Framtid

Fra Ikkepedia
(Omdirigert fra Framtida)
Gå til: navigasjon, søk

«Vi i Framtidspartiet har en visjon om å strategisere framtida på en slik måte at ambisiøse framtidsmenn for all framtid vil legge ambisiøse visjoner om en stategisk framtid, slik at framtida for alltid vil være uforståelig for alle som ikke har tredjerangs framtid.»

- Framtidspartiets valgbrosjyre

«Ledelsen i Norsk framtid ASA har en ambisjon om å fortelle sine arbeidere at hvis dere fortsatt for en stund inn i framtida kan finne dere i tap av armer, bein, barn, foreldre og geiter vil vår visjon om en strategisk framtid som dere helt sikkert kommer til å bli fornøyd med kunne fungere i framtidig praksis.»

- Frank-Roar Andreas Marcussen Tidemand, formann i Norsk framtid ASA i direktørtale om framtid

«Whatever, lizzm, jeg bryr meg lizm soooo much, jeg er totalt wasted ass, whatever, lizm …»

- Tilfeldig fjortis på gata om framtid

«Vi sa det helt fra begynnelsen av! Dere ba om det, og nå har dere fått det! HAH!»

- Kristendommen om framtid

«Ingen kommentar.»

- Samtlige norske politikere om framtid

«HJEEELP!!! Verdens undergang! Mord! Brann! SOS! Verden blir utslettet! Vi burde ha hørt på kakemonsteret, som sa vi skulle dra til en annen planet! Vi dør! Nei!!! Argh …»

- En framtidsperson sendte oss dette, men vi ville ikke redde han

Framtida (ofte nevnt i ubestemt form, framtid, ubestemt som den er for andre enn spåkjerringer og framtidsfolk) er et mye misbrukt begrep som idioter og andre skadedyr gjennom hele verdenshistorien har brukt til å gjøre motpartene sine i diskusjon svar skyldig. Framtida er tida fra det øyeblikket ordet ytres og fram til dommedag, verdens undergang, ragnarok eller andre makabre, skrekkelige, skjellsettende, fryktinngytende og/eller skrekkelige hendelser som gjør slutt på alt liv.

Syn på framtida gjennom historien[rediger]

Eldre historie[rediger]

I tidenes morgen hadde mennesket mer enn nok med å livnære seg, samt å klubbe hverandre i hodet. Derfor hadde antakelig ingen den gangen tid til idiotiske og intetsigende diskusjoner om framtida. Framtidsforskeren N. Å. Thiid har derimot i et tredje forsøk på en doktoravhandling uttalt at framtida alltid har vært et viktig tema i alle langvarige diskusjoner.

Fra tidenes morgen og fram til seinmiddelalderen var bruken av framtida ikke videre mye utbredt. I og omkring starten av vår tidsregning, synkront med at Cæsar erobret halve verden, begynte Jesus å forkynne budskapet sitt om framtida, der alle ville lide en grufulle skjebne om de ikke stolte på det han sa. Framtidsforskeren N. Å. Thiid har i det tiende forsøket på en doktoravhandling beskrevet tydelige bevis for at budskapet ikke fant noe særlig fotfeste, siden Jesus døde på korset bare kort tid etter. Folket i Skandinavia ble etter hvert vikinger og hadde fortsatt mer enn nok med å klubbe hverandre i hodet. Den største forskjellen fra tidenes morgen var hovedsakelig at vikingene tilbrakte mer og mer tid med å klubbe hverandre i hodet, og mindre og mindre tid på å livnære seg. I de deler av verden som ikke var oppdaget omkring år 1000 er det antatt at man dreit loddrett i framtida.

Nyere historie[rediger]

De siste tre-fire århundra har bruken av ordet fått stadig mer fotfeste, synkront med demokratiets inntog. N. Å. Thiid bekrefter i det 23. forsøket sitt på en doktoravhandling at det knapt har eksistert en eneste valgkamp, politisk debatt eller liknende i denne perioden uten at framtida har vært brukt i det som kalles tungtveiende argumenter.

Synkront med demokrati har industrien utviklet seg. I de første åra (ofte kalt den industrielle revolusjon) gav man stort sett blanke i diskusjoner og la mer vekt på å få ting gjort. N.Å. Thiid har gransket begrepet framtidas inntog i industrien nøye, og tendensen er i følge hans 72. forsøk på en doktoravhandling klar: Synkront med at arbeidere begynte å organisere seg mot bedriftledere fordi de var lei av å miste armer, bein, barn, foreldre, geiter og/eller andre livsnødvendigheter på farlige arbeidsplasser for elendig lønn. Industriherrene måtte da ty til bruk av begrep som arbeiderklassen ikke skjønte bæret av, og framtidas inntog var et faktum. Konklusjonen var at framtida, samt andre intetsigende uttrykk ble brukt for å villede uskolerte mennesker både i arbeid og i valgkamper til å tro at de styrtrike politikerne og industriherrene ville deres beste.

Demokratiet endte med å skyte seg selv i foten da flere og flere av demokratiene rundt om i verden fikk gratis skolegang. Dette resulterte i at flere og flere skjønte at industriherrene og politikerne snakket vrøvl. slik ble arbeiderbevegelser stiftet, og kommunismen utviklet seg som direkte følge av dette. Diktatur ble gjeninnført i flere og flere stater rundt om, og dette endte i vold og blod og tragedier og innføring av mange nyttesløse mottiltak.

Framtida splittet på mange måter verden i to deler. Især tida fra 1950 og fram til omkring 1990 gjorde verden enormt spent – framtida var på alles lepper, ikke skrevet med sprittusj, men uttalt som det intetsigende ordet det er. Hele verden fryktet at kommunismen og demokratiet til sist ville ryke sammen og da ville det bli dommedag, verdens undergang, ragnarok eller andre makabre og skrekkelige hendelser som gjør slutt på alt liv. Framtida var nærmere enn noen sinne.

Selv i dagens moderne samfunn blir ordet misbrukt av demokratpolitikere, industriherrer og andre skadedyr. Valgkampene består mer enn noen gang før av skvalder om framtida og liknende begrep som forvirrer velgerne, de ansatte eller generelt lavere rangerte personer.

N. Å. Thiids endelige konklusjon[rediger]

I N.Å. Thiids siste forsøk på doktoravhandling, etter å ha forsket på framtida i 200 år, konkluderer han med at verken han eller noen andre vil kunne bruke ordet med rette. Det er og blir et ord konstruert for å villede undersåtter, eller ansatte. Han fikk aldri en doktorgrad, for etter denne siste konklusjonen ble han kidnappet av demokratisk valgte politiagenter og henrettet på en grusom og avskyelig måte, slik som den forrige som forsøkte å spå framtida, nemlig Jesus. Vi lyser fred over deres framtidige minne.



Tidsaktuelle og tidløse tider og tideverv gjennom tidene
Urtid Fortid Nåtid Ettertid Framtid
Alltid | Agurktid | Dødtid | Halveringstid | Imidlertid | Kveldstid | Levetid | Mørketid | Måltid | Overtid | Romtid | Russetid | Sengetid | Storhetstid | Ventetid | Årstid

~ Viktige tideverv ~
Tidenes morgen | Steinalderen | Bronsealderen | Jernalderen | Middelalderen | Renessansen | Industrialiseringen | Gamle dager
Før | I fjor | Tidligere | Forrige uke | I går | I dag (21. oktober 2018) | I morgen | Neste uke | Seinere | Neste år | Slutten

~ Tidsfenomen ~
Tidevann | Tidsavbrudd | Tidsfordriv | Tidsfrist | Tidsklemme | Tidsnok | Tidspunkt | Tidsskrift | Tidstjuv