Hvorfor:Er jeg så upopulær?

Kjære dagbok: Når jeg tok bussen til skolen i dag, var skoleungene slemme med meg igjen. De kastet viskelær på meg og spurte om jeg hadde kastrert meg for å få buksene til å passe. Da jeg løp gråtende frem til bussjåføren for å sladre og få trøst, gav han meg noe han kalte en "knokkelsandwich". Det er det siste jeg husker fra bussturen.

Da jeg våknet igjen og gikk av bussen, møtte jeg kompisene mine, Egil og Arnt. De er ikke særlig smart, noe jeg fortalte dem når jeg møtte dem for første gang. Jeg fortalte dem at i følge mine kalkulasjoner var det utrolig at de i det hele tatt var i stand til å åpne en dør. Vi pleier å tøyse og ha det litt moro på hverandre sin bekostning, mest min. De kastet meg i søppelcontaineren utenfor skolen, fordi dette er tradisjon på første skoledag, og alle andre skoledager. De kan tøyse, Egil og Arnt.

Da jeg kom inn i klasserommet for å hilse på klassekameratene mine og snakke om hvor mye XP vi klarte å få i World of Warcraft i sommer, møtte jeg mine gode venner Egil og Arnt igjen.

-Jeg hørte du dreiv å pulte sauer i sommer? HAHAHA

-Det er ikke sant! Den sauen rygget på meg når jeg sto ute i skauen og tisset!

Egil begynte å truserøske meg mens Arnt sto og lo. Jeg husker den ubeskrivelige smerten, og at det svartnet for meg.

Jeg våknet opp på sykehuset, det hadde visst gått et par timer siden sist jeg var ved bevissthet. Jeg kjente en ekstrem smerte i skrittet, og var av en eller annen mystisk grunn ganske sår i anus.

Legen kom inn i rommet med et litt sleipt glis, og spurte om stolen ved siden av sykesengen min var opptatt. Jeg svarte høflig at det var den ikke. Legen tok da tak i stolen og slo meg gjentatte ganger i skrotum med den.

Ifølge legen ble jeg funnet bevisstløs i et bøttekott med buksa på knærne og en papirpose på hodet. Etter en time på operasjonsbordet klarte de å finne testiklene mine.

-HAHAHAHAHA! Du er steril!

Første skoledag har vært veldig fin i år.

Kjære dagbok: Jeg ble skrevet ut av sykehuset i dag! Jeg gleder meg veldig til å gå på skolen i morgen, fordi Egil og Arnt har fortalt meg at det er kostymedag på skolen i morgen! Jeg har tenkt å kle meg ut som pikachu, fordi han er den beste pokemonen jeg vet om. Jeg skal også ta med meg pokemonkortsamlingen min for å gjøre antrekket mitt komplett.

Kjære dagbok: I dag kom jeg på skolen utkledd som Pikachu, og da jeg gikk nedover gangen, oppdaget jeg at INGEN ANDRE HADDE KLEDD SEG UT! Egil og Arnt sto og lo av meg sammen med de andre vennene sine. Begge kom bort til meg, og Arnt stilte seg litt i bakgrunnen og lo av meg.

-Hvor er pengene du skylder oss?

Jeg gav ham lunsjpengene mine, slik jeg gjør hver skoledag. Det skulle bare mangle at jeg spanderer lunsj på mine beste venner. Heldigvis hadde mor smurt skolemat til meg og lagt den opp i World of Warcraft-matboksen min. Jeg satt meg inn i kantinen, og klarte å finne meg et bord innerst i hjørnet. Når jeg satt å spiste maten min, og snakket med meg selv om hvor PWNAGE jeg er i WoW, kom den peneste jenta i klassen bort til mitt bord!

-Er denne stolen ledig?

-J..j-j-ja...

-Fint!

Hun tok et fast grep i stolen og hamret den gjentatte ganger mot skrotumet mitt.

Faren min hentet meg på skolen, og da han så kostymet mitt, løp han mot meg og sklitaklet meg foran vennene mine. Det var litt pinlig, men jeg fortjente det sikkert.

Kjære dagbok: I dag bestemte jeg meg for å bli emo. Når håndleddene mine ser ut som skjærebrett, og håret mitt og neglene mine er beksvart, er jeg nødt til å bli akseptert og elsket av folk! OG DA VIL ALLE HA RESPEKT FOR MEG!