Europa

Fra Ikkepedia, det innholdsløse leksikonet
Gå til: navigasjon, søk

«Alle menneskene på denne jord stammer fra Europa»

- Jonas Lie om Europa

«Jeg har vel alltid hatt problemer med å skrive Europa... jeg skrev alltid aurop...»

- George W. Bush om Europa

«Mitt land!»

- Adolf Hitler om Europa

«Nei det landet skal jeg aldri til»

- Mann på gata om Europa

«When shall we three meet again?
In peaceful storm or napalmrain?»

- Shakespeare om Europa


Europa er en geografisk begrep som har blitt oppfunnet av tyskerne. Det betegner en sone hvor det bor inbyggere av mange forskjellige stater, som har mange forskjellige språk og som har bare en egenskap til felles: de vil alle sammen gjelder som en egen stat og i all fall ikke tilhører til denne Europa!

Europa uten grenslinier, et paradis fra mesterhånd - fredful og morsomt: nederst en morsom liten støvel med pompong; over den en stor morsomt grønn areal, mange tusen ytterliggående morsome øyer - et eller annet sted ligger det Andorra! Bare de viktige grenslinier mangler. Ingen peiling hvorfor de mangler - noen har antageligvis glemt å fotografere dem også!


Innhold

[rediger] Historien av Europa

Utsikten til Europa fra Norge.

Europas historie er lang og ustabil som været. Europa har opplevd alt mulig: krig og fred. Kjærlighet og hat. Rikdom og fattigdom. Sykdomer og den taktiske fotballen. Mange vise mennesker har allerede skrevet mange vise bøker om Europas historie. De har mange forskjellige teorier om kontinentens historie og teoriene i bøkerne har bare to ting til felles: det første er befolkningens vilje til å fremheve sitt eget lands selvstendighet og det andre er politikernes utrettelige vilje til å forene nasjonene.
Julius Caesar, Karl den Store, Otto II., Napoléon, Adolf Hitler, Angela Merkel - listen av statsmenn som har prøvd å forene Europa er lang. Og alltid har forsøkene strandet på befolkningen. Ikke noen av nabofolk kunne noen gang forstille seg å være sammen med tyskerne i det samme landet, en forent Europa. Tenk deg også hvorfor det heter Europa eller hvorfor det uttales Au rompa


Jan Banan fant Europa i 2001 med 2 kløner dem seilte fra New York og skulle seile til Chicago for å dra på harrytur dem trodde dem hadde kommet til Chicago men dem var i London der var det fremmede te-folk og Fish and chips-kokker Dem tokk med seg 8 te-folk og 9 Fish and chips kokker tilbake til New York og der mishandlet dem Tefolket og Fish and chips kokkene med å spille basketball og Spise burger i stedet for Fish and chips og endte opp som Noen overvektige Europeere.

[rediger] Statene i Europa

Kart over dagens Europa, legg merke til at Sardinia mangler, grunnet Italias myslykkede plan med å sprenge Spania i lufte.

[rediger] Middeleuropa

Middeleuropa ligger midt i Europa. Selvfølgelig.

[rediger] Tyskland

1945: den tyske generalen Keitel avslutter 20. århundres andere forsøk å forene Europa.

Landet av Derrick'n er den mesthatete land i det hele Europa. Tyskerne er de beste i ingenting, men de tror at de er. Og de forteller dette det hele tiden! Spesielt den tyske måte å spille fotball er velhatet. Hver gang 90 minutter kjedsomhet - kronet av et mål i ekstra tid. Den berømde engelske filosofen Gary Lineker formulert dette slik: "Fotball er når 22 menn springer etter ballen og til slutt vinner tyskerne!".
Når tyskerne ferierer spre de skrekk og avsmak. Dritings ligger store ølmager ved middelhavets strender og hører på kortbølge tyske radiosender med traffikmeldinger hjemmefra. Uansett at tyskerne liker autobahnene uten fartsgrenser, står tyskerne halvparten av livet i bilkøer. Den gjennomsnittlige tysker er født i en bilkø, arbeider i bilen og dør i bilkø.
Men Tyslandet har også noen spennende aspekter: f. eks. oppfinderne. Når nordmenn oppfand ostehøvlen sa tyskerne seg, det kan vi også. Men de klarte det ikke å oppfinde ostehøvlen igjen og dafor oppfand de bilen, romfarten og arbeider- og bondestatene.

[rediger] Frankrike

Frankrike er den bestandige uvenn av Tyskland og Europa. Med århundrevis av kringleri og krangleri er franskmenn den naturlige motvekten av Europas feite koloss. I landet selv konsentrerer alt seg på hovedstaden - Paris - byen av kjærlighet og impresjonistene. Det er mange tårn i Frankrike, og av og til lurer man faktisk på om de bor i tårn der alle sammen. Man skal dog ikke kjimse av Franskmenn, som for øvrig har en veldig artig swhung på snakketøyet sitt (språket)

[rediger] Storbritannia

Storbritannia må ikke forveksles med båten Britannia, da denne har sunket og finnes ikke mere. I Storbritania finner man mange rare folk, og mange kjente folk kommer faktisk fra Storbritannia. Storbritannia ( copy+paste, jekla langt ord å skrive) har en historie som er rik på plyndring, mord, dreping, trening, musikk og film. For å oppsømmere, det er ganske flott å bo der, i forhold til foreksempel Liechtenstein.

[rediger] BeNeLux

[rediger] Belgia

sjokolade?... SJOKOLADE!!!!!

[rediger] Nederland
[rediger] Luxemburg

I 1985 bestemte de tre landene Belgia, Luxemburg og Nederland (må ikke forveksles med Holland) seg for å slå sine pjalter sammen og danne en forkortelse. Siden landene var så små at de knapt er synlige på europartet, ønsket de å opptre i samlet flokk for å bli mer synlige. Resultatet har ikke latt vente på seg: BeNeLux-landene vant finalen i Grand Prix tre år på rad (1991, 1992 og 1997) og fotball-em i 2005.

Presidenten i BeNeLux-landene er Wictor Helgenmann, med belgisk mor, luxemburgsk far og nederlandsk hund.

[rediger] Sørvesteuropa

[rediger] Den vilde Østen

Litauen. Uttales [litt av 'en]. Kalt av andre The Republic of Kaunas Zalgiris. Geografi. Litauen ligger nord over polakker (rett nord over dem) og er kalt "Vest Europa" av det gedigne Russer landet.


Latvia. Uttales [laat via?]. Latvia.jpg Geografi. Latvia ligger tett innad gedigne Russer landet, diktater stat Belorus', Kongeriket Estland, nesten fri Litauen og andre land som de grenser via sjøen.


Estland

[rediger] Sørøsteuropa

Sørøsteuropa er den delen av europa som ligger østenfor sol og vestenfor måne.

[rediger] Skandinavia

-Skandinavia er den delen av Europa hvor de smarte folkene kommer fra. Her driver man med djeveldyrking og drivhus. Norge, Sverige, Danmark, Finland og Sveits er blandt de mest kjente landene innenfor den respektive gruppen, og veldig mange av innbyggerene i denne delen av verden, går med vikinghjelm med horn.

[rediger] Øvrige Stater

Øvrige stater som Massachusseets, Los Angeles og Texas finner du her. Og de statene er oftest de statene folk glemmer ved stortingsvalg i Europarådet. Statene er også svært forskjellig fra resten av Europa, da det kun bor Dverger ( Småfolk) der. Ordet "stige" kommer fra disse øvrige statene, og den mest kjente skuespilleren Jom Tones, kommer fra disse øvrige statene.

[rediger] Fjellstater

[rediger] Østerrike

Østerriket er landet som har flest østers per innbygger. Landet grenser også til Østersjøen, og mennene i landet er kjent for sin harde potens.

[rediger] Sveits

Sveits er landet hvor alle ur og hull kommer fra. Det er ikke like lett å kartlegge hva som kom først, hullene eller urene.

[rediger] Ungarn

Ungarn er det landet som alltid får to poeng fra Tyskland i Melodi Grand Prix, dette fordi Tyskland har dårlig samvittighet siden de alltid vinner med flere poeng. Navnet Ungarn kommer fra da det var en gammel kjerring som satt å strikket. Og så fikk hun noe nytt garn, og det var garn fra en ung sau. Og da brøt hun ut: Ungarn.

[rediger] Øvrige Stater

Det Finnes svært mange øvrige stater i Europa. Det er mange som ennå ikke forstår ordet øvrig i denne sammenheng, men det består av både store og små stater, og kjente og minde ukjente stater.

[rediger] Island

Island sier seg selv, da har man kommet så langt opp på kloden at det er så kaldt at det er is der. Derav navnet Island. Kansje det landet i verden som er kaldest, og hvor innbyggerene er svært glad i is og pølser.

[rediger] Irland

Irland er et land, hvor innbyggerene får sin strøm fra store batterier. Strømmen lages i store generatorer, og blir videresendt til batterier for lagring og distrubusjon. En gang var det et strømbrudd som varte i en måned, slik at polene på batteriet begynte å "irre". Prosessen varte så lenge at hele landet ble dekket i "irr". Og dermed fikk landet navnet: Irland.

[rediger] Albanania

Albania er et sånt land som ingen egentlig har hørt om, eller vet noe om. Men nasjonalretten til Albania, er stekte kongereker i hvit saus.

[rediger] Israel

Israel er et land som alltid får dårlig med poeng i melodi grand prix. Det er fordi de synes ikke det er noe poeng.

[rediger] Lillestater

Det finnes også det vi kaller lillestater i Europa. Det er delt inn i flere kategorier etter hvor lille de er .

[rediger] Abkhasia

Dette er egentlig ikke et land, men en trylleformel som Magica Von Tryll pleier å si til Skrue for å stjele lykketiøringen. Desverre er det ikke alltid det fungerer.

[rediger] Malta

Malta er heller ikke et land, men et uttrykk man bruker når man brygger øl. Har du malta? Ja, da har eg.

[rediger] Vatikan

Vatikanstaten er en plass hvor paven har hytten sin.

[rediger] Monaco

Monaco er ikke et land det heller, men en sjokolade med smak av trøffel. Laget av minde Sjokolade, med lisens fra Faberche.

[rediger] Andorra

Andorra er et land som rimer på gomorra! Derfor er det svært mange i dette landet som egentlig immigrerte hertil ved en feil. Da de bestillte billetter i flyluken, startet de med å si Gomorra! Og fikk feil bilett, og havnet i Andorra. Også kalt for de naknes land.

[rediger] San Marino

San Marino er så lite land, at det nesten ikke går ann. For å lokke turister til San Marino, har landet utpekt nasjonalretten til Pasta, og arrangerer årlig konkurranse i pasta-spising. Engelskmannen David Payview, har tidenes rekord, med 10kg pasta spist på en halvtime, og pastaen var i tillegg ikke gjennomkokt. Puh.

[rediger] Liechtenstein

Liechtenstein er landet hvor den utryddede dyrearten Kwow-fuglen kommer fra. Mange fugletitterer reiser ofte til landet, kun for å oppsøke den truede fuglen, for å lære om dens vanskelige levevilkår, og hvordan den kun parer seg en gang i året. En stor begivenhet, både for fastboende og tilreisende.

[rediger] Færøyene

Færøyene er så utrolig verdenskjente fordi innbyggerne(shakespeare og nabo Jensen) klarte å løse den berømte Sweinsteins ligning:(de mente egentlig at han lignet mer på en stein) 2+2=4650394738549,1. Dette fant de ut ved å dra til Mars og spørre julenissen om han hadde en elefant som kunne løse denne merkelig kompliserte ligningen. Dette prosjektet mislyktes, så de spurte bare norsklæreren.

[rediger] Minoritetene

[rediger] Kurdene

Close
Wiki Loves Monuments: Photograph a monument, help Wikipedia and win!

Europa Portal: Europa «Europa» har flere betydninger.

Europas plassering og utbredelse på jorden

Europaflagget brukes av Europarådet og EU

Politisk kart over Europa

Satellittfoto av Europa Koordinater: 52°N 22°Ø (kart)

Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia, og omfatter omkring 10 millioner km² med ca. 700 millioner innbyggere, hvilket utgjør 6,7 % av landarealet og 10,2 % av folkemengden på Jorden (2009).

Europa grenser mot Nord-Amerika vest for Island og Asorene i Atlanterhavet, og nord for Svalbard og Frans Josefs land i Nordishavet. Gibraltarstredet og Middelhavet danner den sørlige grensen mot Afrika. Grensen mot Asia går ved Dardanellene, Marmarahavet, Bosporos, Svartehavet, Azovhavet, Kuma-Manytsjsenkningen, Det kaspiske hav, Embaelven, Uralfjellene og Karahavet.[1]

Europas territorium fordeler seg på 46 suverene stater som anerkjennes både av hverandre og av De forente nasjoner (FN). Tre av disse statene (Russland, Kasakhstan og Tyrkia) har størstedelen av sitt territorium i Asia, mens fem (Andorra, Liechtenstein, Monaco, San Marino og Vatikanstaten) er såkalte mikrostater med svært lite folketall og areal. I tillegg er det to (Kosovo og Transnistria) de facto selvstyrte europeiske stater som har erklært uavhengighet som ikke anerkjennes av FN.

27 europeiske demokratier er tilsluttet Den europeiske union (EU), et omfattende samarbeide med sitt utspring i perioden etter den annen verdenskrig. Medregnet EUs medlemsstater har Europarådet 47 medlemsland.

Innhold [skjul] 1 Etymologi og begrepshistorie 1.1 Skillet mellom Øst- og Vest-Europa 2 Historie 2.1 Forhistorisk Europa 2.1.1 Paleolittisk 2.1.2 Neolittisk 2.1.3 Bronsealderen 2.2 Jernalderen 2.3 Antikkens Hellas og Romerriket 2.4 Vikingtiden 2.5 Middelalderen 2.6 Svartedauden 2.7 Reformasjonen 2.8 Kolonitiden 2.9 Napoleonskrigene 2.10 Restaurasjonstiden 2.11 Første og andre verdenskrig 2.12 Den russiske revolusjon 2.13 Den kalde krigen 2.14 Den europeiske union 3 Geografi 3.1 Landformer og geologi 3.2 Elver 3.3 Fjell 3.4 Innsjøer 3.5 Øyer 4 Klima 5 Fauna 5.1 Pattedyr 5.2 Reptiler og amfibier 5.3 Fisk 6 Demografi 6.1 Befolkningsutvikling 6.2 Største byer 7 Økonomi 8 Politisk geografi 8.1 Selvstendige land 8.2 Biland 8.3 Oversjøiske områder 8.4 Mikrostater 8.5 Tidligere land 8.6 Organisering 9 Språk 9.1 Indoeuropeiske språk 9.2 Uralske språk 9.3 Tyrkiske språk 9.4 Andre språk 9.5 Alfabet 10 Kultur 10.1 Global innflytelse 10.2 Kunst 10.3 Mat og drikke 10.4 Musikk 10.5 Sport 11 Religion 11.1 Offisielle religioner 12 Se også 13 Referanser 14 Eksterne lenker Etymologi og begrepshistorie

Europa og oksen, av Gustave Moreau, c. 1869 Det greske begrepet Europa har trolig blitt avledet fra de greske ordene eurys (= «bred») og ops (= «ansikt»), hvor ‘bred’ er blitt et beskrivende ord for jorden i seg selv i den (rekonstruerte) urindoeuropeisk religionen. Enkelte språkforskere har derimot antydet at Europa er basert på et semittisk ord som det akkadiske erēbu i betydningen «solnedgang».[2] Sett fra Midtøsten går solen ned over Europa, landene i vest. Likeledes antas det at ordet Asia kan tenkes å komme fra et semittisk ord som det akkadiske asu, «soloppgang».

For den greske geografen Hekataios besto den kjente verden av to verdensdeler: Europa og Asia. Grensen gikk ved Egeerhavet, Azovhavet og Marmarahavet og elva Don. For historieskriveren Herodot var Asia identifisert med det store Perserriket, mens Europa var den Greske sivilisasjon.

Alminnelig bruk av ordet som vanligste betegnelse for det vi i dag oppfatter som Europa, hører til moderne tid. I antikken omtalte man det romerske rike som «Roma» eller «Imperium Romanum». Det fantes da ikke noe geografisk uttrykk som inkluderte riket nord for Middelhavet og som dessuten inkluderte områdene bebodd av germanske og slaviske stammer i Nord- og Øst-Europa.

Ordet spredte seg fra gresk til Europas romanske språk gjennom en berømt myte som ble gjenfortalt i senantikken. I gresk mytologi var Europa en fønikisk prinsesse som ble forført av Zevs i form av en hvit okse og ført til øya Kreta hvor hun fødte Minos, Rhadamantys, og Sarpedon. For Homer var Europé (gresk Ευρωπη) den mytologiske dronning av Kreta, og ikke stedet hun ble ført til. Som andre greske myter er nok denne myten ikke opphavet til ordet Europa i seg selv, men skapt i ettertid for å gi ordet en spennende forhistorie. Senere ble Europa ensbetydende med fastlandet Hellas, og rundt 500 f.Kr. hadde betydningen også begynt å omfatte landene nord for Hellas.

Denne myten er blitt overbrakt av tre av senantikkens historiefortellere: St. Augustin, Isidor av Sevilla og Orosius. Det er usikkert hvor de regnet grensen mellom verdensdelene (orbis terrarum). For Orosius gikk grensen mellom Asia og Europa gjennom elva Don og Azovhavet. Orosius ble kilde for 900-tallets frankiske lærde Richter av St. Rémy som fremstilte verden som tre orbis plaga der Mare Nostrum (Middelhavet) var skillet mellom verdensdelene. Richter regnet flere av folkeslagene som slo seg ned i Europa i Folkevandringstiden for å komme fra Asia. Lombardernes historieskriver Paulus Diaconus (død 797?) regnet lombarderne for å ha flyttet fra øya Scandinavia på grunn av overbefolkning. Det virker som om Scandinavia da ikke ble regnet som en del av Europa. Dette fordi grad av siviliserthet var blitt introdusert som et kriterium for å være en del av «Europa».[3]

I senantikken og middelalderen var det vanligere å skille mellom «Kristenheten» og hedenske områder enn å bruke betegnelsen Europa. Men innen «Kristenheten» begynte begrepet Europa gradvis å få den betydningen det har i dag. Ved å referere til «Europa» i hyllingsdikt til Frankiske konger viste de både at de var lærde og belest i den antikke arven, samtidig som referanser til Kongen som «Europas konge» gav aspirasjoner om fremtidige landerobringer. Om makten ikke strakte seg langt utover Frankerriket, kunne skaldene i det minste smigre kongen med at han var berømt i «hele Europa». I hoffet til Karl den store ble referanser til Europa-begrepet hyppigere. For eksempel priste Catwulf Kong Karl i 775 for å ha blitt utpekt til å bli Europas konge (Regni Europae). Hoffet til Karl den Store brukte imidlertid helst begrepet Imperium Christianum, ikke det geografiske begrepet Europa som betegnelse på sitt rike. Karolingerne oppfattet hovedstaden Aachen som det andre Roma, og sitt rike som Romerrikets gjenkomst i Europa. Det er blitt overlevert flere kilder der Karl omtales som rex, pater Europe (konge, Europas far).[3]

En annen terminologi som i middelalderen ble brukt for å skille det som vi i dag regner som (Vest-)Europa fra verden for øvrig er skillet Oksidenten / Orienten. Oksidenten, av latin Oc + cadere ~ (dit solen) faller ned = Vesten. Oksidenten var da den vestlige kristenhet, som utgjorde mesteparten av Europa.

Lærde kristne på 600-tallet som Isidor av Sevilla regnet ut fra sitt bibelske historiesyn verdens befolkning for å stamme fra Noahs etterkommere: Jafet, Sem, og Kam. Europeerne stammet fra Jafet, derfor hadde folkeslag som frankerne, alemannerne, latinerne og britene alle samme opphav.

Skillet mellom Øst- og Vest-Europa Det begrepsmessige skillet mellom Vest-Europa og Øst-Europa ble introdusert av opplysningsfilosofen Voltaire i en biografi over den svenske kong Karl 12. fra 1731.[4] Dette skillet ble sementert under den kalde krigen, da de østeuropeiske landene ble sovjetiske vasallstater. Etter Berlinmurens fall, ville enkelte gjenopplive uttrykket Østmiddel-Europa for å skape kontinuitet til historien før verdenskrigene. Imidlertid ser det ut til at ordet Sentral-Europa er blitt det hyppigst brukte begrep for å beskrive de eks-kommunistiske statene som ikke var en del av Sovjetunionen.

Historie Utdypende artikkel: Europas historie

Forhistorisk Europa Paleolittisk Homo erectus og neandertalerne slo seg ned i Europa lenge før det moderne mennesket, Homo sapiens sapiens viste seg. De eldste menneskebeinene er funnet i Dmanisi, Georgia, datert 2 000 000 år tilbake. De tidligste spor av det moderne mennesket kan stammes 35 000 år tilbake i tid. Spor etter permanente bosetninger kan dateres til det 7. millenium f. Kr, i Bulgaria, Romania og Hellas.

Neolittisk

Neolittisk Europa Den neolittiske tidsepoken nådde Sentral-Europa i det 6. millenium f.Kr. og Nord-Europa i det 5. og 4. millenium. Det er ingen prehistorisk kultur som dekker hele Europa.

Bronsealderen Utdypende artikkel: Bronsealderen

Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder kobberalderen) og jernalderen. Perioden har fått sitt navn fordi bronse var det mest avanserte materialet man hadde for tilvirkning av redskap, våpen og smykker på den tiden. Bronse er en legering som består av ca. 90 % kobber og 10 % tinn. Den var svært kostbar, og man brukte derfor fortsatt en mengde steinredskaper helt fram til romersk jernalder. (Oppdelingen av oldtiden i tre perioder; stein-, bronse- og jernalder, ble opprinnelig formulert av den danske arkeologen Christian Jürgensen Thomsen.)

Bronsealderen inntreffer til forskjellige tider, avhengig av hvilke steder man snakker om. De eldste kjente bronsegjenstander er fra Midtøsten (Egypt og Mesopotamia) ca. 3500 f.Kr. Herfra brer det seg til Hellas 3200 f.Kr., Øst-Europa 2500 f.Kr., Vest-Europa 2200 f.Kr., Kina 2000 f.Kr., og Skandinavia 1800 f.Kr.

Jernalderen Utdypende artikkel: Jernalderen

Jernalderen er i arkeologien regnet som den tidsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap. I Norge begynte jernalderen fra om lag år 500 f.Kr., men de tidligste sporene av jernutvinning er mye eldre, kanskje så tidlig som år 3000 f.Kr. Det tok bortimot 1000 år fra menneskeheten oppdaget jernutvinning til kunnskapen nådde Norden. Jernalderen begynte på ulike tider på ulike steder i Europa.

I Europa og Asia etterfølger jernalderen bronsealderen, mens den i resten av verden etterfølger steinalderen direkte. Det er vanskelig å tidfeste jernalderen nøyaktig for en enkelt region, men det refererer til den tidsepoken hvor bruken av jern er det mest avanserte metallarbeidet til en sivilisasjon.

Antikkens Hellas og Romerriket Utdypende artikler: Antikkens Hellas og Romerriket


Europa, c. 220 f.Kr. Antikkens Hellas var enerådende og nyskapende innen forskjellige styreformer (det athenske demokrati), filosofi, vitenskap, politikk, sport, teater og musikk. De greske bystatene grunnla flere kolonier ved Svartehavet, Middelhavet, Lilleasia, Sicilia og i Sør-Italia. Den greske verden fikk et grunnskudd ved Peloponneskrigen, og det senere Makedonias ekspansjon i det 4. århundre f.Kr.

Mye av den greske kunnskapen ble assimilert av romerne og spredt utover det europeiske kontinentet. Romerriket hadde sitt sentrum ved Middelhavet, og kontrollerte alle de nærliggende landene rundt havet. Den nordlige grensen var i hovedsak naturlige hindringer, som elvene Rhinen og Donau. Under keiser Trajan, i det andre århundre, nådde riket sitt territorielle høydepunkt, der Storbritannia, Dakia (dagens Romania) og deler av Mesopotamia var inkludert. Keiserrikets første periode, Pax Romana, brakte med seg fred, sivilisasjon, og effektive sentraliserte regjeringer til de underlagte områdene, men i det 3. århundre begynte riket å skrante gjennom en serie av borgerkriger og økonomiske, samt sosiale kriser.

Vikingtiden Utdypende artikkel: Vikingtiden

Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk historie som strekker seg fra siste del av 700-tallet til første del av 1000-tallet.

Middelalderen Utdypende artikkel: Middelalderen

Middelalderen regnes i Europa som tiden mellom 500 og 1500 e.Kr. eller mellom Romerrikets fall og Reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet. Det er også vanlig å anse middelalderen som slutt i 1492, da Columbus ankom Amerika.

Svartedauden Utdypende artikkel: Svartedauden


Kart som viser svartedaudens utbredelse 1347 - 1351 Svartedauden, en byllepest, er den største katastrofen verden har opplevd i fredstid. Italia ble rammet i 1347, og pesten spredte seg videre via handelsveier til andre deler av Europa og det nordlige Afrika og Midtøsten gjennom 1348. Videre spredte den seg til Mesopotamia, Sør-Spania, Nord-Europa (bl.a. Norge) og til sist Russland i 1351. Polen stengte grensene sine, og ble spart for pesten. Island ble delvis spart, siden mannskapene på skip dit stort sett døde før de kom fram. Ca. 1/3 av befolkningen her døde.

Reformasjonen Utdypende artikkel: Reformasjonen

Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther. Reformasjonen spredte seg etter hvert fra Nord-Tyskland til Skandinavia, Sveits og Frankrike. I England oppsto det parallelt en reformasjon basert på politiske hensyn, som etter hvert tok mye av den samme retning som reformasjonen på kontinentet.

Kolonitiden Utdypende artikkel: Europeisk kolonisering

Napoleonskrigene Utdypende artikkel: Napoleonskrigene

Napoleonskrigene utspant seg fra 1800 til 1815 i kjølvannet av den franske revolusjon. Tidsperioden ble fremfor alt preget av kampen mellom Napoléon Bonapartes Frankrike på den ene siden og Storbritannia, de tyske statene og Russland på den andre. Frankrike led det endelige nederlag ved slaget ved Waterloo i 1815.

Restaurasjonstiden Utdypende artikkel: Wienerkongressen

Wienerkongressen ble avholdt fra 1814 til 1815 og hadde som mål å gjenskape maktforholdene i Europa før de 25 år lange revolusjons- og Napoleonskrigene. Kongressen fastslo de politiske grensene som kom til å vedvare til 1914, og slo fast at prinsippet om fyrstesuvereniteten skulle diktere maktforholdene, ikke folkesuvereniteten.

Første og andre verdenskrig Utdypende artikler: Første verdenskrig og Andre verdenskrig

Første verdenskrig er en av de blodigste krigene noensinne utkjempet i Europa. Den varte fra august 1914 til 11. november 1918, og medførte vesentlige endringer av europakartet. Nye stater oppsto etter nasjonalstatsprinsippet; Østerrike-Ungarn forsvant og ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater (mens Tyskland ble omformet fra monarki til republikk.

Andre verdenskrig var den mest omfattende militære konflikt i verdenshistorien, og involverte en stor del av verdens land og ble utkjempet samtidig i flere verdensdeler. Selv om det hadde vært krig i Asia siden 1931; er mest utbredte oppfatning blant faghistorikere og folk flest at andre verdenskrig brøt ut i Europa i 1939, da Tyskland invaderte Polen 1. september med påfølgende krigserklæringer fra Storbritannia og Frankrike.


Politisk kart over Europa 1941-42 Den andre verdenskrig raste frem til 1945, og endte med aksemaktenes totale nederlag. I løpet av krigen hadde hele 60 millioner mennesker mistet livet, noe som gjør andre verdenskrig til historiens blodigste konflikt.


Mot slutten av 1944 var Tyskland hardt presset på alle fronter. Krigen til sjøs var tapt, Øst-Europa var falt i sovjeternes hender, og på vestfronten var de allierte overlegne så vel i luften som på bakken. Den 8. mai 1945 undertegnet Tyskland en betingelsesløs kapitulasjon overfor de allierte, og dagen etter ble dette gjentatt overfor de sovjetiske styrkene.

Den russiske revolusjon Utdypende artikkel: Den russiske revolusjon

Den kalde krigen Utdypende artikkel: Den kalde krigen

Den kalde krigen (1948–1989) var rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom gruppene av nasjoner som praktiserte ulike ideologier og politiske systemer. På den ene siden var Sovjetunionen (U.S.S.R.) og dens allierte, ofte referert til som Øst-blokken. På den andre siden var USA og dens allierte, ofte referert til som Vest-blokken. Man sier gjerne at den kalde krigen endte i 1989, da Berlinmuren falt, eller i 1991, da Sovjetunionen ble oppløst.

Den europeiske union Utdypende artikkel: Den europeiske union

Den europeiske union har trinnvis utviklet seg siden 1953 fra å være et regjeringssamarbeid på avgrensede politiske områder, til å bli en vidtgående statssammenslutning der beslutningskompetanse på flere lovområder er overført til fellesorganene.

Geografi Utdypende artikkel: Europas geografi


Topografisk kart over Europa Geografisk er Europa en del av den større landmassen kjent som Eurasia. Landmassen er sterkt innskåret av bukter og viker, og har følgelig svært lang kystlinje. De mange og varierende høydeforholdene skaper også sterkt varierende klima og mikroklima. En stor mengde halvøyer, øyer og atskilte elvedaler har også skapt meget stor språklig og nasjonal variasjon. Ideen om at Europa er et eget kontinent er derfor ikke universelt godtatt. Noen ikke-europeiske tekster refererer til et Eurasia-kontinent, eller til et europeisk underkontinent, fordi Europa ikke er helt omgitt av sjø. I geologisk forstand er Europa derimot en landplate, som ofte har vært løsrevet fra andre landplater i geologisk tid, avhengig av kontinentaldriften.

Landformer og geologi

Bilde av Volga, Europas lengste elv, som renner igjennom byen Staritsa i Tver oblast i Russland. Bildet ble tatt av Sergej Prokudin-Gorskij i 1912.

Mont Blanc, Vest-Europas høyeste fjell

Regnbue over Ladoga, Europas største innsjø De to største landformene er «hoved-Europa» og Skandinavia i nord, skilt fra hverandre av Østersjøen. Tre mindre halvøyer, Den iberiske halvøy, Italia og Balkan, springer ut i Middelhavet fra sør. Østover vider Europa seg ut inntil grensen mot Asia ved Uralfjellene. Landskapet i Europa varierer mye over relativt små områder. De sørlige områdene består av fjell. Beveger en seg oppover synker terrenget fra de høye Alpene, Pyreneene og Karpatene gjennom høye fjellområder inn til de lave områdene i nord. Høye fjell eksisterer også langs den nordvestlige sjøgrensen, begynnende vest på de britiske øyer, og fortsetter langs hele Norge.

Europas landformer består i tillegg til den generelle beskrivelsen også av en rekke avvik. Underregioner slik som Den iberiske halvøy og Italia har sine egne komplekse geologiske strukturer, på samme måte som «hoved-Europa» også inneholder avvik slik som fjellplatåer, elvedaler og kratre. Island og de britiske øyer har egne geologiske strukturer. De britiske øyer var knyttet til fastlandet, inntil det stigende havnivået etter siste istid adskilte området til en øy for om lag 6 000 år siden.

Europas geologi preges av fire prosesser. Inntil 1 700 millioner år siden dannet det seg stabile grunnfjell («skjold») som har lite geologisk aktivitet. Det dekker store deler av Nord-Europa men stikker bare opp til overflaten i Sverige, Finland og Nordvest-Russland, kjent som det baltiske skjold. Etter grunnfjellstiden var dagens Europa utenom Norden i mange perioder dekket av hav, og det ble avsatt sedimentære bergarter på havbunnen i form av sandstein og skifer. Disse myke, sedimentære lagene dekker store deler av lavlandet i Nord- og Sentral-Europa. For 400 millioner år siden ble en tredje hovedstruktur dannet, da kollisjon med Nord-Amerikas landplate skapte Den kaledonske fjellkjedefolding med oppbygging av nordøstgående foldefjell i Skottland og store deler av Norge. Den fjerde større landskapsdannelsen skjedde for om lag 320 millioner år siden, da Afrika-platen (Gondwanaland) støtte mot Europa fra sør og foldet opp noe lavere fjellområder, i dagens Spania, sørlige Frankrike, sørlige Tyskland, vestre Tsjekkia, Belgia, Wales og sørlige Irland. Disse såkalte hyrceneiske fjellkjedene er høyest i sør nærmest kollisjonssonen, og gradvis lavere når man kommer lenger nord. Ardennene i Belgia er de nordligste.

Elver Europas lengste elv er Volga med 3531 kilometer. Deretter kommer Donau med 2850 kilometer, Ural (2428 km), Dnepr (2290 km), Don (1950 km), Petsjora (1809 km), Kama (1805 km), Oka (1500 km), Belaja (1430 km) og Dnestr (1352 km).

Fjell Europas høyeste fjell:

Elbrus (5642 m) Kaukasus, Russland.[5] Mont Blanc / Monte Bianco (4808 m; med iskappe), grensen Frankrike–Italia, Alpene Dufourspitze (4634 m; Monte Rosa-massivet), grensen Sveits–Italia, Alpene Dom (4545 m), Sveits, Alpene Innsjøer Den største innsjøen er Ladoga i Russland, den nest største er Onega i Russland og den tredje største Vänern i Sverige.

Øyer Den største øya er Storbritannia. Andre store øyer er Island, Irland, Sicilia, Sardinia, Korsika, Kreta, Kypros, Sjælland, Spitsbergen, Novaja Semlja og Mallorca.

Klima Utdypende artikkel: Europas klima

Mesteparten av Europa ligger i vestavindsbeltet. I disse områdene preges klimaet av vandrende lavtrykk, som gir nedbør og ofte sterk vind – og mellomliggende høytrykksrygger, som gir tørt vær. Av og til forsterkes slike høytrykk og blir liggende, og dette kan gi lange perioder med tørt og rolig vær. Europa har like fullt flere ulike klima. Mesteparten har et temperert klima, med nedbør hele året, dog avtagende nedbør østover. Lengst nord i Norden og Russland er klimaet arktisk, mens de høyeste fjellene har et alpint klima. Disse klimaformene kjennes ved at nedbøren kommer som snø mye av året, og enkelte steder har evig snø og is. Områdene lengst sør, og særlig ved Middelhavet, har et subtropisk klima som har fått navnet middelhavsklima. Det kjennes ved lange, varme og tørre somre, og milde og oftest nedbørrike vintre hvor mesteparten av nedbøren kommer som regn selv midtvinters.

Vest-Europa, særlig nær kysten, har et utpreget maritimt klima, med ekstremt milde vintre for breddegraden. Dette skyldes både nærheten til havet, hovedsakelig milde luftstrømmer fra vest og sørvest, og varmt havvann pga. Golfstrømmen. Til gjengjeld er somrene kjølige i disse strøkene, men ikke kjøligere enn at klimaet som helhet blir usedvanlig mildt. Disse områdene får rikelig med nedbør, særlig der hvor luften presses opp mot høye fjell som på Vestlandet og den skotske vestkysten. Mot øst blir klimaet mer kontinentalt – med kjøligere vintre, noe varmere somre, og stort sett med avtagende nedbør. Fjellkjedene skaper store variasjoner i nedbøren avhengig av hvorvidt et område ligger på losiden eller lesiden av fjellene. I Norge er dette særlig markert på begge sider av Jotunheimen, hvor Brekke i Sogn på vestsiden får over 3000 mm årlig mens de tørreste strøkene på østsiden får under 300 mm. Nord–sør-gående fjellkjeder, som Alpene og Kaukasus, skaper også betydelig klimaskiller ved at områdene på sørsiden beskyttes mot kald luft fra nordlig kant.

Fauna

Mammuter ble utryddet fra Europa før den yngre steinalderen Dyregeografisk tilhører Europa Palearktis. Istiden, så vel som menneskets sameksistens med dyrene, har hatt mye å si for Europas fauna. Hos mange dyregrupper avtar artsmangfoldet mot nord og oppover mot høyfjellet – typiske eksempler er reptiler, amfibier, flaggermus og svært mange insektgrupper. Dette skyldes dels at det er mer krevende å tilpasse seg et kaldere klima, dels at mange arter ble utryddet under siste istid og ikke har klart å gjenerobre det tapte. Fjellkjeder og andre barrierer bidrar til det siste.

Pattedyr I store deler av Europa er mange av de største artene utryddet. Mammuter og urokser ble utryddet allerede før den yngre steinalderen; senere ble også løven utryddet. Mens to av Europas største rovdyr, ulv og brunbjørn, fantes i store deler av Europa, er de nå på grunn av avskoging og jakt utryddet i mesteparten av verdensdelen. I middelalderen ble brunbjørnenes naturlige habitat begrenset til utilgjengelige strøk med tilstrekkelig skogdekke. I dag lever brunbjørnen primært kun i Balkan-områdene, Skandinavia, Finland og Russland. Ellers er den utryddet, eller i beste fall sjelden. I tillegg til dette finnes isbjørn, Europas største rovdyr, på Svalbard. Ulv finnes i Sverige, Norge (svært få), Finland, i Øst-Europa inkl. Balkan, i tillegg til en meget liten bestand i Spania.

Blant kattedyr er gaupe og europeisk villkatt vidt utbredt i Europa, selv om gaupa er utryddet mange steder. Av hundedyr er rødreven svært vanlig; sjakalen forekommer i sør. Mår, røyskatt, snømus og sobel er mårdyr som forekommer naturlig i mye av Europa; minken er innført fra Nord-Amerika og er svært vanlig enkelte steder.

Av de store planteeterne er elgen er vidt utbredt i nordlige strøk, mens visenten (europeisk bison) er blitt sjelden og finnes bare i Øst-Europa. Moskusfeet er innført til Norge og finnes i og ved Dovrefjell. Villsvinet, alteteren fremfor noen blant Europas store pattedyr, er vanlig mange steder og har også spredt seg fordi dyr har rømt fra fangenskap.

Hvaler er godt representert langs Europas kyster, men mange arter er sterkt desimert pga. hvalfangsten, delfiner også fordi de ofte går seg fast og omkommer i garn og nøter.

Reptiler og amfibier Reptiler og amfibier forekommer overalt i Europa unntatt i arktiske og høyalpine strøk, men med flest arter i sør.

Fisk Europa har en rik fiskefauna, men mange bestander har gått tilbake eller blitt helt utryddet pga. overfiske og/eller forurensninger, bl.a. sur nedbør. Langs norskekysten og i Norskehavet drives noen av verdens største fiskerier. Middelhavet og atlanterhavskysten sør for Kanalen er mer artsrike, da en rekke arter har en sørlig utbredelse. Bestandene er imidlertid mindre. En rekke arter – f.eks. makrell, ansjos og torsk – har de siste tiår skjøvet utbredelsesområdene nordover. Dette antas å skyldes global oppvarming, i tillegg til at saltvannsfisk som lever pelagisk gjerne har stor evne til å forflytte seg og spre seg. Brugden, verdens nest største fisk (hvalhaien er større, men mangler i Europa), hører hjemme i europeiske farvann fra Nordkapp til Middelhavet, men bestanden er avtagende, og arten regnes som sårbar.[6]

Typisk for ferskvannsfaunaen, særlig i Sentral- og Øst-Europas lavtliggende vassdrag, er de mange artene av karpefisk (litt av denne artsrikdommen finnes også lengst sørøst i Norge – f.eks. i Øyeren, Vannsjø og nedre Glomma). Mange av disse finnes bare i Europa; noen også i Asia. Flere karpefisk, deriblant karpen (som er innført fra Asia), har spredt seg ved menneskenes hjelp ved at de ble satt ut i klosterdammer for å tjene som mat i fastetiden. Også bygging av kanaler har gjort det lettere for enkelte fersksvannfisk å spre seg. I slekt med karpefiskene er mallen, Europas største rene ferskvannsfisk, som finnes i Øst- og Sentral-Europa inkl. Sør-Sverige og Sør-Finland. En annen viktig gruppe, laksefiskene, er mest utbredt i nordlige strøk og i vassdragenes øvre løp – dels fordi en del arter foretrekker kjølig vann, dels fordi laksefisk er følsomme for forurensninger (f.eks. sur nedbør) og eutrofiering.

Sjødyr er også en viktig del av den europeiske faunaen. Viktige dyr som lever i europeiske vann er plankton, bløtdyr, pigghuder, krabber, reker, blekksprut, samt ulike fisker, delfiner og hvaler.

Demografi Befolkningsutvikling

Befolkningsutvikling i Europa i 2006

Nåværende befolkning i de europeiske landene I 1900 utgjorde Europas andel av verdens befolkning ca. 25 %. I år 2000 var dette sunket til 13 %. Ifølge FNs befolkningsprognoser vil dette reduseres til 7 % i 2050 (se tabell under).

I 2005 var Europas befolkning 728 millioner eller 11 % av verdens befolkning, mot 500 millioner etter andre verdenskrig. FN anslår at Europas folketall når toppen i løpet av de første 10-årene etter 2000, og deretter vil falle.

Merk at alle disse tallene inkluderer den asiatiske delen av Russland og ekskluderer de europeiske deler av Kasakhstan og Tyrkia (Russland er klassifisert av FN som en europeisk stat, de to sistnevnte som asiatiske stater).

År Befolkning i tusen (middels variant)[trenger referanse] Høy variant Lav variant 1950 548 194 1960 605 201 1970 656 666 1980 693 170 1990 721 322 2000 728 501 2005 731 087 2010 730 478 736 830 724 107 2020 722 060 749 011 694 786 2030 706 908 754 357 659 381 2040 687 244 762 864 617 036 2050 664 183 777 168 566 034 Historisk, nåværende og estimert fremtidig folketall ifølge UNPP, 2004 Revisjon:

Største byer Europas største byområder (urban agglomerations), folketall i 2009 (Kilde: CIA The World Factbook)[7]:

Moskva, Russland 10 523 000 Paris, Frankrike 10 410 000 Istanbul, Tyrkia 10 378 000 London, Storbritannia 8 615 000 Madrid, Spania 5 762 000 Barcelona, Spania 5 029 000 Sankt Petersburg, Russland 4 575 000 Berlin, Tyskland 3 438 000 Roma, Italia 3 357 000 Athen, Hellas 3 252 000 Milano, Italia 2 962 000 Lisboa, Portugal 2 808 000 Kiev, Ukraina 2 779 000 Birmingham, Storbritannia 2 296 000 Napoli, Italia 2 270 000 Manchester, Storbritannia 2 247 000 Økonomi I 2012 var Europas samlede nominelle bruttonasjonalprodukt 23% av verdens totale verdiskapning. Europa har også rundt en tredjedel av verdens økonomiske eiendeler. EU er verdens største økonomiske område, og 18 av 28 medlemstater har euroen som sin felles valuta. Fem av verdens topp ti største økonomier er i Europa: Tyskland (5), Storbritannia (6), Russland (7), Frankrike (8), og Italia (10).

Internt i Europa er det store forskjeller i inntekt i de forskjellige landene. I 2012 var årlig BNP pr. innbygger lavest i Moldova med 3,424 USD, mens Monaco var høyest med 132,177 USD. BNP per innbygger i Norge i 2012 var 65,640 USD, og er det høyeste i Europa blant land med mer enn en million innbyggere.

Kapitalismen har vært det ledende økonomiske systemet i Europa siden slutten av føydalismen. Den industrielle revolusjonen startet i Storbritannia på slutten av det 18. århundre, og i løpet av det 19. århundre ble Vest-Europa industrialisert. Denne utviklingen ble avbrutt av første verdenskrig, men Europa kom tilbake i mellomkrigstiden og var på høyde med USA. Etter dette ble mange industrier i Europa igjen nedbrutt, denne gang av andre verdenskrig. På 50-tallet var Storbritannia og Italia preget av økonomisk ruin og nedgangstider, mens Vest-Tyskland, Frankrike, og senere Spania kom seg rakst tilbake med vekst og modernisering. De landene som hadde et fritt marked fikk mye støtte fra USA i form av Marshallplanen. Disse landene i vest samarbeidet godt, og fokuserte på å bygge opp Vest-Tyskland, som passerte Storbritannia som Europas største økonomi. Store deler av sentral- og øst-Europa var en del av Sovjetunionens økonomiske samarbeidsorganisasjon, COMECON. Landene i øst ble skadelidende økonomisk som følge av Sovjetunionens styre og den kalde krigen.


Berlinmurens fall i 1989. Etter Sovjetunionens fall i 1991 begynte de tidligere sosialistiske statene i øst å gå over til det kapitalistiske systemet. Noen land, som Polen, Ungarn, og Slovenia gjorde dette relativt hurtig, mens land som Ukraina og Russland fremdeles er i overgangsfasen. Berlinmurens fall og med det sammenslåingen av Vest- og Øst-Tyskland førte til at Vest slet økonomisk da de måtte bygge opp store deler av infrastrukturen i Øst. Rundt millenniumsskiftet dominerte EU økonomien i Europa, og i 1999 dannet 12 av de 15 medlemslandene Eurosonen, og skiftet med det ut sin lokale valuta til fordel for den felles valutaen euro. De tre landene i EU som valgte å ikke gå over til euro var Storbritannia, Danmark, og Sverige.

I tredje kvartal i 2008 gikk eurosonen inn i sin første resesjon. Finanskrisen som hadde startet i USA spredde seg raskt til Europa, som så gikk inn i Eurokrisen. I begynnelsen av 2010 oppstod det stor frykt da det viste seg at enkelte land i Europa kanskje ikke var i stand til å betjene utenlandsgjelden sin. Dette gjaldt spesielt Irland, Spania, Portugal, og Hellas. Og i 2012 ble sistnevnte erklært konkurs. På dette tidspunktet var arbeidsledigheten i EU 10.3%, og ungdomsarbeidsledigheten på 22,4% i snitt. På tross av dette er Europa fortsatt en økonomisk supermakt.

Politisk geografi Selvstendige land Listen inkluderer de 44 statene som klassifiseres som europeiske stater av FN og som anerkjennes av FN. Estimert folketall i juli 2014 og landareal (ferskvann og territorialfarvann ikke medregnet). Statene er listet i en rekkefølge basert på rangering utifra folketallet. Kilde: CIA The World Factbook[8]:

Selvstendige europeiske stater (Kilde: FN) Landareal km² Innbyggere 2014 Hovedstad Russland Russland1 16 377 742 142 470 272 Moskva Tyskland Tyskland 348 672 80 996 685 Berlin Frankrike Frankrike2 549 970 64 036 000 Paris Storbritannia Storbritannia3 241 930 63 742 977 London Italia Italia 294 140 61 680 122 Roma Spania Spania4 498 980 47 737 941 Madrid Ukraina Ukraina 579 330 44 291 413 Kiev Polen Polen 304 255 38 346 279 Warszawa Romania Romania 229 891 21 729 871 Bucureşti Nederland Nederland5 33 893 16 877 351 Amsterdam Portugal Portugal6 91 470 10 813 834 Lisboa Hellas Hellas 130 647 10 775 557 Athen Tsjekkia Tsjekkia 77 247 10 627 448 Praha Belgia Belgia 30 278 10 449 361 Brussel Ungarn Ungarn 89 608 9 919 128 Budapest Sverige Sverige 410 335 9 723 809 Stockholm Hviterussland Hviterussland 202 900 9 608 058 Minsk Serbia Serbia7 88 361 9 068 967 Beograd Østerrike Østerrike 82 445 8 223 062 Wien Sveits Sveits 39 997 8 061 516 Bern Bulgaria Bulgaria 108 489 6 924 716 Sofia Danmark Danmark8 42 434 5 569 077 København Slovakia Slovakia 48 105 5 443 583 Bratislava Finland Finland 303 815 5 268 799 Helsingfors Norge Norge9 304 282 5 147 792 Oslo Irland Irland 68 883 4 832 765 Dublin Kroatia Kroatia 55 974 4 470 534 Zagreb Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 51 187 3 871 643 Sarajevo Moldova Moldova10 32 891 3 583 288 Chișinău Litauen Litauen 62 680 3 505 738 Vilnius Albania Albania 27 398 3 020 209 Tirana Latvia Latvia 62 249 2 165 165 Riga Republikken Makedonia Makedonia 25 433 2 091 719 Skopje Slovenia Slovenia 20 151 1 988 292 Ljubljana Estland Estland 42 388 1 257 921 Tallinn Montenegro Montenegro 13 452 650 036 Podgorica Luxembourg Luxembourg 2 586 520 672 Luxembourg Malta Malta 316 412 655 Valletta Island Island 100 250 317 351 Reykjavík Andorra Andorra 468 85 458 Andorra la Vella Liechtenstein Liechtenstein 160 37 313 Vaduz San Marino San Marino 61 32 742 San Marino Monaco Monaco 2 30 508 Monaco Vatikanstaten Vatikanstaten 0,4 842 Vatikanstaten Andre områder: Jersey Jersey 116 96 513 Tilhører Storbritannia Man Man 572 86 866 Tilhører Storbritannia Guernsey Guernsey 78 65 849 Tilhører Storbritannia Færøyene Færøyene 1 393 49 947 Tilhører Danmark Gibraltar Gibraltar 7 29 185 Tilhører Storbritannia Norge Svalbard og Jan Mayen 62 422 1 872 Tilhører Norge

1Tall for hele Russland i juli 2014. (Europeisk Russland har ca 90 mill. innb. og 3 701 500 km², Sibir ca 37 mill. innb. og 13 083 100 km², Nord-Kaukasia ca 15 mill. innb. og 251 050 km² inkl. ferskvann. Tall for januar 2013.)[9]. 2Inkluderer kun France métropolitaine (den europeiske del av Frankrike). Tall for juni 2014[10]. 3Inkluderer kun England, Skottland, Wales og Nord-Irland, ikke avhengige områder. 4Inkluderer Kanariøyene i Atlanterhavet og besittelsene Ceuta og Melila på kysten av Nord-Afrika. 5Inkluderer ikke Aruba, Curaçao, Sint Maarten, Bonaire, Saba og Sint Eustatius i Karibien. 6Inkluderer Asorene og Madeira i Atlanterhavet. 7Inkluderer Kosovo, som er de facto uavhengig fra Serbia men ikke anerkjent av FN. 8Inkluderer ikke Færøyene og Grønland. 9Inkluderer ikke Svalbard og Jan Mayen. 10Inkluderer Transnistria, som er de facto uavhengig fra Moldova men ikke anerkjent av FN. I tillegg er det to asiatiske stater som har mindre deler av sitt territorium i Europa. Det gjelder Tyrkias områder vest for Dardanellene, Marmarahavet og Bosporos (Øst-Trakia) og Kasakhstans områder vest for Embaelven eller Uralelven avhengig av hvor man trekker grensen mellom Europa og Asia. For øvrig er den asiatiske staten Kypros sterkt politisk og kulturelt integrert i Europa, blant annet ved at flertallet av befolkningen er gresk og at landet er medlem av EU.

Biland Kanaløyene (Britiske kronbesittelser i Hertugdømmet Normandie) Man (Britisk kronbesittelse i Irskesjøen) Oversjøiske områder Færøyene (Oversjøisk del av Det danske Riksfellesskap i det nordlige Atlanterhavet) Gibraltar (Britisk oversjøisk territorium på sørkysten av den iberiske halvøy) Svalbard og Jan Mayen (Norske besittelser i Arktis). Mikrostater Av de 44 statene som er klassifisert av FN som europeiske stater, regnes noen som mikrostater fordi de har en svært liten befolkning kombinert med et svært lite areal. Det gjelder Andorra, Liechtenstein, Malta, Monaco, San Marino og Vatikanstaten.

Tidligere land Utdypende artikkel: Tidligere land i Europa

Jugoslavia Jugoslavia (1918–2001) Sovjetunionen Sovjetunionen (1922–1991) Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia (1918-1993) Østerrike-Ungarn Østerrike-Ungarn (1867–1918) Øst-Tyskland Øst-Tyskland (1945–1989) Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro (2003–2006) Organisering

Kart som viser Den Europeiske Union (EU) i Europa Samtidig som «Europa» (EU) internasjonalt ofte oppfattes som en enhet er de fleste landene i virkeligheten ganske ulikt organisert:

Alle land i Europa, unntatt Hviterussland og Vatikanstaten, er medlemmer av Europarådet. Av dagens 44 land var 15 ikke selvstendige i 1990, mens 29 land var det. 32 land er republikker, mens 12 er monarkier. 29 europeiske land (pluss Kypros) er tilsluttet EØS-avtalen. 27 europeiske land (pluss Kypros) er medlemmer av EU, 1 er offisielt kandidatland (Makedonia), 4 har annonsert at søknader om medlemskap vil bli sendt innen utgangen av 2009 (Albania, Bosnia og Hercegovina, Montenegro og Serbia), Ytterligere 2 europeiske land (Ukraina og Moldova) har inngått partnerskap med EU med sikte på fremtidig medlemskap. Sveits og 3 mikrostater (Andorra, Monaco og San Marino) har særavtaler med EU. 25 land er tilsluttet Schengen-traktaten. 23 europeiske land er medlemmer av NATO. 19 land benytter euro som sin valuta. 10 land er medlem av EU, Schengensamarbeidet og Europarådet samtidig som euro er deres nasjonale myntenhet. 4 land er EFTA-medlemmer. Land Flagg EU/EFTA Euro Schengen Europarådet NATO Albania Albania Europarådet Andorra Andorra Euro Europarådet Belgia Belgia EU Euro Europass Europarådet NATO Bosnia og Hercegovina Bosnia-Hercegovina Europarådet Bulgaria Bulgaria EU Europarådet NATO Danmark Danmark EU 1 Europass Europarådet NATO Estland Estland EU Euro Europass Europarådet NATO Finland Finland EU Euro Europass Europarådet Frankrike Frankrike EU Euro Europass Europarådet NATO Hellas Hellas EU Euro Europass Europarådet NATO Hviterussland Hviterussland Island Island EFTA Europass Europarådet NATO Irland Irland EU Euro Europarådet Italia Italia EU Euro Europass Europarådet NATO Kroatia Kroatia EU Europarådet Latvia Latvia EU Europass Europarådet NATO Liechtenstein Liechtenstein EFTA Europarådet Litauen Litauen EU Europass Europarådet NATO Luxembourg Luxembourg EU Euro Europass Europarådet NATO Makedonia Makedonia Europarådet Malta Malta EU Euro Europass Europarådet Moldova Moldova Europarådet Monaco Monaco Euro Europass Europarådet Montenegro Montenegro Euro Europarådet Nederland Nederland EU Euro Europass Europarådet NATO Norge Norge EFTA Europass 3 Europarådet NATO Polen Polen EU Europass Europarådet NATO Portugal Portugal EU Euro Europass Europarådet NATO Romania Romania EU Europarådet NATO Russland2 Russland Europarådet San Marino San Marino Euro Europarådet Serbia Serbia Europarådet Slovakia Slovakia EU Euro Europass Europarådet NATO Slovenia Slovenia EU Euro Europass Europarådet NATO Spania Spania EU Euro Europass Europarådet NATO Storbritannia Storbritannia EU Europarådet NATO Sveits Sveits EFTA Europarådet Sverige Sverige EU Europass Europarådet Tsjekkia Tsjekkia EU Europass Europarådet NATO Tyrkia2 Tyrkia Europarådet NATO Tyskland Tyskland EU Euro Europass 3 Europarådet NATO Ukraina Ukraina Europarådet Ungarn Ungarn EU Europass Europarådet NATO Vatikanstaten Vatikanstaten Euro Østerrike Østerrike EU Euro Europass Europarådet 1Færøyene er ikke medlem av EU 2Ligger kun delvis i Europa 3Helgoland og Svalbard er ikke medlem av Schengen . Språk Mer enn 90 prosent av Europas innbyggere snakker språk som tilhører den indoeuropeiske språkfamilien, men det finnes også språk som hører til andre språkfamilier. Blant de indoeuropeiske er de slaviske, germanske og romanske språkgruppene mest utbredt.

Indoeuropeiske språk Utdypende artikkel: Indoeuropeiske språk

Albansk er offisielt språk i Albania, Kosovo og Makedonia.

De baltiske språkene litauisk og latvisk snakkes i Litauen og Latvia.

De germanske språkene blir i hovedsak snakket av ca. 206 millioner mennesker i Nordvest-Europa og i noen deler av Sentral-Europa. Tysk snakkes i Tyskland og Østerrike, i tysktalende deler av Sveits, Belgia og Luxembourg, i Liechtenstein og i Sør-Tirol (i Italia). Engelsk snakkes i Storbritannia og Irland, samt Malta og den britiske kolonien Gibraltar. Nederlandsk snakkes i Nederland og Flandern (i Belgia), og frisisk snakkes nord i Nederland. I Norden snakkes det dansk i Danmark, færøysk på Færøyene, islandsk på Island, norsk i Norge og svensk i Sverige og i de svenskspråklige delene av Finland.

Gresk er offisielt språk i Hellas.

Betegnelsen keltiske språk ble opprinnelig kun brukt for å beskrive de gæliske språkene i Irland. Uttrykket brukes nå også om språkene som snakkes i Skottland og Wales. Keltisk Europa betegner området der de keltiske språkene snakkes eller tidligere ble snakket. De keltiske nasjonene er Irland, Skottland, Wales, Cornwall, Isle of Man og Bretagne. Alle disse landene snakker eller snakket keltiske språk, og deler derfor fortsatt den keltiske kulturen.

Noen ganger tas også Galicia og Asturias (spanske regioner) med i de keltiske områdene, selv om keltisk språk døde ut for over 1000 år siden der. England inkluderes av og til også, selv om Englands keltiske språk døde ut i det 18. århundre i Devon.

De romanske språkene stammer alle fra Latin og blir i Europa hovedsakelig snakket av ca. 210 millioner mennesker i Sørvest-Europa og i deler av Øst-Europa. Fransk snakkes i Frankrike, Luxembourg, Monaco, Romandie (i Sveits), Vallonia og Brussel (i Belgia), på Jersey og Guernsey samt i Valle d'Aosta (i Italia). Italiensk snakkes i Italia, San Marino og Ticino (i Sveits). Spansk og katalansk snakkes i Spania og Andorra, galisisk i Galicia (i Spania), rumensk i Moldova og Romania, portugisisk i Portugal, og retoromansk i deler av Sveits..

De slaviske språkene blir i hovedsak snakket av ca. 230 millioner mennesker i Sentral-, Øst- og Sørøst-Europa. Dette inkluderer Hviterussland, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Makedonia, Montenegro, Polen, Russland, Serbia, Slovakia, Slovenia og Ukraina, i tillegg til betydelige minoriteter i Estland, Latvia, Litauen og Moldova.


Europa linguistic

Europa regional culture

Europa history; 1000. Uralske språk Utdypende artikkel: Uralske språk

De uralske språkene er delt inn i flere undergrupper. Finsk-ugriske språk snakkes i Norge, Sverige, Finland, Estland og europeiske deler av Russland, mens ugriske språk snakkes i Ungarn og sibirske deler av Russland. Disse språkene tilhører ikke den indo-europeiske språkgruppe.

Tyrkiske språk Utdypende artikkel: Tyrkiske språk

I den europeiske delen av Tyrkia er tyrkisk, som tilhører de tyrkiske språk, offisielt språk. Dette språk snakkes også av minoriteter i nabolandene, spesielt i Bulgaria. Andre tyrkiske språk som gagausisk og tatarisk er minoritetsspråk i ulike deler av østre og sørøstre Europa.

Totalt sett snakkes de tyrkiske språkene i Tyrkia, Aserbajdsjan, det ikke-anerkjente området Nord-Kypros, deler av Bulgaria, deler av Hellas, deler av Romania, deler av Makedonia, deler av Moldova, deler av Russland, deler av Ukraina og deler av Kaukasus.

Andre språk Baskisk, som snakkes i den nordlige delen av Spania og sørvestlige Frankrike, er et isolert språk uten noen kjente slektninger. Maltesisk er det eneste semittiske språket som er offisielt i et europeisk land. Kalmykisk, som snakkes ved Europas østre grense nær Volga, er det eneste mongolske språket i Europa. I tillegg snakkes det i dag mange ulike språk fra ulike språkfamilier av personer som har innvandret til verdensdelen i den senere tid.

Alfabet Det vanligste alfabetet i Europa er det latinske alfabet, etterfulgt av det kyrilliske alfabet som benyttes i Russland, Hviterussland, Ukraina, Bulgaria, Serbia, Montenegro og Makedonia, samt det greske alfabetet.

Kultur Utdypende artikkel: Europeisk kultur

Global innflytelse Europeisk kolonisering Europeisk innflytelse i Afghanistan Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling Kunst Utdypende artikkel: Europeisk kunst

Mat og drikke Utdypende artikkel: Europeisk mat og drikke

Musikk Utdypende artikkel: Europeisk musikk

Sport Utdypende artikkel: Europeisk sport

Religion

Kartet viser befolkningsflertallets religionstilhørighet i ulike deler av Europa og områdene rundt. Katolsk kristendom i blått, protestantisk kristendom i lilla, ortodoks kristendom i rødt, islam i grønt, buddhisme i oransje. På grunn av store folkevandringer praktiseres de aller fleste kjente religioner i større eller mindre grad i Europa. Mest utbredt er:

Romersk katolisisme: Land og områder med en betydelig katolsk populasjon er Portugal, Spania, Frankrike, Belgia, sør-Nederland, Irland, Skottland, Nord-Irland, sør-Tyskland, sør-Sveits, Italia, Malta, Østerrike, Ungarn, Slovenia, Kroatia, de kroatiske delene av Bosnia-Hercegovina, Slovakia, Tsjekkia, Polen, vest-Ukraina, Romania, Latgaleregionen i Latvia, og Litauen. Det er også store katolske minoriteter i England og Wales. Protestantisme: Land og områder med en betydelig protestantisk populasjon er Norge, Island, Sverige, Finland, Estland, Latvia, Storbritannia, Danmark, Tyskland, Nederland og Sveits. Det er betydelige minoriteter i Frankrike, Tsjekkia, Ungarn, og Irland og også små minoriteter i de fleste andre europeiske land. Ortodoks kristendom: Land og områder med en betydelig ortodoks populasjon er Albania, Armenia, Hviterussland, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria,Kypros, Finland (Karelia), Georgia, Hellas, Republikken Makedonia, Moldova, Montenegro, Romania, Russland, Serbia, Ukraina. Islam: Land og områder med en betydelig muslimsk populasjon er Albania, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Republikken Makedonia, Hellas, ikke-anerkjente Nord-Kypros og Kosovo, Montenegro, flere republikker av Russland, Krim i Ukraina, Kasakhstan, Tyrkia, Aserbajdsjan og Georgia. I tillegg identifiserer 5 % av EU-innbyggerne seg som muslimer (pr. 2005), med mange muslimske immigranter i Tyskland, Storbritannia, Benelux, Sverige og Frankrike. Andre religioner praktiseres også i Europa, om enn i mindre grad:

Jødedom, hovedsakelig i Frankrike, Storbritannia og Russland. Hinduisme, hovedsakelig bland indiske immigranter i Storbritannia. Buddhisme, tynt spredt i Vest-Europa og i Kalmykia, Russland Rekonstrusjonisme, tradisjoner og tro spredt i mange land. Rastafari, samfunn i Storbritannia, Frankrike, Spania, Portugal, Italia og diverse andre steder. Sikhisme og Jainisme, begge hovedsakelig bland indiske immigranter i Storbritannia. Voodoo, hovedsakelig blant svarte karibiske etterkommere fra slaveriets tid og vest-afrikanske immigranter i Storbritannia og Frankrike. Tradisjonelle afrikanske religioner (inkluderer Muti), hovedsakelig i Storbritannia og Frankrike. Flere millioner europeere tilhører ingen religion eller de er ateister eller agnostikere. De største andelen ikke-religiøse (i prosent av innbyggertallet) finnes i Sverige, Tsjekkia og Frankrike, i tillegg til at de fleste tidligere kommunistiske land har en betydelig andel ikke-religiøse innbyggere.

Offisielle religioner Flere europeiske land har offisielt privilegerte religioner, slik som

Liechtenstein, Malta, Monaco, Vatikanet (katolsk); Hellas (ortodoks) Danmark, Island, Norge og Sverige (luthersk). England (den anglikanske kirke) I Sveits er noen av kantonene (regionene) offisielt katolske, andre reformerte protestanter. Noen sveitsiske landsbyer har faktisk navnet på deres religion skrevet på byskiltet i tillegg til bynavnet. I Georgia har den georgiske ortodokse kirke en spesiell privilegert status. I Finland er både den finske ortodokse kirke og den finske lutherske kirke status som statskirker. Skottland har Presbyterianismen som nasjonal kirke, men den er ikke lenger offisiell. I Sverige er den lutherske kirke nasjonal, men ikke lenger offisiell.

Russland anerkjenner både den øst-ortodokse, den islamske, den buddhistiske og den jødiske tro som offisielle. I de tre russiske delstatene Kalmykia, Buryatia og Tuva er buddhismen offisiell religion.

Frankrike, Tyrkia og Aserbajdsjan er offisielt sekulære.

Se også Liste over stater Den europeiske union Europeisk geopark Europeisk historie Verdensarven i Europa Liste over hovedsteder i Europa Referanser ^ Encyclopedia Britannica: Europe ^ Ernest Klein: A comprehensive Etymological dictionary of the English Language, 1966 ^ a b Leyser, Karl J. (1992): «Concepts of Europe in the Early and High Middle Ages» i: Past and Present, No. 137, The Cultural and Political Construction of Europe. (Nov. 1992), s. 25-47 ^ Wolff, Larry (1994): Inventing Eastern Europe Stanford UP ^ Det finnes to forskjellige konvensjoner på hvor grensen mellom Europa og Asia ligger. Elbrus blir derfor tilordnet Europa eller Asia avhengig av hvilken konvensjon som blir lagt til grunn. Ingen av disse konvensjonene er offisielle, og dersom Elbrus blir sett som europeisk, er det Europas høyeste fjell. ^ http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/4292/0 ^ CIA The World Factbook ^ CIA The World Factbook ^ Gehovie global statistics: Russia ^ Institut national de statistique et des études économiques: Bulletin statistique - Démographie - Population au début du mois - France métropolitaine Eksterne lenker Wikinews-logo-no.png Wikinytt har nyheter relatert til Europa. Commons Commons: Europe – bilder, video eller lyd [skjul] Land og biland i Europa Selvstendige stater Abkhasia1,5 · Albania · Andorra · Armenia2 · Aserbajdsjan1 · Belgia · Bosnia-Hercegovina · Bulgaria · Danmark3 · Estland · Finland · Frankrike1,3 · Georgia1 · Hellas1 · Hviterussland · Irland · Island · Italia1 · Kasakhstan1 · Kosovo5 · Kroatia · Kypros2 · Latvia · Liechtenstein · Litauen · Luxembourg · Makedonia4 · Malta · Moldova · Monaco · Montenegro · Nederland6 · Nord-Kypros2,5 · Norge3 · Polen · Portugal3 · Romania · Russland1 · San Marino · Serbia · Slovakia · Slovenia · Spania1 · Storbritannia3 · Sveits · Sverige · Sør-Ossetia1,5 · Tsjekkia · Transnistria5 · Tyrkia1 · Tyskland · Ukraina · Ungarn · Vatikanstaten · Østerrike Europa Biland Akrotiri og Dekelia · Færøyene · Gibraltar · Guernsey · Jersey · Man · Åland 1 Har deler av sitt territorium utenfor Europa. 2 Fullstendig i Vestasia, men har sosialpolitiske tilknytninger til Europa. 3 Har biland utenfor Europa. 4 Uenighet om navn av Hellas, se den makedonske navnekonflikten. 5 Er en stat uten bred anerkjennelse av det internasjonale samfunnet som suveren. 6 Nederland er egentlig en delstat i føderasjonen Kongeriket Nederlandene


Kategorier: VerdensdelerEuropaEurasia Navigasjonsmeny Opprett kontoLogg innArtikkelDiskusjonLesVis kildeVis historikk

Forside Svaksynte Utmerkede artikler Hjelp Siste endringer Prosjekt Stilmanual Skribentportal Underprosjekter Tinget Torget Tilfeldig side Wikipedia Kontakt Wikipedia Donasjoner Wikimedia Norge Utskrift Opprett en bok Last ned som PDF Utskriftsversjon Verktøy Lenker hit Relaterte endringer Spesialsider Permanent lenke Sideinformasjon Wikidata-element Siter artikkelen På andre språk Acèh Адыгэбзэ Afrikaans Akan Alemannisch አማርኛ Ænglisc Аҧсшәа العربية Aragonés ܐܪܡܝܐ Armãneashce Arpetan অসমীয়া Asturianu Avañe'ẽ Авар Aymar aru Azərbaycanca Bamanankan বাংলা Bahasa Banjar Bân-lâm-gú Basa Banyumasan Башҡортса Беларуская Беларуская (тарашкевіца)‎ भोजपुरी Bikol Central Bislama Български Boarisch བོད་ཡིག Bosanski Brezhoneg Буряад Català Чӑвашла Cebuano Čeština Chavacano de Zamboanga ChiShona ChiTumbuka Corsu Cymraeg Dansk Deitsch Deutsch Diné bizaad Dolnoserbski Eesti Ελληνικά English Español Esperanto Estremeñu Euskara Eʋegbe فارسی Fiji Hindi Føroyskt Français Frysk Fulfulde Furlan Gaeilge Gaelg Gagauz Gàidhlig Galego 贛語 گیلکی ગુજરાતી 𐌲𐌿𐍄𐌹𐍃𐌺 客家語/Hak-kâ-ngî Хальмг 한국어 Hausa Hawai`i Հայերեն हिन्दी Hornjoserbsce Hrvatski Ido Igbo Ilokano Bahasa Indonesia Interlingua Interlingue ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ/inuktitut Ирон IsiXhosa IsiZulu Íslenska Italiano עברית Basa Jawa Kalaallisut ಕನ್ನಡ Kapampangan Къарачай-малкъар ქართული Kaszëbsczi Қазақша Kernowek Kinyarwanda Kiswahili Коми Kongo Kreyòl ayisyen Kurdî Кыргызча Ladino Лакку Лезги ລາວ Latgaļu Latina Latviešu Lëtzebuergesch Lietuvių Ligure Limburgs Lingála Lojban Luganda Lumbaart Magyar Македонски Malagasy മലയാളം Malti Māori मराठी მარგალური مصرى مازِرونی Bahasa Melayu Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄ Mirandés Молдовеняскэ Монгол မြန်မာဘာသာ Nāhuatl Dorerin Naoero Nederlands Nedersaksies नेपाली नेपाल भाषा 日本語 Napulitano Нохчийн Nordfriisk Norfuk / Pitkern Norsk nynorsk Nouormand Novial Occitan Олык марий ଓଡ଼ିଆ Oromoo Oʻzbekcha ਪੰਜਾਬੀ Pälzisch Pangasinan پنجابی Papiamentu پښتو Перем Коми ភាសាខ្មែរ Picard Piemontèis Tok Pisin Plattdüütsch Polski Ποντιακά Português Qaraqalpaqsha Qırımtatarca Ripoarisch Română Romani Rumantsch Runa Simi Русиньскый Русский Саха тыла Sámegiella Gagana Samoa संस्कृतम् Sängö Sardu Scots Seeltersk Sesotho Sesotho sa Leboa Shqip Sicilianu සිංහල Simple English سنڌي SiSwati Slovenčina Slovenščina Словѣньскъ / ⰔⰎⰑⰂⰡⰐⰠⰔⰍⰟ Ślůnski Soomaaliga کوردی Sranantongo Српски / srpski Srpskohrvatski / српскохрватски Basa Sunda Suomi Svenska Tagalog தமிழ் Taqbaylit Tarandíne Татарча/tatarça తెలుగు Tetun ไทย ትግርኛ Тоҷикӣ Lea faka-Tonga ᏣᎳᎩ Tsetsêhestâhese Türkçe Türkmençe Удмурт Українська اردو ئۇيغۇرچە / Uyghurche Vèneto Vepsän kel’ Tiếng Việt Volapük Võro Walon 文言 West-Vlams Winaray Wolof 吴语 Xitsonga ייִדיש Yorùbá 粵語 Zazaki Zeêuws Žemaitėška 中文 Тыва дыл Rediger lenker Denne siden ble sist endret 30. aug. 2014 kl. 04:29. Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer. PersonvernOm WikipediaForbeholdDevelopersMobilvisningWikimedia Foundation Powered by MediaWiki

[rediger] Baskene

[rediger] Skotsmenn

[rediger] Østerikerne av afrikansk avstemning

[rediger] Europas framtida

Gamle og nye land i Europa som det er all grunn til å vite noe om!
Vi skal være venner med noen, og kanskje krige mot andre en gang.
Trueu.jpg
Albanie · Allemagne · Andorre · Angleterre · Arménie · Azerbaïdjan · Autriche · Belgique · Biélorussie · Bosnie-Herzégovine · Bulgarie · Chypre · Crète · Croatie · Danemark · Écosse · Édmarque · Espagne · Estonie · Finlande · France · Géorgie · Gibraltar · Grèce · Groland . Hongrie · Îles Féroé · Irlande · Irlande du Nord · Islande · Italie · Kosovo · Le Monde · Lettonie · Liechtenstein · Lituanie · Luxembourg · République de Macédoine · Malte · Moldavie · Monaco · Monténégro · Norvège · Orcades · Pays-Bas · Pays de Galles · Pologne · Portugal · République tchèque · Roumanie · Royaume-Uni · Russie · Saint-Marin · Serbie · Sicile · Slovaquie · Slovénie · Suède · Sud · Suisse · Tchécoslovaquie · Timor Leste · Turquie · Ukraine · Union Européenne · URSS · Vatican · Yougoslavie
Det er altfor få aksenter i norsk språk, som for eksempel accent aigu og accent grave, for ikke å snakke om accent circumflex.
eo:Eŭropozea:Europa
Personlige verktøy
Vis og manipuler namespaces

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Søsterprosjekter
Praktisk
Del
Verktøy
På andre språk