Helg

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Helg gir rom for rom og Cola, og den skal tidlig krøkes som god krok skal bli. «Nå må du spy deg ferdig. Det er fortsatt en halv flaske med Jack Daniel's på stuebordet!»
 :- Mor (29) til gutt (8)

«Helg? Hva er det?»

- Bonde om Helg

«Det er bare én ting som er bedre enn helg, og det er skolefri!»

- En tilfeldig, kvisebefengt ungdom


Hva er helg[rediger]

Helg er et tidsbegrep innen tidsbegrepet (kalender)uke som er et tidsbegrep innen tidsbegrepet "måned", som i sin tur er et tidsbegrep innen tidsbegrepet "år". Helg, eller "hælj" er en betegnelse for en tidsramme der Nordmenn har arbeidsfri, og blir i løpet av denne tidsrammen delt inn i 2 samfunnsgrupper:

  • Sofagriser
  • Overaktive, rastløse treningsnarkomane med et ønske å hindre sine små barn i å bli medlem av "Sofagris"-gruppen.
En sofagris som måtte ut døra en lørdags ettermiddag.

Helgegruppe: Sofagriser[rediger]

Sofagrisene anser seg selv som livsnytere og rører ikke lemmene sine på et halv døgn foruten i nødstilfeller, som når de innser at kjøleskapet er tomt for brus eller kakeboksen er tom. Denne gruppen mennesker er ofte tvunget av en tredjepart til å vise seg selv for offentligheten. Hvis gresset må klippes, hagen må vannes eller posten skal hentes kan faktisk sofagrisen stoles på. Ved større prosjekter, som å male huset eller snekre et gjerde,- da må tredjeparten (Kona/samboer) bruke triks for å få grisen i gang. Dette kan eksempelvis være sex-restriksjoner.

Helgegruppe: Overaktive, rastløse treningsnarkomane[rediger]

Denne gruppen (kort: ORT) kjenner ikke til begrepet "helg", da aktivitetsbasert underholdning (som å selge alt som kan senke aktivitetsnivået) fungerer som erstatning på den ufrivillige unngåelsen av jobb i offentlig sektor. Denne gruppen mennesker sykler, går og jogger mens de lager mat, steller barna sine og spiller Ludo. Sofagriser mener å ha observert sovende ORT-er som løper i søvne, men veldig få har enten tid eller "gidd" til å bekrefte dette.



Anatomi[rediger]

Helg er hva som definerer jobbtilværelsen for Nordmenn i forhold til resten av verden. Vanligvis regnes helgas start f.o.m. alle Fredager fra kl. 16:00, til Mandagen etter- kl 08:00. Helgas anatomi inndeles inn i 5 faser.

Rushtidsfasen[rediger]

Fra og med det øyeblikket som arbeidsdagen er over på Fredagene, begynner en eksoseksplosjon i hele landets rike. Alle skal kjøre hjem eller bort på Europris samtidig. Nordmenn skaper trafikkaos, lager køer og kriger på steder der det egentlig er fletteregel. Her er det om å stresse som bare pokker for å begynne helgekosen.

Helgekos-fasen[rediger]

Lett irritable og slitne arbeidsfolk treffer sofaen eller tredemølla i denne fasen. Det foregår omtrent etter middagen er konsumert og lett husarbeid er overstått. Større oppgaver som å ta oppvaska og klesvasken er noe som får vente. Nordmenn river opp flasker med øl, potetgullposer og proteinshaker. Nå er det fredagskveld, og "Nytt på Nytt" går på TV over hele landet. Enhver som oppmuntrer til fysisk eller mental aktivitet i løpet av denne fasen blir sosialt utestengt fra private hjem og bøtelagt av Politiet.

REM-fasen[rediger]

REM (Rapid Eye Movement) er stort sett helgas andre dag- Lørdag. Siste halvdel av denne dagen er TV/data-infisert, der Nordmenn rører kroppen fint lite, men stirrer på skjermer i timevis før de legger seg til å sove. Denne fasen er hva Nordmenn ser frem til. Når den først kommer gir den dessverre også en påbegynnende bivirkning av "helgekos-overdose", der lykkerusen blir en bevisst del av tankegangen. Nordmenn har det kjempeflott i denne fasen, men begynner gradvis å grue seg til neste fase som kommer etter denne dagen.

Halvparten av Norges befolkning velger å drikke seg fulle på fester og barer for å glemme at neste fase er rundt hjørnet. Også relaterbart til forkortelsen "REM", resulterer alkoholinntak i at folks øyne flyr overalt og mister helt kontrollen. Etter en liten "blackout" eller en tur på legevakta for pumping, og et par timer søvn- starter neste fase til tross for alkohol i blodomløpet.

Molefonkefasen[rediger]

Også kjent som Søndag er dagen for forberedelse til Mandag. Denne fasen av helgekosen er anstrengende og fylt av småjobber i huset. Etter som Søndagen går sin gang, blir Nordmenn mer og mer tappet for energi og godt humør av all fokuseringen på starten av en ny uke. På søndagskveldene er Norske hjem fulle av sure arbeidsfolk og skoleungdom som mener at helga gikk så alt for fort.

Glass, karbonfiber og stålbiter spruter vanligvis utover E18 og E6 mot Oslo hver eneste Mandag i året. Her er det om å være førstemann til jobben.


Demringsfasen[rediger]

Mandag. Klokken er 07:15 og helvete bryter løs. Barneskrik, kjefting og stressa arbeidsfolk som forsov seg erstatter fuglesangen i nabolaget. I takt med antall kjøretøy som deltar i et begynnende trafikkaos på E6 og E18, går vindstyrken fra mikroskala til en begynnende eolisk prosess som former det geografiske landskapet. Nordmenn jobber aldri på steder der de bor. På grunn av dette er "sistemenn til mølla" de som ender opp med en advarsel fra sjefens kontor. Denne ordningen påvirker derfor statistikken for antall drepte ville dyr og demente pensjonister i stor grad, og derfor er det også stort sett umulig å nå resepsjonene til bilverksteder akkurat denne dagen.

Bensinstasjonene er overfylt, nordmenn tuter og brøyter seg frem i 120 km/t. Gummi og løse dekk ligger langs veikanten, og overkjørte grevlinger og fugler blir en naturlig dekorering av motorveien. I forhold til å få salpetersyre sprutet i ansiktet- er dette Helvete på jord.


Når klokken passerer 08:15 går østavinden tilbake til det normale, og de aller fleste Nordmenn har nå drukket et par slurker av dagens kaffe på arbeidsplassen. Roen senker seg i landet, og alle begynner nå å glede seg til en ny helg.


Hvorfor har vi helg[rediger]

Helga er til for en form for utblåsning slik at Nordmenn fungerer normalt når en ny uke starter. Mennesket fikk helga som en form for gave fra Gud, men det viser seg at det faktisk har vært gunstig for biologien vår. En slik langvarig pause gir Nordmenn tid nok til å kunne ta vare på seg selv i et part dager, og samle opp nok energi til en ny uke på en jobb de ikke liker.

I Vikingtiden var "Helg" et begrep som oppsto når Vikingene ble møkk lei av all plyndringen. Begrepet eksisterte ikke andre steder på denne tiden, så midt under beleiringen av Paris i 845 (på en Lørdag), innså franskmennene at vikingene ikke ville ta seg til noe. Franskmennene begynte derfor et motangrep, men ble møtt med ekstremt sinte, blodtørstige vikinger. Etter denne opplevelsen ble fenomenet viden kjent og innført i omtrent alle land i Europa innen året var omme.


Se også[rediger]