Horebukken

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk
Kamera.jpg Stop hand.png Denne artikkelen trenger bilder Stop hand.png
Du kan hjelpe til ved å laste opp et bilde og redigere artikkelen.

Hvis ikke vil Wikipedianere tro at artikkelen er fra Wikipedia!


Den første horebukken kom til verden den 2. august 1784. Han ble født i et grisetrau, nord for ekvator, nærmere bestemt i Gjerstad kommune (for dem som ikke er bekjent med dette stedet, grenser Gjerstad til den mer kjente kommunen Drangedal). Han ble døpt Kjoddleif Rusul, og var sistefødte barn av Reidar Tor og Tomine Rusul. Reidar Tor jobbet lenge som barkrakk, mens Tomine leide ut tannpirkere til trengende. De var opprinnelig en familie på åtte, men Kjoddleif mistet sine fem brødre i en konkurranse i isfiske sommeren 1790. Dette var en sorgens dag i kommunen, og det ble siden forbudt å drive isfiske i Gjerstad etter at isen hadde gått, noe som førte til store protester og ytterlige dødsfall.

Kjoddleif ordinerte seg selv som horebukk den 26. juli 1800, i en alder av 15 år. Sammen med embetet fulgte et esel, en barhytte og fem utpulte høner. Dette var en betraktelig formue i Gjerstad på den tiden, og Kjoddleif sørget for seg og sin familie med sin eiendom. Dette passet bra, siden morens tannpirkerutleie gikk konkurs i 1798, da det ikke var flere gjersdølinger med tenner i kjeften, pga den store tannråte-epidemien som tok kommunen året før.


Kjoddleif - en bifil horebukk?[rediger]

Kjoddleif skal ifølge pålitelige historiske kilder ha vært aktiv på skolen, og ha satt barn på samtlige frøkner etter 6. klasse. Det skal også ha vært tale om et seksuelt forhold til en mannlig rektor, men dette er ikke bekreftet, annet enn at rektoren skal ha blitt betraktelig mer hjulbeinet etter at Kjoddleif begynte på skolen, ifølge øyenvitner. Dette, satt i sammenheng med Kjoddleifs 28 cm lange befruktningsapparat, har satt i gang store diskusjoner på historisk institutt i Oslo angående den første horebukkens seksuelle legning. Flere arkeologer, deriblant Åse Nitrist og Åge G. Spot, tror at den første horebukkens motto kan ha vært "et hull er et hull", eller på horebukkens eget språk; "et hål e et hål". LLH, landsforeningen for lesbiske og homofile, vil ikke utlevere sine medlemslister på grunn av personvernet, og det er derfor ikke mulig å få vite om den første horebukken var registrert der. - Dette er umåtelig snevert og til de grader uprofesjonelt av disse historieløse rumpereserne, sier Åse Nitrist om LLH, i et lengre intervju med det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet "Sier du det". Hun røper i det samme intervjuet at hun prøver å finne en link mellom Kjoddleif Rusul og Eva Knutsdottir, Napoleons første kone.

Dødelig orgasme[rediger]

Kjoddleif døde 27. juni 1814 av en unormal lang orgasme, og skal ha uttalt at "nå kommer jeg" rett før han døde. Åse Nitrist, ved arkeologisk institutt i Bergen, mener dette er vesentlig i forhold til det meste angående Kjoddleifs mystiske liv, og jobber med en doktoravhandling for å finne ut av hva den første horebukken kan ha ment med disse siste ordene. Mange i forskermiljøet tror det kan ha vært en krigserklæring mot Sverige, som gikk til krig mot Norge dagen før dødsfallet, 26. juni 1814.

Gjermund Hodeløs, professor i det meste, mener at Kjoddleif Horebukk den første kan ha erklært kamp mot Sverige og den svenske kronprinsen Carl XIV Johan med disse ordene. Rigemor Luremus, som opplevde orgasmen til Kjoddleif på nært hold, skal i et brev til sin mor ha beskrevet ansiktet til Kjoddleif slik da han uttalte de siste ordene før den dødelige orgasmen: "…ansiktet hans var blodrødt og svett, og man kunne se blodårene i pannen på ham. Da han åpnet munnen, skrek han ut "NÅ KOMMER JEG", og øynene var stive og harde. Jeg trodde mannen var gal, men rakk ikke mer enn å tenke tanken, før mannen lå død over meg…" Gjermund Hodeløs mener at denne situasjonsbeskrivelsen styrker hans teori om Kjoddleif Horebukks krigserklæring mot Sverige. - Hadde Kjoddleif Horebukk med sin armé på 10 000 utpulte gjerstadhøner gått til krig mot Sverige, ville nok historien vært annerledes, sa professoren med en bedrevitende tone i en 17. mai-tale på Vinstra i fjor. Åse Nistrist deler ikke denne teorien, men mener bestemt at uttalelsen må bli sett i sammenheng med de høye potetprisene på den tiden.

Den andre horebukken[rediger]

Nils Nærsynt tok over horebukkembetet etter Kjoddleif den første, og brukte store deler av sin regjeringstid på å ligge rundt. Nils Nærsynt hadde mottoet "Vil du ikke, så skal du". Nils Horebukk ble dømt til døden i 1856 på grunn av onani, noe man ikke fant en horebukk verdig på den tiden. I dommen, signert høyesterettsjustitiarius Klyse, står det følgende; "…det blir rett og slett for dumt å drive med onani når man er en horebukk."


Den tredje horebukken[rediger]

Den tredje horebukken i landet, skyldt et søskenbarn av ham på Gjøvik, sørget for å bringe horebukkembetet under jorden. Han utviklet horebukkembetet til å bli en lyssky organisasjon som drev lobbyvirksomhet i det skjulte. Det er derfor lite man vet om han, annet enn at han var døpt Johnny Ata, og var en løsunge av den afrikanske prosten Amin Ata. Prost Ata mottok Nobels fredspris i 1901, for sin produksjon av fredsduer.


Horebukken i dag[rediger]

Jesus 69 swag, en av Norges fremste forskere på horebukker, sier at etter Johnny Horebukk, er det svært lite man vet om senere horebukker, eller dets embetsvirke. Mange anonyme kilder i forskermiljøet tror at Rune Rudberg kan være organisasjonens leder i dag, og mest sannsynlig den 10. horebukken i landet. - Dette må for all del ikke taes for god fisk, men er ganske sannsynlig, sier Åse Nitrist, som også ønsker å være anonym når det kommer til dette spørsmålet.