Fjeldabe

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk

Fjeldabe, som er dansk for en skapning som er overlegen fysisk i forhold til et vanlig menneske og da særlig i å ta seg frem i fjell, ble tildelt denne nye arten som ble oppdaget av en danske ved navn Rasmus Montanus.

Oppdagelsen[rediger]

Det var en dansk oppdagelsereisende ved navn Rasmus Montanus som skulle bestige nye fjelltopper hvor ingen danske hadde vært før som kom over denne overlegne nye rasen. Han innså kjapt at dette var en rase som hadde fysiske egenskaper som et menneske bare kunne drømme om. Dette var altså grunnen til at dette måtte være en ny rase til tross for at de både så ut som mennesker (litt penere kanskje)og var fullt på samme høyde med tanke på intelligensen.

Rasmus Montanus støtet på disse Fjeldabene da han tidlig forbredte sitt vågestykke om å bestige Gaustatoppen på 1810 meter. Den tidligere danske rekorden som forholdsvis Rasmus Montanus brukt i som trening til denne ekspedisjonen i fjellklatringen er å bestige Møllehøj (170,86 m), som er det høyeste fjellet i Danmark. Han fant raskt ut at dette ville bli en krevende oppgave for en danske som ham selv, det var på tide å søke hjelp hos en av disse villige innfødte i landet. Med gull måtte jo noen være villig til å hjelpe ham? Han møtte raskt på noen som var villig til å hjelpe, 3 staute karer tilhørende denne nye rasen. Lars Monsen, Petter Northug og Lars Sponheim. De var alle klare for oppgaven og tok ham opp, men den reisen for være en annen historie.

Legenden om evolusjonen[rediger]

Fjeldabe, er som kjent, en gruppe mennesker som lever i Norge. De har gjennom årtier utviklet seg videre til å bli denne superrasen som nå går under navnet Fjeldabe. Det hele startet ved at et menneske i landet Norge lurte på hva som kunne befinne seg av mat litt høyere i fjellet ved dalen der han bodde. Han begynte å ta sine første skritt oppover fjellkanten, men ved 40 moh begynte luften å bli tynnere og han måtte vende tilbake. Han hadde visst nok sett noe som sprang oppover fjellet litt lengre oppe + at gresset hadde en så fin grønn farger og dette ble en historie som han fortalte sin sønnesønn. En dag da sønnesønnen ble stor dannet han en egen gruppe i landsbyen som bare trente på å klatre i trær, og de klatret ¨så i fjellet og etter en 10 års trening hadde de endelig nådd 100 meters merket hvor de fant en fin lysning og dannet en egen liten landsby, denne gruppen fikk barn her som vokste opp i denne luften og ville så trene for å klatre høyere og høyere. Imens de som ble værende på dalbunnen gitt til slutt tom for tilgang på mat og sultet derfor ihjel og ble slik utslettet. Etter 500 år nådde etterkommerne av denne gruppen toppen av fjellet, og de begynte nå å løpe både ned og opp fjellet daglig for å hente fisk, vann og andre ting de trengte fra lavlandet. Slik ble de mer og mer vant til å bestige fjell, og fritiden de hadde på toppen bedrev de til å trene samt studere. En vinter fant en av de lærde ved navn Olaf Skivarson ut at det var mulig å feste en plankebit under hver fot for å ta seg mer effektivt frem i snøen og dette ble de neste århundrene satt mye ressurse inn i for å forbedre og videreutvikle slik at det kunne gå raskest mulig. Alle nye barn som ble født inn i Fjeldabe rasen fikk ved fødselen, hvis det var vinter vel å regne, spikret fast et par plankebiter under føttene som de ble tvunget ut på og straks lært opp til å ta seg frem med. Om sommeren satset de mer på styrketrening, og trær+fjellklatring mens om vinteren bedrev de all tid med lys og minst 2 ganger i uken også nettene til å komme seg mer og mer effektivt frem på plankebitene sine. På kveldstid gikk tiden til skole, og da med fokus på fremkomstmiddelet ski først og fremst. Til slutt evulerte de til den rasen som i dag kjennes ved navnet Fjeldabe.

Eget OL?[rediger]

Etter oppdagelsen til Rasmus Montanus ble det stor oppstandelse og da særlig i land som :

De mente nemlig at det var feil at deres idrettsatleter skulle konkurrere mot noen fra en helt annen rase innenfor en idrett for hvordan skulle de noen gang slå disse "Fjeldabene" i skigåing uten å en gang få lov til å dope seg? Allerede de som doper seg ligger jo langt etter disse fjeldabene som alle har lurt på hvordan de overhodet kan være så gode uten dop? Denne oppdagelsen av at de faktisk tilhører en egen rase oppklarte mye men skapte også mange nye spørsmål. I et eksklusivt Intervju med Axel Teichman hvor journalisten spør hva han synes om saken utbryter han:

  • "Hva tror du jeg synes!? Dette er en skandale. Putt en geopard inn i en 100 meter sprint OL og spør Usain Bolt hva han synes så får du vite hva jeg synes. Scheisse!"

Christine Kowalczyk ble spurt samme og svarte så :

  • "Hva jeg synes? Hva jeg synes? Jeg synes det burde være mer forskning på fjeldabe, er det bevist at fjeldabe kan få astma? Hvis de virkelig har utviklet seg ene og alene for å gjøre det Marit Bjørghen driver med, burde de da ikke være immun mot å få astma? Nei, Fjeldabene burde ha sitt eget OL så klart, du ser ikke meg løpe om kapp med en snegle, gjør du vel? Hvis vi ikke kan konkurrere med utøvere av et annet kjønn en gang, så burde vi ihvertfall ikke kunne konkurrere med utøvere av en annen rase.