Hår

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk
Hår mann kvinne.JPG

Hår er i videste forstand alle slags trådformede utvekster, bortsett fra hyssing, sytråd og tanntråd, som kan finnes på mange slags organismer, Pelsen på oss mennesker kalles gjerne hår, mens håret hos andre pattedyr enn mennesket gjerne kalles pels. Bildet til høyre viser at ved fordeligen av hår trakk mannen det korteste strået, men de fleste hårene.

man mistenker at hår stammer fra Brian May

Hår hos mennesker[rediger]

Hårets funksjon er å beskytte huden mot regn og hjelpe huden i varmeregulering, enkelte tannleger har også forsøkt å bruke hår til tannregulering med vekslende hell. Håret dannes hos fosteret under svangerskapet, men over hals og hode. Håret kommer opp av såkalte hårsekker, hårransler eller i spesielle tilfeller hårkofferter.

Hår hos virveldyr, spesielt pattedyr, består av 95% keratin. Keratin er det samme stoff som negler dannes av. Sånn sett kan vi si at vi går med negler på hodet, eller hår på fingertuppene. Hår er dødt materiale som vokser hele tiden, noe som i seg selv er ganske spesielt da dødt materiale sjelden har vært kjent for å vokse.

Den kvinnelige delen av befolkningen kan ha bidratt meget til dette fenomenet, da de er kjent for å vokse både bikinilinjen og leggene. Det forskes fortsatt på sammenhengen, foreløpig er det bragt på det rene at barn vokser mer enn voksne, uten at det her kan settes noen sammenheng med voksing av hår.

Hår med hattenummer 54 skutt i Valdres høsten -78.

Felling av hår/ jaktsesong[rediger]

Hår felles vanligvis med jevne mellomrom, fellingstiden er fra april til oktober. Jakttiden begynner i november og tar aldri slutt senere enn 15. Mars. Det største voksne individ skutt i Norge, et såkalt skuddhår, hadde en høyde på 60. Det holdes jevnlig kurs i hårjakt over hele landet.

Kutting og lugging[rediger]

Enkelte er mer hårsåre enn andre.

Hår kan vanligvis kuttes uten at det fører til smerte. Å dra i hår, derimot, er smertefullt, fordi håret sitter festet til huden. Hår som ikke sitter festet til huden kalles løshår, og er i nær genetisk familie med løsøre, løsdrift og løsgjengere. Enkelte mennesker har gjort det til et levebrød å kutte hår, såkalte frisører

Utbredelse[rediger]

Mennesket er i forhold til de fleste andre pattedyrene uten mye synlig hårvekst på kroppen Det er likevel små hår over det meste av menneskekroppen, men de er så å si usynlige. Slike små hår kaller man plysj. Synlig hår kalles ragg. Menneskets viktigste ansamlinger av synlig hår fins på hodet og hos menn som skjegg i ansiktet. Ellers har mennesker også synlig kroppshår flere steder, og dette begynner vanligvis å gro når man kommer i puberteten, aktiviteten, eller hvis man kommer ubedt i et 50-årslag.

Synlig kroppshår hos kvinner.


Frisyrer og hår i kulturen[rediger]

1700-talls rævflette fra Gudbrandsdalen. Kilde: Norsk Folkemuseum.

Mennesker har til alle tider og over hele verden formet og klipt hodehår i forskjellige frisyrer. Noen etter boller, andre etter hukommelsen. Det samme gjelder skjegg, barter og kroppsbehåring som har blitt barbert og stelt på ulike måter. Håret er den delen av kroppen som er lettest å forme og som betyr mye for utseende hos en person. Hvis håret blir så langt at det dekker øynene ser man bokstavelig talt ikke ut i det hele tatt. Hår har særlig vært et symbol på ungdom, liv og kraft, men også gitt signaler om sosial posisjon. Mangfoldet i syn på hår og frisyrer spenner over alt fra faraoenes rituelle løsskjegg, 1600-tallets voldsomme mannsparykker og det kinesiske keiserdømmets påbud om hårpisk - til moderne tiders hitlerbart, diggbart, trønderbart, beatlessveis, pluggsveis, bollesveis, antennesveis, skinheads og intimbarbering. Her kan man trekke frem Gilettes barberblader som skal gi den tetteste og også den mest intime barberingen.

Når det gjelder hår og kultur er det umulig å komme utenom musikalen ”Hair”, en ubetinget hyllest til alle hårete mennesker som ga noen og enhver bakoversveis. Det arbeides i disse dager for en sammenslåing av musikalene ”Hair” og ”Grease” for å skreddersy en forestilling for personer med fett hår.

Farging av hår[rediger]

I folketro og populærkultur har det lenge vært en utbredt forestilling om at hodehåret hos mennesker kan bli hvitt av skrekk eller grått i løpet av en natt. Allerede i vikingtiden kjenner vi til tilfeller som Harald Grønske som ble skremt så mange ganger at han tilslutt ble grønnhåret. Skemselspropaganda har også vært kjent for å få folk til å bytte hårfarge, og i enkelte spesielle tilfeller også livssyn.

Enkelte personer som har mer hårvekst enn andre:[rediger]

Steder man ikke bør ha hår[rediger]

  • På nesen
  • På fingrene
  • Otta
  • I romjulen
  • I suppen

eo:Felo