Fjellrein

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Fjellrein
En ekte fjellrein
En ekte fjellrein
Vitenskapelig(e)
navn:
Reini Montanus
Norsk(e) navn: Fjellrein
Hører til: Reinsdyr
Antall arter: 2
Habitat: Fjellet, alvorlig talt - det trengte du ikke en gang å spørre om!
Utbredelse: Nordlige Skandinavia, nordligst i Finland
Delgrupper:
  • Reinsdyr
  • Julenissens reinsdyr
  • Fjellrein
  • Skogrein
  • Villrein
  • Tamrein
  • Trine Rein

Fjellrein er et fjelldyr med velstelt pels og blanke horn som spiser lav med bestikk og serviett. Fjellreinen finnes i fjell, noe annet ville vært merkelig, og særlig da i norske fjell. Dyret er for øvrig i slekt med tamrein, villrein, skogrein og Trine Rein.

Fjellreinen vandrer gjerne rundt i de norske fjellene og trives særlig på de høyeste toppene der det er godt med snø. Snøen fungerer som kamuflasje og er et greit hjelpemiddel for å unngå samene, som til stadighet er på jakt etter disse dyrene. Konflikten mellom samene og fjellreinen har vart i mer enn 500 år og det virker ikke som den nærmer seg noen løsning; ingen av partene er villige til å forhandle om et forlik. (Hva konflikten i begynnelsen gikk ut på er det ingen som husker i dag, men den pågår enda under påskudd av at et medlem av fjellreinarten veltet lavvoen til en av samene.)

Sleipe samer som ligger i bakhold for et attentat mot en passerende fjellreinflokk.

Føde[rediger]

Andre reinarter spiser gjerne lav. (Dette er noe av det første man lærer i naturfag på barneskolen.) Fjellreinen har imidlertid utviklet et annet spisekart for å kombinere den evige kampen mot samene med etegilder. Fjellreinen eter derfor lave samer, gjerne de med minst skjegg. Reinforskere og biologer mener at endringen fra å ete lav til å ete lave samer kom en gang på 1800-tallet, da det store lavplantasjer gikk konkurs etter at samene bestakk eierne til å satse på høy i stedet.

Samer inneholder viktige vitaminer, og fjellreinen kan derfor ofte skilles fra andre reinarter ved at den er større og sterkere. Den kan for øvrig også kjennes igjen ved at den springer etter en hylende same.

De siste fem årene har Folkeregisteret registrert 0 dødsfall som følger av rein. Dette er fordi samer ikke er folk. Sameregisteret har imidlertid registrert 2100 dødsfall i det samme tidsrommet. Partiene Rødt og SV ønsker å forby samespising for å kunne senke dette tallet, men SV ble nedstemt da de foreslo det i Stortinget i 2008. Rødt kommer som kjent aldri inn på Stortinget og kan ikke ses relevant i denne sammenheng.

Siden tusenårsskiftet har det begynt å sprette opp egne reinrestauranter der det blir servert lav, høy, blader, samer, lave samer, høye samer og honning. Det er særlig i Troms og Finnmark at disse restaurantene har dukket opp, men trenden har også spredd seg til Sverige og Nord-Finland.

Konflikten mellom samer og fjellrein[rediger]

Samer har i lang tid tatt villrein og gjort dem om til tamrein. (Dette er en komplisert operasjon, og hemmeligheten går i arv fra same til same. Artikkelforfatter er ikke same og har derfor ikke kjennskap til denne operasjonen som utføres.) For noen få hundre år siden valgte imidlertid en del tamrein å gjøre opprør mot samenes diktaturiske styre.[1] Opprøret, som fant sted i en reinflokk i Kautokeino, blir gjerne omtalt som Kautokeinoopprøret. Reinen som brøt ut fra det hverdagslige tamreinlivet ble fra da av kalt fjellrein, ettersom de rømte til fjellene.

Samene satte ut en etterlysningsordre på fjellreinen, med belønning på $ 50.000, død eller levende. (Samene var på denne tiden meget inspirert av Western-kulturen, som skulle bli funnet opp i USA et par hundre år senere.) Flere ganger oppsto det pistolkamper mellom partene, og historikere er enige om at mellom 2000 og 3000 samer og mellom 1000 og 1500 fjellrein ble drept i pistolkamper i tidsrommet 1600-1800. Fjellreinen ble etter hvert like beryktet og berømte som Annie Oakley.

Fra 1893 til 1987 virket det som at konflikten hadde funnet en løsning. Partene inngikk et midlertidig forlik i 1893, der det ble lovet at alle ettersøktplakater skulle fjernes fra Troms og Finnmark mot at fjellreinen leverte inn skytevåpnene sine. Lenge herkset det fred mellom partene, selv om representanter møtte opp til hissige debatter på NRK hver søndag ettermiddag. I 1987 eskalerte spenningen mellom partene da fjellreinrepresentanten Gravilo Prinsipp skjøt samenes hovedtalsmann Frans Ferdinand Mattis Hætta. Siden den gang har konflikten vært markant, og sammenstøtene mellom samer og rein er i ettertid blitt så vanlige og uinteressante at ikke en gang VG og Dagbladet gidder å bruke spalteplass på å dekke sakene.


Fotnoter[rediger]

  1. Dette er den teorien som er anerkjent av historikere og dermed det som læres bort som fakta i historiefaget. Samer og fjellrein er derimot uenige.