Gravemaskin
Fra Ikkepedia
Gravemaskinen (excavatus machina) er et populært innslag i anleggsplasser over hele landet. Som de fleste beltedyr livnærer den seg på diesel og hydraulikkolje. Den trives godt sammen med lastebiler og bulldozere.
Innhold |
[rediger] Hekkeplasser
Yngre eksemplarer av arten bygger som regel reir i hager og andre trange steder, men når de blir fullvoksne trekker de gjerne ut langs veiene og ut i skogkanten hvor de kan hekke i fred.
Gravemaskinen legger egg som de fleste andre anleggsmaskiner. Hunnen trenger ofte flere uker for å ruge ett enkelt egg, og det er et vanlig syn å se dem sitte stille hele natten i stummende mørke. En skal imidertid passe seg for å gå for nær, for selv om det er rapportert om få tilfeller der gravemaskiner har angrepet mennesker uprovosert så er de kjent for å vokte reviret sitt og det kan ofte gå galt rett og slett fordi den ikke har sett deg.
[rediger] Fangst og oppdrett
Her i landet var det tidligere Statens Veivesen sin oppgave å fange og merke ville gravemaskiner og holde oppsyn med dem, samt sørge for en bærekraftig avl. Idag er dette arbeidet privatisert, og hvem som helst kan i prinsippet drive oppdrett av gravemaskiner så lenge de gjennomgår et maskinførerkurs i regi av Maskin- og Entreprenørforbundet (MEF).
[rediger] Temming
Du trenger imidertid ikke maskinførerbevis for å temme en vill gravemaskin som har kommet vekk fra flokken sin. Mange har faktisk vunnet deres tillit ved å oppsøke et skadet individ som har satt fast en stein eller lignende i beltet, og fjernet den forsiktig. En kan også forsøke å lokke f.eks med en fettpresse eller et rent oljefilter. Uansett anbefaler vi bruk av hjelm og refleksvest.
[rediger] Når slutten nærmer seg
Når tiden nærmer seg for å legge på røret trekker de eldste gravemaskinene gjerne opp i pukkverk eller sandtak. Her kan de arbeide i årevis med meningsløs flytting av stein, et tydelig tegn på demens. Vanligste dødsårsaker er oljelekkasje (hydrovaskulær effluolitt) eller rett og slett motorstans (maskinell frendolitt).