Fotball

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Kamera.jpg Stop hand.png Denne artikkelen trenger bilder Stop hand.png
Du kan hjelpe til ved å laste opp et bilde og redigere artikkelen.

Hvis ikke vil Wikipedianere tro at artikkelen er fra Wikipedia!


At fotballen stammer fra de Britiske øyer er bare sagnomsust oppspinn viser en ny oppsiktsvekkende oppdagelse fra Prof.F.Ottoball. Det viser seg at fotballen med stor sannsylighet kan spores tilbake til Italia under romertiden.

Historien[rediger]

Etter hvert som romerne bygget sitt rike med store flotte bygg og amfier, dukket det også opp en stor interesse for teaterkunsten. Denne kunstformen ble gjerne utøvd i mindre lokaler og amfier, men etter hvert som interessen økte hadde skuespillerene behov for større plass og mer tilskuerkapasitet. Det største eksemplet på en slik arena er kanskje det enorme Colosseum i Roma med sitteplass til ca.50000 mennesker. Det er nemlig her at Prof.F.Ottoball har funnet et bortgjemt bibliotek med nyoppdagede tekster og bevis for at en gjeng med slabbedasker som ikke hadde noe fornuftig å finne på entret teaterscenen i Roma rundt år 0. Disse slabbedaskene ble etterhver en sammensveiset gjeng på 11 mann. De herjet rund på alle teater de kunne finne med sine små ynkelige forestillinger. Litt mystisk er det kanskje at denne opptreden fra disse 11 mann ble veldig godt mottatt og svært bejublet, da deres framførelse av forestillinger bestod hovedsakelig av å studere seg selv i speilet med håret fullt av svinefett(Gèle/hårvoks var ikke oppfunnet), innøvd spontan fallteknikk samt en og annen av de 11 som trakk lamaballeullgenseren over hodet i ny og ne.

Allikevel ble disse elleve etter hvert tatt inn i varmen hos Keiseren og hans menn, som pauseunderholdning mellom slagene som romerhæren hadde.

Da en av disse 11 ble halshugget for å ha spydd på lefsa(derav ordet pizza) til Keiser Hadrian under innvielsen av den berømte Hadrians mur i England, fant de ut at de trengte noen flere menn som kunne steppe inn ved evt.sykdom,pludselig død eller halshugging. Dermed oppstod reservene.

Under flukten fra romerene i England ble det mye løping over engelske åser og marker. Noe som fikk stor betydning for fotballsko med knotter noen år seinere.

Da de endelig var kommet tilbake til Italia etter 90 dager på rømmen, med kun ett stopp underveis, klarte de å komme seg i skjul blant gamle avdanka hore, som kledde dem opp med blant annet hårnett, som har holdt seg som et hodeplagg hos div. selvopptatte fotballspillere som kanskje har ett behov for ikke å bli gjenkjent ute blant andre dødelige.

Etter romerrikets fall dalte kunstformen teater/skuespiller, og denne gjengen med 11 mann slapp opp for plasser å vise fram sine forestillinger. I århundrer som gikk klarte allikevel denne gjengen å forbli 11, tross halshugginger, pester og andre uhumskheter, ved å opptre blant annet ut på gata og på stranden.

Men fra 1800-tallet og fram til i dag har skuespillerkunsten blitt veldig populært, men da i heller mindre lokaler enn før. Det var da på midten av 1800-tallet en av disse 11 så noen småpjokker sparke ett sauehode frem og tilbake med masse folk rundt seg . Han fikk da en idè om å endre forestillingene deres litt for å trekke flere tilskuere, samt gjerde inn og lage høye murer rundt en mark/eng for å ta inngangspenger for å se denne spektakulære formen for skuespill.

Mot alle odds så slo dette ann. Det kom til og med tilskuere fra England for å se hva disse sprø italienerene hadde funnet på. Det var fra dette engelskmennene utviklet fotballen til det som vi kjenner til fra de britiske øyer. Italienerene ville ikke gi slipp på sin blanding av skuespill og fotball, men måtte etter hvert innrette seg etter dagens reglement, selv om vi i dag også opplever at de ikke har helt gitt slipp på sin aner fra gamle dager.

Det kanskje siste store eksempelet fra fotballbanen er da italienske Materazzi klarte å lokke Zidane til å spille tyren i Tyrefekteren fra Madrid under VM i fotball 2006. Noe dommeren la merke til, og siden Materazzi ikke hadde noe rødt til å hisse opp tyren med måtte dommeren dra frem det eneste røde han hadde som var ett rødt kort. Ikke hadde de noe sverd til å ta livet av tyren med heller, så Zidane måtte trekke seg stillt og rolig tilbake til garderoben.

Nåtid i Norge[rediger]

Vi ser til tider mindre og ikke fullt så groteske eksempler på skuespillertalen på fotballbanen også her nord, men de fleste har ett såpass uutviklet talent at dommeren ikke synes det er spesielt bra, og deler gjerne ut gule og røde kort alt etter hvor dårlige skuespillerprestasjonene er.