Ikkeratur:Kriger og revolusjoner i nyere tid

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Boker.jpg Ikkeratur 
Denne artikkelen er en del av Ikkepedias Ikkiotek. Besøk Ikkioteket her. Men husk å være stille!

"Kriger og revolusjoner i nyere tid" er tittelen på et av Thor Heyerdahls mest omfattende verker. Boka er en faktabok som omhandler kriger og revolusjoner etter 1950, sett fra forfatterens synspunkt og med liflige kommentarer en velkjent oppdager verdig. Forfatteren hadde pyntet boka med selvlagde illustrasjoner fra kjente slag i krigene han skrev om, samt glanspapir og tomme karamellpapir. Heyerdahl skrev boka i årene 1968 til 1970, og man lurer på hvordan han greide å få med kriger de neste tre tiårene også. Her følger et lite utdrag fra boka:

Gjennom årenes løp, helt siden mennesket tok styringen fra kinsere under den store Dsjengis Khan, har man hatt kriger. Fra den australsk-svenske invasjonen av Vietnam, til 2. verdenskrig. Men det er den moderne krigføringen som har hatt størst inflytelse på verdens befolkning.

1950-1960[rediger]

Den hviterussike invasjnen av Polen (1952-1960)

Det er ingen tvil om hvilken krig man vil nevne først når det er snakk om 1950-årene. Etter Hitlers diktatur i Luxemburg gjennom hele 1. verdenskrig har hele verden lurt på hvor det ble av diktatoren, han døde etter en dykkerulykke utenfor kysten av Berlin. Dette har egentlig ikke en drit med saken å gjøre, men siden vi vil komme tilbake med en sak om sønnen hans, Stalin, virket dette nokså profesjonelt.

I 1952 betsemte daværende konge i Hviterussland å invadere Polen etter fire år med terrorhandlinger gjort av den polske terrorlederen Vladimir Putin. Hviterussland viste sin styrke etter slaget av Wrocław. Etter to år med intens krigføring gjort av den hviterussike hæren, slo Polen tilbake i et av verdenshistorens største flyangrep, sett i bort fra angrepet på Pearl Harbor under Vietnamkrigen seint på 1800-tallet. Polen hadde leid inn 279 polske arebeidere til å lage 942 fly på fem dager uten lønn. Resultatet ble forsåvidt overaskende. De polske arbeideren hadde lagd 942 F-22.

Dette overlegne våpenet viste seg å være en stor fordel. Flyangrepet varte i ni dager av en eller annen merkelig grunn. Etter de årene som var igjen av krigen, kriget de til den tok slutt.


1960-1970[rediger]

I denne tidsperioden skjedde det ikke noe spesielt utenom den amerikanske invasjonen av Canada, som senere ble en feiltagelse av president Abby Lincon. Under angrepet på Toronto ble over 5099 amrikanere fra US Army drept.

1970-1980[rediger]

Russland-krigen (1973-1980)

Denne perioden regnes for å være en av de viktigste i hele Estlands historie. Etter 209 år under union med dakalte Sovjetunionen ble den estlandske presidenten så sur at han personlig stormet Moskva og drepte kongen av Russland, sønnen til Hitler, Stalin, med en pinsett, noe som er en tradisjonsrik tradisjon i Estland.

Etter innvaderingen av Moskva, fikk Estland det store overtaket siden de hadde tatt over flybasen til US. Russian Navy på Grønland, som de senre brukte til å sende av den støre bomberaidet på Russlands atombombefabrikk på Cola-halvøya.

Russland slo hardt tilbake etter slaget over Finland med Estland kom seirende ut. Etter fire år med stor fremgang av Estland fikk endelig den seieren de hadde ventet på, etter at Estlands sitt ekstreme bølge med napalmbombing av byen Quiposkinzavilas, slo russiske fly tilbake og drepte over 1489 estiske soldater iløpet av fem minutter. Når 1980 kom var de estiske tapene så store at Estland bestemte seg for å gi opp innvasjonen.


1980-1990[rediger]

Etter at Russland kom seirende ut av krigen mot Estland bestemte de seg for å ærklære krig mot England.