Høne

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Høne
To opptrente drapshøner
To opptrente drapshøner
Vitenskapelig(e)
navn:
Klukkus Klukkus
Norsk(e) navn: Høns
Hører til: Fugler,
Hatter,
Dinosaurer
mat
Antall arter: ca. 6
Habitat: Traktormotorer om vinteren og hønsegårder resten av året
Utbredelse: Gårder og utkantstrøk, utryddet i Horten
Delgrupper:

«Det sprang en høne i gaten, den havnet på maten.»

- Jan Mayen om Høne

Fil:Mother hen with chicks02.jpg
Hønemor med kyllinger
Fil:2005 poules.jpg
Hvite italienere

Høne er et relativt dumt dyr. Selvom det faller under kategorien fugl, behersker det ikke flyvningens kunst i noen særlig stor grad. Dersom en høne blir skremt, noe den blir titt og ofte, vil den forsøke å flakse avgårde i et desperat forsøk på å oppnå løft. Som det dumme dyret det er, forstår ikke høna at desperate flaks ikke strekker til for å fly. I tillegg til sviktende motorikk, er ikke høna i besittelse av noen spesielt aerodynamisk kropp. Høna er tjukk. Den er mildt sagt uforskammet feit, noe vi tobente kjøttetere vet å utnytte til det fulle når sulten melder seg.

Opprinnelse[rediger]

Høner vokser på trær. Hønseegg plantes i januar/juli og ut på våren 1987 er hønsetreet ferdig utvokst og klart for høsting. Man sier da at man "har en høne å plukke" med bonden, eller kemneren. Etter at hønen er plukket ribbes den for alt som ikke er nebb. Nebbet blir så kokt i 8 timer over en lav sko. Det pakkes så av Findus og selges på Rimi, å blir kalt " findus ferske lutefisk".

Tilpasning[rediger]

Darwin sa en gang: Survival of the fittest. Forholdet mellom mann og høne er svært representativt for denne uttalelsen. Høna er lite tilpassningsdyktig, den går ikke for å være spesielt smart, dens fluktmuligheter i en faresituasjon er svært begrenset og i en mann mot høne situasjon, vil selv det svakeste av menneskets individer stille mer kampsterk enn høna. De tilsvarende egenskapende hos mennesket, er derimot en smule mer imponerende. Mennesket går for å være den mest tilpassningsdyktige arten så langt i skaperverket, og om ikke Gud bestemmer seg for å lage en ny og forbedret Adam, vil vi forbli dette i lang tid fremover. Mennesker er smarte, og vår art representerer hjerner som; Newton, Einstein, Pythagoras m.fl. Dette er mennesker som blir tildelt ikke beskjedne titler som; "Trigonometriens Far", "Mannen bak Romtiden", og Newton har sogar fått et helt TV-program på NRK1 oppkalt etter seg. Til sammenlikning kan nevnes at den smarteste høna verden noen gang har sett, var den amerikanske høna "Betty", som i 2001 greide å løpe i ring på kommando, mens den vekselsvis løftet høyre og venstre vinge! Ikke nok med at verden måtte vente 2001 år e.Kr før den fikk se den første "intelligente" høna, men Betty endte måneder etterpå opp som "Thanks Giving"-måltid på tallerknene til familien som eier gården.

Flyveegenskaper[rediger]

For å gå mer i dybden på hønas manglende evne til å fly, bør vi nevne den generelle likningen for løft. Denne ligger til grunn for at mennesket har greid å konstruere flymaskiner, men er også representert latent hos de aller fleste fuglearter. I hvert fall de som kan fly!

Løftet L, er gitt ved:

\mathbf{L} = C_l \times \tfrac{1}{2}\rho \times V^2 \times S

Som fremgår av likningen, øker løftet kvadratisk med hastigheten. For høna vil dette i praksis si at dersom hastigheten dobles, vil dette føre til en firedobling av løftet! Ikke dumt for ei høne. Men problemene melder seg allerede her. Hønas bein vil nemlig ikke være i stand til å skape den ønskede hastigheten.

Løftkoeffisienten C_l, har også innvirkning på løftet. Denne bestemmes av vingenes form, og dessverre for høna er dens vinger av en slik form som byr på en svært lav løftkoeffisient.

Når vi snakker om ei hønes manglende evne til å fly, er det i tillegg naturlig å henvise til likningen for motstanden, {D}, som oppstår ved flyvning. Eller et forsøk på flyvning.

Den totale motstanden D, er gitt ved:

\mathbf{D} = C_Dp \times \tfrac{1}{2}\rho \times V^2 \times S + \frac{0,63L^2}{\rho \times V^2 \times S \times eAR}, der eAR representerer det effektive sideforholdet.


Den totale motstanden D, er egentlig en sum av de to motstandene \mathbf{D_p} og \mathbf{D_i}, der D_p er parasittmotstanden (uønsket motstand i flyveobjektets form som virker destruerende på aerodynamikken), og D_i er den induserte motstanden. Begge disse er beklagelig nok for høna svært høye, og bidrar til at høna får store problemer ved et forsøk på å fly. I tillegg til høy motstand kommer hønas tyngdepunkt, som pga hønas fasong ligger alt for langt bak til at et løft er realistisk. Til sist ser du også av likningen for motstand at den induserte motstanden øker med vekten. Hønas relative vekt er heller ikke spesielt gunstig når det gjelder flyvning.


Habitat[rediger]

Hønas habitat har de siste 4000-8000 årene stort sett vært bondegårder. Husdyr altså. Selv om det er noe hønseforekomst villt i naturen den dag i dag, er høner overrepresentert i bondegårdstrøkene. Her trives de bak høye gjerder, som vel mer må være ment for å holde reven unna enn å hindre høna i å fly ut! Under gårdsholderens (bondens) stadige påsyn, klukker hønene blidt rundt mens de spiser frø og legger egg.

Fiender[rediger]

Høna slik vi kjenner den har mange fiender i dyreriket, men er selv fiende for svært få. De som bør passe seg mest for høna er vel stort sett virvelløse dyr som meitemark og larveyngel. Dersom larveyngelet i midlertid greier seg gjennom den turbulente oppveksten og når puppestadiet, vil den som sommerfugl ikke lenger se noen stor trussel i tilstedeværelsen av ei høne. I tillegg bør menneskebarn passe seg litt for gravide høner, eller høner som akkurat er blitt mødre. Disse, som menneskemødre, er mer hormonelle, og kan i verste fall ty til biting dersom barnet blir for nærgående. Andre av hønas fiender er dyr som eksisterer høyere opp på næringskjeden (jf. utviklingslæren; survival of the fittest). Eksempler på slike dyr er rovdyr som:

Glupsk Coyote som representerer en stor trussel for høna


Det finnes derimot dyr som eksisterer langt over høna på næringskjeden, men som likevel ikke utgjør noen direkte trussel. Eksempel på et slikt dyr er elg. Elgen er nemlig en planteeter, og lar seg ikke skremme av en høne. Altså har den ingen interesse av å gå til angrep på den. Vi sier at høna ikke har noen injurerende kraft på elgen.

Hønas hovedfiende er uten tvil menneskerasen. Selvom heller ikke vi ser noen trussel i ei høne, er vi den rasen som har tatt livet av desidert flest høner opp gjennom årenes løp. Grunnen til dette er ganske enkelt at vi trenger mat. I alle år har mennesket trengt seg inn i de uskyldige skapningenes harmoniske tilværelse, og fratatt dem livet for vårt eget forgodtbefinnende. De store dødstallene skyldes også at vi liker å fråtse i hønas avkom. Både mens avkommet fremdeles er barn (kylling), men også før det i det hele tatt er klekket ut av egget. Altså mens det fremdeles er et slags foster. Mange vil kanskje betegne disse aktivitetene som barbariske og primitive, men til informasjon kan nevnes at dette er en måte å overleve på som er sterkt representert hos alle arter i dyreriket. Dessuten gjelder fremdeles Darwins utsagn; Survival of fittest. Så selvom et potensielt hønsebarn (kylling) nytes av oss enten bløtkokt eller hardkokt, vil den gjennomsnittelige høne ha forståelse for at dette er naturens gang. Frykten for menneskerasen, og en viss forståelse for dens brutalitet ligger latent hos de fleste høner.

Høne som fôr for mennesket[rediger]

Høns er blitt en stor del av kosten til oss mennesker. Den nytes av mennesker over hele verden, og normalt spises fjærkreet på en av følgende måter:

Fil:Grilled Chicken.jpg
Grillet Kylling
  • Grillet kylling
  • Stekt høne
  • Kyllingvinger (et fråtseri der kun kyllingens vinger benyttes)
  • Kyllinglår (samme som med kyllingvinger, men her med lårene)
  • Bløtkokt egg
  • Hardkokt egg
  • Stekt egg (ofte i kombinasjon med bacon - spesielt utbredt i USA)
  • Chicken Nuggets


I tillegg kommer en rekke indiske varianter av kylling som; Chicken Tikka masala, Tandoori Chicken m.fl. Her er det imidlertid måltidets tilberedning som utgjør den største forskjellen, og ikke selve kjøttet som sådan.


Avling[rediger]

Ved oppavling av kylling som skal slaktes, samt verping av egg som skal spises, taes stadig nyere metoder i bruk. Tidligere åt man dyret slik naturen gav oss det. Eneste tilberedning var napping av fjær (ribbing), og en steking under åpen flamme. Nå for tiden er metodene langt mer avanserte. Men det interessante er hvordan slaktekylling avles opp. Her brukes nemlig spesielle krysninger som skal gi større avkom enn vanlig høns. I tilleg får kyllingen bestemte kosttilskudd som øker veksten og ser til at kjøttverdien pr. kylling øker. Noen hevder at kyllingen du spiser i dag er genmanipulert, men dette er så langt bare rykter. For økt eggproduksjon benyttes spesielle verpehybrider som er krysset frem fra bl.a. Leghorn. Disses hovedoppgave er å produsere flest mulig egg gjennom minst mulig fôr. Den vanligste hønsearten som brukes til både eggproduksjon og kjøtt er Gallus Gallus. MELK:MELK ER GODT DET ER EN NY MODERNE FORM FOR NARKOTIKA!