisere med infralyd.[5] Infralyd gir større rekkevidde.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Hester i Bianditzfjellene i Pyreneene, i Navarra i Baskerland, Spania. I bakgrunnen sees Aiakofjellene. Man regner med at hesten nedstammer fra et lite dyr som levde for 60 millioner år siden, som man har gitt navnet Eohippus. Denne skapningen var ikke større enn 40 cm og levde i store sump- og myrområder. Den hadde føtter som lignet på bjørnelabber med fire tær på forbena og tre tær på bakbena. Den hadde noen få stive hår som man og en kort stiv hale. Eohippus var ikke særlig rask, den var en planteeter som stort sett bare spiste spedeblader fra busker og trær som den kunne nå.

Det første pattedyrene på jorda som gikk på én tå kalles pliohippus, og levde for ca. 12 millioner år siden. Den levde på steppene og kunne løpe fort for å unnslippe rovdyrene. Den spiste da gress istede for løv, og var ca. 110 cm – 115 cm høy.

Hesten kan ha blitt domestisert i Ukraina, der det i Dereivka er gjort funn som antyder dette.[6] Disse er imidlertid svært kontroversielle. Lignende funn, datert til omkring 5 500-5 000 år siden, er gjort i Botai i Kasakhstan, men også disse er svært kontroversielle.

I moderne tid har selektiv avl lagt grunnlaget for mange ulike hesteraser. Noen er avlet fram spesielt for kjøring, andre er avlet fram med tanke på riding og som løpshester. I industrilandene blir hesten mest brukt til hestesport, men det finnes fortsatt eksempler på at hesten fortsatt brukes til gårdsdrift. Den blir dessuten brukt som matkilde. I u-landene er det fortsatt vanlig å bruke hester som arbeidskraft, men også disse landene utnyttes hesten som matauk.

Hester lever stort sett i fangenskap, selv om den mongolske przewalskihesten (Equus ferus ssp. przewalskii) fortsatt finnes som villhest i varmere strøk. Også den blir imidlertid brukt som arbeidsdyr og til matauk av mongolene. Også i Australia finner man ville hester, dette som en konsekvens av at kolonistene tok med seg hester fra England. Fordi hester opprinnelig ikke fantes i Australia, men er en innført art, er ville hester mange steder et stort problem, blant annet fordi de forårsaker erosjon.[7]

Tamhesten brukes i dag mest innen turisme og hestesport, som travsport, galopp, sprangridning eller dressurridning, men også innen avl, rideskoler og til hobbybruk. Flere rideskoler tilbyr også såkalt terapiridning til mennesker med ulike fysiske eller psykiske funksjonshemminger.

Atferd[rediger | rediger kilde] Hester er sosiale pattedyr som lever i flokk og regnes som fluktdyr. Flokken kontrolleres av en dominant hingst (stallion), som leder et harem bestående av et antall hunner (hopper) og deres avkom (føll). Mens det er hingsten som forsvarer sitt harem er det alltid en hoppe som leder flokken. Ofte er det den eldste hoppen i flokken. Den eldste hoppen er alltid den som har mest erfaring, for eksempel for hva flokken må flykte fra. Hoppene lever i samme flokken hele livet mens hingstene etter hvert må gi tapt for en yngre hingst. Unghingster som begynner å yppe seg blir fordrevet av lederhingsten. Innad i flokken eksisterer det et internt hierarki, der individene beskytter og tar vare på hverandre. Om en annen hingst skulle forsøke å pare seg med ei hoppe vil flokklederen forsvare sitt harem. Slike kamper mellom hingster kan føre til døden for den ene av dem. Flokklederen vil pare seg med hoppene i flokken, men ikke med hopper som er hans eget avkom.

Typer og raser[rediger | rediger kilde] Dagens hesteraser kan i grove trekk deles inn i to grunnleggende typer: såkalte kaldblods- og varmblodshester. Varmblodshester deles videre inn i fullblods- og halvblodshester. Hestens grunnleggende atferdsmessige, anatomiske og morfologiske egenskaper ligger til grunn for inndelingen. Det skal finnes over 500 hesteraser rundt om i verden, hvorav cirka 100 regnes som vanlige. Tre hesteraser regnes som norske; fjording, nordlandshest/lyngshest og dølahest.

Kaldblodshester er store hesteraser med opprinnelse fra tempererte områder. Dette er typisk hester som er tyngre bygget, og som mangler den edle og lette kroppsbygningen man finner hos varmblodshestene. Eksempler på dette er nordlandshest, fjording, og dølahest. Den største hesterasen er Shirehesten, og den minste er Falabella.

Kaldblodshesten er bygget for kaldt klima, og er derfor godt beskyttet av pels og beskyttelseshår (hovskjegg, man, hale og pannelugg er typisk). Anatomiske detaljer, som blodårer, ligger godt beskyttet av huden. De er nøysomme i kosten og har gjerne et rolig gemytt, slik at energien ikke går til spille. De har dermed bedre sjanse til å holde på varmen.

Varmblodshester[rediger | rediger kilde] Varmblodshesten stammer opprinnelig fra varme strøk og deles gjerne inn i såkalte fullblodshester og halvblodshester. Denne hestetypen er spinklere bygget og har kortere og tynnere pels enn kaldblodshester. Et godt eksempel på en varmblodshest, er en Araber og Connemarahesten.

Fullblodshester[rediger | rediger kilde] De edleste varmblodshestene kalles gjerne fullblodshester. De kjennetegnes med svært tynn pels, lite beskyttelshår, synlige blodårer, høyreist holdning, sterke slanke ben og vekten i hovedsak fordelt på forparten. De mest kjente fullblodsrasene er engelsk fullblod og araberhest. Den engelske fullblodsen brukes hovedsakelig til veddeløp, men den er også en populær sprang- og feltrittshest. I avl brukes den til foredling av andre raser, som for eksempel halvblodshester som hannoveraner og dansk varmblod, og det er flere fullblodshester stambokført i varmblodsstambøker. Ladykiller xx er en av de mest kjente hingstene i varmblodsavl.

Engelsk fullblod regnes som verdens raskeste hesterase, mens fullblods araber skal være den mest utholdende. Disse rasene er stamfedre til de fleste hesterasene rundt om i verden, i og med at menneskene gjennom tidene har vært på jakt etter den raskeste og mest allsidige konkurransehesten. Alle engelsk fullblodshester stammer fra 3 arabiske hingster. Det avles også engelsk fullblods i Norge. Galoppløp i Norge finner sted på Øvrevoll Galoppbane.

Halvblodshester[rediger | rediger kilde] De litt mindre edle varmblodshestene kalles gjerne halvblodshester. Eksemler på slike er holsteiner og hannoveraner. Mange land har egne stambøker for varmblods ridehester, blant annet Norge (norsk varmblod), Danmark (dansk varmblod) og Nederland (KWPN). Varmblodshingster stambokføres i ulike land. Føllets rase bestemmes av landet det fødes i. Varmblods ridehester brukes hovedsakelig til dressur- og sprangridning. Den kan kan også gjøre det bra i feltritt selv om fullblodshesten er sterkere representert i denne grenen. Varmblodstraver er den vanligste varmblodshesten i Norge.

Stell og velvære[rediger | rediger kilde] Question book-new.svg Mangler kilder: Dette avsnittet trenger flere referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet. Hester er beitedyr, og hovedkilden av næringsstoffer er grovfôr fra høy eller beite. De kan konsumere ca 2% til 2,5 % av kroppsvekten sin i tørrfôr hver dag. Noen ganger gis ekstra næringsinnholdig mat, kraftfôr, i tillegg til det som kommer fra grovfôr, særlig når dyret er svært aktiv. Når slik gis bør fagfolk konsulteres, siden det varierer hvor mye hesten trenger basert på vekt alder og aktivitetsnivå.

Hester krever en rikelig tilførsel av rent vann, derfor alltid være tilgjengelig i stall eller på beitet .

Selv om hester er tilpasset å leve ute, krever de ly fra vinden og nedbør, og den vanligste formen er en stall. Hvis hester holdes inne, trenger de daglig mosjon for sin fysiske helse og mentale velvære.

Hester krever rutinemessing hov sjekk og hestesko tilpassing fra en hovslager, vaksiner for å beskytte mot ulike sykdommer og tannundersøkelser fra en veterinær eller en spesialisert heste tannlege. Regelmessig børsting er også viktig for å hjelpe hesten å opprettholde god helse av pels og underliggende hud.

Religion og symbolikk[rediger | rediger kilde] Hester har også blitt brukt som metafor for forskjellige psykologiske fenomener. Den greske filosofen Platon beskrev mennesket som et tospann, med en kusk, som symboliserer fornuften, og to hester, én svart og én hvit. Den svarte hesten står for lyster og begjær, den hvite for mot og vilje. Den hvite lystrer, mens den svarte går sine egne veier. Kusken (fornuften) er overordnet hestene, og den hvite hesten er edlere enn den svarte. Denne lignelsen ble brukt til å beskrive menneskets sjel.[8]

Sykdommer[rediger | rediger kilde] Vanlige sykdommer hos hester er kolikk, forfangenhet, krysslammelse, hesteinfluensa, kverke, hovbyll, mugg og ringorm.

Se også[rediger | rediger kilde] Anatomi på hest og storfe Hestesport Ridning Hesteutstyr omtalt på norsk wikipedia – hestesal – hestesele Stall Kavaleri Hestelort Travsport Ponni Liste over hesteraser Hesteassistert terapi Referanser[rediger | rediger kilde] ^ Sorin, A. 2001. Equus caballus (On-line), Animal Diversity Web. Besøkt 6. september 2009 ^ «Gamleblakken», Forskning.no, 2. februar 2012 ^ K. Kris Hirst. Horse History – Horse History and the Domestication of the Horse. About.com Archaeology. Besøkt 2012-03-18 ^ Miller and Austad. 2006. Growth and aging: why do big dogs die young?. In: Handbook of the Biology of Aging (E. J. Masoro and S. N. Austad, eds.), pp. 512-533. Academic Press: New York. ^ Von Muggenthaler E., Hale P., Conti, R., Johnson, K. (2003) Infrasound from the domestic horse (Equus Caballus): A hypothesis on the role of the guttural pouch in hearing and vocalizing. Presented spring meeting Acoustical Society of America, In preparation. ^ Anthony, David W., D. Telegin & D.R. Brown: «The origin of horseback riding». I: Scientific American 265(6). 1991. ^ FeralFeast – Invasive species Down Under. Lastet ned 02.10.2008. ^ Teigen, Karl Halvor: En psykologihistorie. Fagbokforlaget, 2004. Eksterne lenker[rediger | rediger kilde] Commons Commons: Equus caballus – bilder, video eller lyd Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Equus caballus – detaljert artsinformasjon «Da hesten ikke hadde høver» (om artens utvikling) Hest.no («Der hestefolk møtes») Fyldige artikler, blant annet om «Hästdjuren» («Hestedyr»), fra Nordisk famlijebok fra 1910 (på svensk) Hestemarked.no (Norges største heste-side, kjøp og salg, diskusjonsforum, fakta, og mye mer!) Eksterne baser (Autoritetsdata) GND Kategorier: HesterKjæledyr Navigasjonsmeny Ikke logget innBrukerdiskusjonBidragOpprett kontoLogg innArtikkelDiskusjonLesRedigerRediger kildeVis historikk

Søk Gå Forside Svaksynte Utmerkede artikler Hjelp Siste endringer Prosjekt Stilmanual Skribentportal Underprosjekter Tinget Torget Tilfeldig side Wikipedia Kontakt Wikipedia Donasjoner Wikimedia Norge Verktøy Lenker hit Relaterte endringer Spesialsider Permanent lenke Sideinformasjon Wikidata-element Siter denne siden Skriv ut / eksporter Opprett en bok Last ned som PDF Utskriftsvennlig versjon På andre språk Acèh Адыгэбзэ Afrikaans Alemannisch አማርኛ Ænglisc العربية Aragonés ܐܪܡܝܐ Armãneashti অসমীয়া Asturianu Avañe'ẽ Авар Aymar aru Azərbaycanca تۆرکجه বাংলা Bahasa Banjar Bân-lâm-gú Basa Banyumasan Башҡортса Беларуская Беларуская (тарашкевіца)‎ Български Boarisch བོད་ཡིག Bosanski Brezhoneg Буряад Català Чӑвашла Cebuano Čeština ChiShona Corsu Cymraeg Dansk Deitsch Deutsch Diné bizaad Eesti Ελληνικά Emiliàn e rumagnòl English Эрзянь Español Esperanto Estremeñu Euskara فارسی Fiji Hindi Føroyskt Français Frysk Gaeilge Gaelg Gàidhlig Galego 贛語 ગુજરાતી 客家語/Hak-kâ-ngî Хальмг 한국어 Hawai`i Հայերեն हिन्दी Hrvatski Ido Ilokano Bahasa Indonesia Interlingua Iñupiak Ирон Íslenska Italiano עברית Basa Jawa ಕನ್ನಡ Kapampangan ქართული कॉशुर / کٲشُر Kaszëbsczi Қазақша Kernowek Kinyarwanda Kiswahili Коми Kreyòl ayisyen Kurdî Кырык мары Ladino Лакку Latina Latviešu Lietuvių Ligure Limburgs Lingála Lojban Lumbaart Magyar Македонски Malagasy മലയാളം Malti मराठी مصرى Bahasa Melayu Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄ Мокшень Монгол မြန်မာဘာသာ Nāhuatl Nederlands Nedersaksies नेपाली नेपाल भाषा 日本語 Nordfriisk Norsk nynorsk Nouormand Occitan Олык марий Oʻzbekcha/ўзбекча ਪੰਜਾਬੀ Pälzisch پنجابی پښتو Перем Коми Picard Plattdüütsch Polski Português Română Runa Simi Русиньскый Русский Саха тыла Sámegiella संस्कृतम् Sängö Sardu Scots Seeltersk Shqip Sicilianu Simple English Slovenčina Slovenščina Ślůnski Soomaaliga کوردیی ناوەندی Sranantongo Српски / srpski Srpskohrvatski / српскохрватски Basa Sunda Suomi Svenska Tagalog தமிழ் Татарча/tatarça తెలుగు ไทย Тоҷикӣ ᏣᎳᎩ Tsetsêhestâhese Türkçe Удмурт Українська اردو ئۇيغۇرچە / Uyghurche Vahcuengh Vèneto Vepsän kel’ Tiếng Việt Võro Walon Winaray ייִדיש 粵語 Zazaki Zeêuws Žemaitėška 中文 Тыва дыл Rediger lenker Denne siden ble sist endret 15. jan. 2016 kl. 19:53. Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.

Atlanterhavet[rediger]

Elefante skiller seg fra andre dyr ved at de ikke ligner på paven. Dette har ført til at enkelte trær dyrker elefantene som guder. Denne religionen omtales som elefantreligionen eller Atlanterhavet, og utøverne av religionen kalles for bølger. Disse holder til mellom Europa og Nord- Amerika og i området mellom Sør- Amerika og Afrika. Her har de klart å minske tyngdekraftens innvirkning på båter ved å oppfinne noe som heter vann.

Men i 2008BC kom en naturkatastrofe og rammet Atlanterhavet og elefantene ble drevet på vandring til Australia der de ble krysset med kenguruer og førte til store hull over hele Australia.( Her blir det nå drevet gruvedrift). De lever nå på oasene i Afrika og jungelen i India. Om vintrene har de tidligere ofte flydd til Senja, ikke fordi det er for langt å gå, men for å dykke etter hvaler som de kan bruke som ishockeypucker.

Elefanter og mus[rediger]

Hvis elefanter ser en mus blir de redde og klatrer opp i et tre, hvis denne utflukten resulterer i en parring etterfølger en drektighetsperiode på opptil seks og et halvt minutt før en flymaskin blir født. Flybyggeselskapet Boeing tok konsekvensen av dette ved å si opp en rekke arbeidere, og ansatte mus og elefanter istedet. Dette har ført til en antielefantstemning blandt arbeidere og fagforeninger verden over.Streikene blandes med marsipan og blir til hvaler som elefantene bruker til ishockeypucker.

Elefanter er verdens minste landpattedyr. Bare lus er mindre enn elefanter. Den største elefanten var en kjent forfatter og ishockeyspiller som het elefantuskarianniau og var omtrent like stor som en mus.Elefantuskarianniau ble spist av en katt i 1936.


Viktigheten av elefantbygging[rediger]

Plinius den eldre skrev om elefanten: «Elefantene har noen egenskaper som man ikke engang ser så ofte hos mennesker, nemlig ærlighet, fornuft, rettferdighetssans og respekt for stjernene, solen og månen.»[1]

Derfor og fordi elefanten er utrydningstruet må alle bygge sin egen elefant ellers blir det ikke flere feriturer til Thailand på noen av oss! Elefanter er det dyret med lavest IQ til å med hvis du regner med duer som flyr på vinduer i bygninger.

Slik bygger du din egen elefant[rediger]

Å bygge en elefant er ikke så vanskelig som det høres ut. Med litt trening går det som smurt.

Verktøy man trenger: man trenger den største but pluggen ever

  • Sveiseapparat
  • kraftig porsjon brunost
  • Sirkelsag
  • Hjulvisp
  • voldemorts hår
  • MacGyver
  • Pamela Anderson
  • Michael jordans sko

Kast så dette inn i en søppelbøtte og vips så har du en amokgående elefant!


For å få den perfekte elefanten tilsett gjerne en dæsj med Apple og android.

ps: følgene bivirkninger kan forekomme:

Masse død og pine

Flere små elefanter isteden for en stor

Vandaliserte skoler 😀