Ikkenytt:Mangel på luft

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk

IkkeNytt: Den beste norske nyhetskilden på nett.

Til informasjon: du leste denne nyheten 18. desember 2017 nøyaktig klokka 03:15

20.april 2008 


Store områder uten luft.


Hull i luften[rediger]

Regjeringen har bestemt seg for at nå er det virkelig SLUTT. Slutt på å lage hull i luften.

Side 1945 har det norske luftforsvaret ikke gjort gagns arbeid annet enn å lage hull i luften Med tanke på den kraftige økningen i CO2 i jordens atmosfære, er det ytterst uheldig at det her har vært laget og fortsatt lages hull i luften.

Det er jo lite luft igjen da på jorda , på grunn av all denne CO2 gassen og når en i tillegg produserer en masse hull i det som er igjen, er det ikke lenge før en har brukt opp den luften vi har her på jorden.

Utvikling[rediger]

Den siste utviklingen er jo at noen av de mest pessimistiske tror at det kan bli mangel på luft å puste i. Da er det virkelig fare på ferde. Da hjelper det ikke med et klimapanel eller to.

Advarsel[rediger]

Typisk hull i eller ved by.

Det som blir igjen er jo CO2. Og hull. Dette kan ikke gjentas ofte nok. Det er alvor nå.

Enhver som har prøvd å klatre opp på Snøhetta vet at der er det noe kruttrøyk fra skytefeltet på Hjerkinn, men likevel er det enda litt luft til å puste i. Se for deg noe reduksjon i antall skyteøvelser og det vil positivt bidra med bedre lukt, men hullene, ja akkurat, hullene vil jo fortsatt være der etter alle flyene som har vært der på skyting gjennom årtier.

Praktiske målinger[rediger]

Sivilt, har NTNU i Trondheim nettopp hatt studenter oppe i småfly fra flyklubben på Værnes for å se på aerodynamikk i praksis. De søte podene skulle virkelig få prøve sine teorier i praksis. De fikk straks problemer med flygingen da det var bare hull på hull i luften rundt hele flyplassen. Å legge ut på tur opp mot Dovremassivet for å sjekke forholdene rundt Snøhetta og skytefeltet der oppe, kom ikke på tale. Studentene hadde mer enn nok med å holde seg oppe i det som var igjen av luft rundt Værnes.

Dette er jo kanskje et globalt problem rundt flyplasser av en viss størrelse, men for Norge sin del er det fortsatt bare ved Forsvarets skytefelt at en virkelig har sett hva som skjer når CO2 og hull til sammen virkelig får fritt spillerom.


Forsøk[rediger]

Forsvaret har i lang tid drevet forsøk med både svenske og amerikanske jagerfly i forbindelse med utskifting av nåværende F-16 jagerfly. Disse gamle en nå har, er nå utflydd og lager uhorvelig store hull etter seg. Det forsvaret nå er inne på, er selvfølgelig å stille konkrete krav til flyprodusentene om at flyene en nå skal anskaffe, ikke skal lage hull. Dette kan i verste fall utsette hele kjøpet av jagerfly.


Fjerne hullene.[rediger]

Nettopp dette var en av hovedhensiktene til studentene fra NTNU. Forske på hull i luften ved praktisk flyging. Institutt for aerodynamikk har luktet på en del metoder for å fjerne hull i luften, men det har vist seg å være særdeles krevende forskning. Et av hovedproblemene har vært at hullene ikke er lett å holde fast der de er. Det vanskeliggjør alle målinger en må foreta. Omkretsen på hull kan variere fra knappenålstore til kilometer og enhver kan se for seg hvilken variasjon en må ha i måleapparater. Det holder ikke med vanlige målebånd i metall som en sveiver opp ved hjelp av håndkraft.

Praktisk verktøy fra NTNU


Sammenligning[rediger]

Det har og vært tenkt på metoder for å fylle igjen alle disse hullene, men når en ser på landets fylkesveier, skjønner en at hull som er laget ustanselig og i store mengder helt siden 1945, ikke kan tettes igjen i en håndvending, uansett metode. Et forsøk som NTNU gjorde på Dovrefjell gikk ut på å fange tåke som kanskje kunne brukes til å tette hullene, mislyktes totalt da solen plutselig skinte opp og klarnet tåken.

Synbarhet[rediger]

En ting som bekymrer forskerne på NTNU, er at dette fenomenet ikke synes. Du kan ikke se hullet i luften og tror at alt er OK.

Instituttleder A. Hole ved Institutt for Aerodynamikk sier til Ikkenytt at en har vært inne på tanken å farge hullene, men har gitt opp. Det er betydelig enklere å farge den luften som er igjen istedet for hullene. Grått er jo en vanlig luftfarge som en faktisk benytter i områder rundt smelteverk, kullkraftverk, byer med sterk biltetthet osv. Og i Kina har en til og med satt til noe gult i fargestoffet for å friske det hele opp noe. Det blir fort noe kjedelig med all denne grå fargen, sier Hole. Gult er kult .

På nåværende tidspunkt er det ikke tatt avgjørelser om noen ting, men politikerne må inn nå. Uansett partifarge må politikerne bestemme seg for en gangs skyld. Fargevalget kan ikke avgjøres uten en grundig politisk behandling. Og dette må en ta stilling til, uansett flykjøp eller ikke. Få ut fingeren !

Ikkenytt er selvfølgelig noe bekymret for at politikerne vil la egen partifarge påvirke valget.
Forsøk med farving av luft

Vi vet hva rød/grønt ender med !

Forurensingstilsynet er her helt enig med forskerne på Gløshaugen, og vil fravike de rigide bestemmelsene om forurensing av luft, hvis en med det kan vise eller anskueliggjøre denne konkrete faren for luftmangel.


Politisk klarhet[rediger]

Regjeringen er nå endelig klar. Forsvaret må avvente innkjøp av nye jagerfly inntil hullproblematikken er løst.

Vi kan ikke leve lenge uten luft

Kilder[rediger]

  • NTNU


Tilbake til Ikkenytts forside