Furuskog

Fra Ikkepedia, det innholdsløse leksikonet
Gå til: navigasjon, søk

«Din furuskog!»

- Erlend Loe om Kari Behns kjønnsorganer

Ekte furu

En furuskog er en type skog som hovedsakelig er bygget opp av furu. (For mer informasjon om furu, vennligst se furu.) Furuskogen er en av de skogtypene som dominerer det norske faslandet, selv om det aldri verken har hatt flertall på Stortinget, eller vunnet Norske Talenter. Dette er en av hovedgrunnene til at forskere har studert furuskogene nøye; for å finne ut hvordan furuskogen kan bli så mektig uten makt og berømmelse. Mange mennesker elsker furuskogen, og de fleste dendrofile er enige om at dette er den beste skogen å ha seg med.


Innhold

[rediger] Historie

Den første furuskogen som noen gang er blitt registrert nedskrevet, dateres tilbake til 400-tallet, da den gamle benediktinermunken NN skrev i sin dagbok (egentlig het det kirkebok på den tida) følgende:

Utenfor vaart gamle kloster har det nu vokset op
en prektig skog af mystiske treder, som jeg iche
foer haver seet. Disse treder er groenne, selv
om vinteren; og deres grener stiker naar man tar
paa dem. De andre munkerne kallede dem for "Satans
treder", fordi trederne stikkede dem da de klatrede
efter tredernes frukter.

(Teksten ble oversatt til norsk i 1859, av den anerkjente oversetteren Torstein Bugge Høverstad, og det er derfor du sikkert ikke forstår hva du leser.)

NN forteller videre at de andre munkene begynte å hogge ned de fleste trærne, men at han selv valgte å lovprise den nye skogen som hadde vokst fram. "Endelig haede vi en skog som iche døede når vinteren kom", som han skrev selv. Boken som NN skrev dette i ble i ettertid kalt for Furuskogens dagbok, og den er utstilt for publikum i Naturhiskogisk Museum i Bergen, etter at Christian Michelsen kjøpte den i 1905.

I 1934 erklærte statsminister Johan Ludwig Mowinckel furuskogen for Norges nasjonalskog, og fikk Statens OpptrykkingsForbund, avdeling A (SOF-A) til å trykke opp en million turistbrosjyrer hvor de skulle markedsføre den nye attraksjonen, furuskogen. Brosjyrene ble sendt til Østerrike, Sveits og Tyskland, og av de mer kjente menneskene som fattet interesse for furuskogens potensiale, var Adolf Hitler, som mottok en brosjyre i posten 3. november 1936. Dette førte igjen til at Hitler angrep Norge i april 1940, for at også Tyskland skulle få sin egen furuskog.
Dette er en av skogene som ble laget av trærne som ble smuglet ut. Bildet ble tatt i 1958, men skogen ble plantet i 1943.
Selv om Tyskland ble slått tilbake fem år seinere, greide tyske agenter å smugle med seg over tre hundre furutrær, og ikke mindre enn 20.000 furukongler! Dette dannet grunnlaget for Tysklands furuskoger, og det er fra disse stammefedrene resten av verdens furuskoger kommer fra.

På 1970-tallet kom Språkrådet med forslag om å kalle furuskogen for furuflokk i stedet for. Forslaget ble nedstemt, og Språkrådet fikk 50.000 kr mindre i neste års Statsbudsjett. Dette førte igjen til at Språkrådet ikke lenger blandet seg inn i tre-business.

I 1999 fikk en furuskog utenfor Harstad Kongens fortjenstmedalje i sølv, men det er uvisst hvorfor. Kongen selv uttalte at det var fordi furuskogen angivelig skulle ha eksportert fliser hele livet, noe som hadde gitt over en million ekstra å rutte med i Statsbbudsjettet hvert år, samt at Kongens krone var laget av furu fra akkurat denne skogen. Den skal angivelig også ha huset verdens største flokk med datadyr. Denne furuskogen ble i 2005 hogget bort for å gi plass til det nye badeland utenfor Harstad.


[rediger] Utbredelse

Disse flotte furuplankene finnes spredt over hele landet, men er meget sjeldne i utlandet.

Furuskogen har takket være tyskernes handlinger på '40-tallet, greid å spre seg til den ganske kloden, med unntak av Arktis, Antarktis og Australia. De mest konsentrerte funnene av furuskog finner vi i Norden, Tyskland, Russland og i resten av Sovjetunionen. Dette er fordi forholdene er lagt til rette for furuskogens oppstandelse i akkurat disse områdene.

Furuskogen vokser helst i steder med sur jord (sur jord er et resultat av sur nedbør), og derfor er Tyskland og Norden ideelle vokseplasser for furuskogen. Takket være store fabrikker som spytter ut flere millioner tonn giftige gasser hvert år, og forsurer alt på deres vei - nedbør, jorda og gamle folk på bussen.

I Norge finner vi furuskogen hovedsakelig på Vestlandet, til tross for at det er i Oslo-områdene forurensingen er størst. Dette er fordi østlendingenes forurensing blir dumpet rett i havet, og ikke kan forsure jorda. Mange turister besøker de store furuskoger på Vestlandet hver sommer, bare for å knipse et bilde av det fantastiske fenomenet man ikke kan se i storbyer som New York og Tokyo. Titt og ofte kan man se flokker på tre-fire kortvokste, halvbrune mennesker i T-skjorte og bermudashorts og med et fotokamera rundt halsen, som står og gisper over det flotte synet som venter dem rett innenfor furuskogens ytterste kant. Norske turistjegere har lagt merke til den store oppmerksomheten runtd furuskogene, og har begynt å kjøpe opp furuskoger i store kvantum, for å lage turistattraksjoner av dem.


[rediger] Forskning

Forskere har forsket på furuskogen, og på hvordan den har greid å bli så mektig over hele verden. Enkelte statister (folk som driver med statistikk) har funnet ut at om 30 år, vil det være flere furuskoger i verden enn av noen annen tresort. Forskerne har konkludert med at furua har kort drektighetstid, samt er svært tilpasningsdyktig, hvilket betyr at ei furu kan få opptil 40 barn på ett år, som alle kan komme til å vokse opp, med en sannsynlighet på 84%. Andre forskere har forsket på om dette vil ha noen konsekvenser på naturens balanse, men de fleste er enige om at ingen bryr seg. Stoltenberg II-regjeringa ga tilsammen 40 millioner i furuforskning, men disse pengene ble for det meste brukt på harryturer til Sverige, samt en tur til Disneyland Paris, hvor alle hadde det gøy, bortsett fra Olaf. (Han ble spysyk av berg-og-dal-banen, og reiste hjem tre dager før de andre.)

Advarsel

Denne artikkelen er tett forbundet med furu, men siden furu ikke fantes, og artikkelen furuskog var en drittartikkel, valgte forfatteren å bare skrive om denne i stedet for.

[rediger] Se også


Personlige verktøy
Vis og manipuler namespaces

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Søsterprosjekter
Praktisk
Del
Verktøy
På andre språk