Hoderegning

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Papyrustegning av Sjeik el Amalgam i tidsriktig tellebu

Hoderegning er et fenomen som har fulgt menneskene i hundrevis av år.

Opprinnelse

Den klassiske hoderegningen ble brukt meget under kameltellingen blant c-duinfolket i mellomafrika, arvtagerne til b-duinene. Sjeik Kahmel el Amalgam (1437-78), som regnes som hoderegningens far, skal ha vært den første til å benytte seg av dette, da han syntes metoden med å telle kamelenes bein og deretter dele på fire var en prosess som tok for lang tid, selv om regningen på den måten hadde flere ben å stå på. Det vi i dag kjenner som ”beinvei” ( altså en snarvei ) er intet mindre enn el Amalgam’s metode for kamelregning, altså regning av hoder istedenfor ben.

Opprinnelsen til selve ordet hoderegning i den vestlige del av verden

Isaak Newton er mannen som ga denne tellekunsten et navn. Ved en utregning av antall epler på et tre fikk han x antall epler i hodet og fant samtidig opp tyngdekraften. Dette førte senere til formelen for dårlig vær, der svaret aldri er regopp, men regne. Takket være Newton trenger vi således ikke bekymre oss over hvordan verden hadde sett ut hvis vannet hadde dratt avgårde den fordømte veien ( unnskyld språkbruken ).


1700-tallet

På midten av 1700-tallet begynte franske barberere å ta betalt pr. hode, parykkmoten var på sitt høyeste, og de fleste var glattbarbert under. Når oppgjørets time kom var det hoderegning som skulle til, noe som det sies voldte adskillig hodebry hos lyse hoder. Dette er en kjensgjerning som har hold seg like til i dag, blondiner er jo en motsetning til seg selv, da de på tross av sine lyse hoder ikke blir regnet for å ha et lyst hode.

1800-tallet

I 1800-tallets California var hoderegning et hjelpemiddel man benyttet seg av når man skulle sette pris på forbryternes hoder, noe ikke minst dusørjegerne, eller de såkalte hodejegerne, visste å sette pris på. Den siste kjente hodejegeren var nordmannen Alf Tande Pedersen, noe NRK’s seere visste å sette pris på.

1900-tallet og frem til vår egen tid

Hoderegningen har de siste 400 år forgrenet seg og videreutviklet seg til det ugjenkjennelige, vi kjenner vel alle begrepet strømregningen, telefonregningen, og i de senere år også mobilregningen. Disse regningene, som det trengtes opptil flere kloke hoder å få utregnet før, kan det virke som nå kommer fram helt uten at noen har brukt hodet i det hele tatt. Om dette kan kalles et framskritt eller en tilbakegang er derimot uvisst. Det som er sikkert er at i Bergen regner det mer enn andre steder, om dette kan føres tilbake til begrepet hoderegning kan man derimot ikke regne med.