Framtida

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk

Framtida, også kalt fremtiden, er et mye misbrukt begrep som idioter og andre skadedyr gjennom hele verdenshistorien har brukt til å gjøre sine motparter i diskusjon svar skyldig. Framtida er tiden fra det øyeblikket ordet blir ytret og frem til dommedag, verdens undergang, ragnarok eller andre makabre og skrekkelige hendelser som gjør slutt på alt liv.

Bruk i oldtiden[rediger]

I oldtiden hadde mennesket mer enn nok med å livnære seg, samt å klubbe hverandre i hodet. Derfor hadde antakelig ingen i oldtiden tid til idiotiske og intetsigende diskusjoner om framtida. Framtidsforskeren N.Å. Thiid har derimot i sitt første forsøk på en doktoravhandling uttalt at framtida alltid har vært et viktig tema i alle langvarige diskusjoner.

Evolusjon[rediger]

Fra oldtiden og frem til senere middelalder (perioden må ikke forveksles med framtida som alltid starter i nåværende øyeblikk) var bruken av framtida ikke videre mye utbredt. I og omkring starten av vår tidsregning, synkront med at Cæsar erobret halve verden, begynte Jesus å forkynne sitt budskap om framtida, der alle ville lide grufulle skjebner hvis de ikke trodde på det han sa. Framtidsforskeren N.Å. Thiid har i sitt 10. forsøk på en doktoravhandling beskrevet tydelige beviser for at budskapet ikke fant noe særlig fotfeste, siden Jesus døde på korset bare kort tid etter. Folket i skandinavia ble etter hvert vikinger og hadde fortsatt mer enn nok med å klubbe hverandre i hodet. Den største forskjellen fra oldtiden var hovedsakelig at vikingene tilbrakte mer og mer tid med å klubbe hverandre i hodet, og mindre og mindre tid på å livnære seg. I de deler av verden som ikke var oppdaget omkring år 1000 er det antatt at man dret loddrett i framtida.

Vår tid[rediger]

De siste 3-400 årene har bruken av ordet fått stadig mer fotfeste, synkront med demokratiets inntog. N.Å. Thiid bekrefter i sitt 23. forsøk på en doktoravhandling at det knapt har eksistert en eneste valgkamp, politisk debatt eller lignende i denne tiden uten at framtida har vært brukt i det som kalles "tungtveiende argumenter".

Synkront med demokrati har industrien utviklet seg. I de første årene (ofte kalt den industrielle revolusjon) ga man stort sett blanke i diskusjoner og la mer vekt på å få ting gjort. N.Å. Thiid har gransket begrepet framtidas inntog i industrien nøye, og tendensen er i følge hans 72. forsøk på en doktoravhandling klar: Synkront med at arbeidere begynte å organisere seg mot bedriftledere fordi de var lei av å miste armer, bein, barn , foreldre, geiter og/eller andre livsnødvendigheter på farlige arbeidsplasser for elendig lønn. Industriherrene måtte da ty til bruk av begrep som arbeiderklassen ikke forsto bæret av, og framtidas inntog var et faktum. Konklusjonen var at framtida, samt andre intetsigende uttrykk ble brukt for å villede uskolerte mennesker både i arbeid og i valgkamper til å tro at de styrtrike politikerne og industriherrene ville deres beste.

Demokratiet endte med å skyte seg selv i foten da flere og flere av demokratiene rundt om i verden fikk gratis skolegang. Dette resulterte i at flere og flere skjønte at industriherrene og politikerne snakket vrøvl. slik ble arbeiderbevegelser stiftet, og kommunismen utviklet seg som direkte følge av dette. Diktatur ble gjeninnført i flere og flere stater rundt om, og dette endte i vold og blod og tragedier og innføring av mange nyttesløse mottiltak.

Framtida splittet på mange måter verden i to deler. Især tiden fra 1950 og frem til omkring 1990 gjorde verden enormt spent.... Framtida var på alles lepper. Ikke skrevet med sprittusj, men uttalt som det intetsigende ordet det er. Hele verden fryktet at kommunismen og demokratiet til sist ville ryke sammen og da ville det bli dommedag, verdens undergang, ragnarok eller andre makabre og skrekkelige hendelser som gjør slutt på alt liv. Framtida var nærmere enn noen sinne.

Selv i dag, i vårt moderne samfunn blir ordet misbrukt av demokratpolitikere, industriherrer og andre skadedyr. Valgkampene består mer enn noen gang før av skvalder om framtida og lignende begrep som forvirrer velgerne, de ansatte eller generelt lavere rangerte personer.

Eksempler på bruk[rediger]

Utdrag fra valgkampsplakat (framtidspartiet) Vi i framtidspartiet har en visjon om å strategisere framtida på en slik måte at ambisiøse framtidsmenn for all framtid vil legge ambisiøse visjoner om en stategisk framtid slik at framtiden for alltid vil være uforståelig for alle som ikke har tredjerangs framtid (les: idioti).

Utdrag fra direktørtale (Norsk framtid ASA) Ledelsen i Norsk framtid ASA har en ambisjon om å fortelle sine arbeidere at hvis dere fortsatt for en stund inn i framtida kan finne dere i tap av armer, ben, barn, foreldre og geiter vil vår visjon om en strategisk framtid som dere helt sikkert kommer til å bli fornøyd med kunne fungere i framtidig praksis.

N.Å. Thiids endelige konklusjon[rediger]

I N.Å. Thiids siste forsøk på doktoravhandling, etter å ha forsket på framtida i 200 år, konkluderer han med at hverken han eller noen andre vil kunne bruke ordet med rette. Det er og blir et ord konstruert for å villede undersåtter, eller ansatte.

Han fikk aldri en doktorgrad, for etter denne siste konklusjonen ble han kidnappet av demokratisk valgte politiagenter og henrettet på en grusom og avskyelig måte, slik som den forrige som forsøkte å spå framtida, nemlig Jesus. Vi lyser fred over deres framtidige minne.