Er

Fra Ikkepedia

Er det nå, er det garantert ikke etterpå. Det som var er det ikke lenge, det er enten noen molekyler fra eller til. Denne skiftende og ustabile tilstanden kalles å "være", derav er.

[rediger] Skapelsen

I begynnelsen var bevissthet. Den samme bevisstheten du bruker for å lese. Bevisstheten undret seg. Alt var mørke. Et spørsmål dukket opp: Hvorfor? Tanken spant og bevisstheten konkluderte med at spørsmålet var noe, spørsmålet var til. Dette noe måtte være. Bevisstheten skjønte da at spørsmålet: Hvorfor ... Er (eller var, men fortsatt er, alt ettersom, les videre). Bevisstheten fokuserte lenge på det å være, dette noe, det som er. Etter å ha tenkt seg om flyttet den fokuset tilbake til spørsmålet: Hvorfor er er? Og den så at det var vondt, men også litt godt å undre seg. Da den skulle flytte fokuset tilbake til det å være, er, ble den bevisst veien til noe. Den kunne bare ha fokus ett sted. Altså imellom spørsmålet og vissheten var det en vei til noe. Bevisstheten bestemte seg for at alt gikk til noe. Derfor måtte alt komme fra noe.

Den tenkte tilbake på alt som hadde vært og tok det hele fra begynnelsen:

• Først var det undring: Hvorfor.
• Så var det vissheten: Er.
• Så undret den seg igjen: Hvorfor.
• Til slutt var det veien: Til.

For enkelhetsskyld forkortet bevisstheten det hele ned til disse fire ordene. Det ble grunnsetningen for dette universet.

Hvorfor er hvorfor til?

[rediger] Er i dag - Erre'

Er har utviklet seg til mange bruksområder:

• Erre' du glor på a?
• Erre' lenge til middag?
• Erre' dess å mække!

Og ekstremistvarianten:

• Erre' værre' gud i det høyeste.