Norges lover

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk
Boker.jpg Ikkeratur 
Denne artikkelen er en del av Ikkepedias Ikkiotek. Besøk Ikkioteket her. Men husk å være stille!



Samlingen over Norges lover ble forfattet av justisminister Knut Storberget i 2009. Boken er på rundt 9000 sider, og vi presenterer her utvalgte utdrag fra boken. Boken kan finnes i biblioteket, under sjangeren Science ficion, eller hos nærmeste bokforhandler.


Forord[rediger]

At Norge har mange lover, kan ingen komme fra. Ikke en gang Mulla Krekar, selv om han gjerne vil. Som justisminister (per 2009, og forhåpentligvis på livstid) føler jeg det som en plikt å skrive ned samtlige av disse lovene i en stor rød bok som jeg vil kalle Norges lover. Det er i tillegg greit å ha noe å gjøre mens jeg er sykemeldt. Lovene er her presentert i alfabetisk rekkefølge. NB! Husk på at Norge ikke praktiserer alle disse reglene, kun rundt 12% av dem.

Aksjeloven, fra 1997[rediger]

Forfatterens ord om loven[rediger]

Aksjeloven ble vedtatt i 1997 og regulerer aksjer: Hvem som får kjøpe dem, selge dem, stjele dem, gå konkurs med dem og ikke minst spise dem. Den regulerer også forhold som bare har noe å si dersom du jobber på Oslo Børs.

Loven i sin helhet[rediger]

§ 1 Definisjon på aksje
Med "aksje" menes i denne lov del av aksjekapitalen i et aksjeselskap. Med "aksjeselger" menes en person som selger aksjer. Med "aksjekjøper" menes en person som kjøper aksjer. Dersom noe fortsatt skulle være uklart hva angår begreper i denne lov, kan Oslo Børs og/eller Finansdepartementet kontaktes. Finansdepartementet er øverste aksjemyndighet i Kongeriket Norge.

§ 2 Hvem kan kjøpe aksjer?
Alle kan etter norsk og denne lov kjøpe aksjer. De eneste kriteriene er:
a. Man må ha penger
b. Man må vite betydningen av penger
c. Man må vite betydningen av aksjer
d. Man må kunne vite hvordan man kjøper aksjer
e. Man må være menneskelig

§ 3 Hvem kan lykkes med aksjer?
Alle kan etter norsk og denne lov lykkes med aksjekjøp og -salg. De eneste kriteriene er:
a. Man må ha penger
b. Man må være menneskelig

§ 4 Hvem kan selge aksjer?
For å selge aksjer må man ha datamaskin og aksjer å selge. Ellers er det fritt fram for alle å selge aksjer.

§ 5 Aksjelykkerett
Fra første juli 2001 blir retten til å lykkes med aksjer innført. Dette innebærer at man sannsynligvis vil lykkes med aksjer og at denne sannsynligheten er beskyttet av norsk lov. Det finnes dog unntak fra regelen. Brudd på aksjelykkerettregelen kan rapporteres til Finansdepartementet, da dette ikke kommer under Straffelovens paragrafer.

§ 6 Vollvik-paragrafen
Etter Aksjelovens § 6 mister man automatisk aksjelykkeretten (se Aksjelovens § 5) dersom man heter Vollvik til etternavn. Dette innebærer at man etter all sannsynlighet går konkurs dersom man heter Vollvik, og at denne sannsynligheten er beskyttet av norsk lov.

§ 7 Hvem kan lykkes godt med aksjer?
Fra første juli 2001 redefineres hvem som lykkes godt med aksjer. Kriteriene for å kunne lykkes godt med akser er:
Man må
a. ha bart
b. ha flosshatt
c. ha monokkel
d. ha ansiktet sitt på en Monopol-eske
e. stemme Høyre eller Fremskrittspartiet
f. ha en kombinasjon av ett eller flere av punktene a. til e.

§ 8 Internettaksjer
Dersom man kjøper aksjer på Internett løper man en viss risiko for større tap enn vanlig. Man har ingen rett til å skylde på datamaskinen eller nettet hvis man går konkurs på internettaksjer.

§ 9 Terra-paragrafen
Kjøper man aksjer i Terra-Gruppen AS er man idiot og skal straffes med 3 dagers ubetinget fengsel. Dette gjelder ikke dersom man er en kommune i Nordland fylke.

§ 10 Krav til egenkapital
Egenkapitalen må tilhøre eierne av et selskap.

§ 11 Hvem har forkjøpsrett?
Ingen.

§ 12 Aksjeeiernes stemmerett
Som hovedregel gir én aksje én stemme. Bortsett fra hvis man bor i et tett befolket fylke. Da er én stemme litt mindre enn én aksje og omvendt.

§ 13 Tegning av egne aksjer
Man har lov til å tegne egne aksjer, så lenge man ikke tegner Babylon på det samme arket. Tegning av aksjer skal skje med blyant, fargestift eller fargeblyant. Det skal ikke under noen omstendigheter tegnes aksjer med tusj eller penn. MS Paint kan til nød gå an.

§ 14 Fusjon (sammenslåing av aksjeselskaper)
Fusjon av aksjeselskaper skal foregå i en fusjonsreaktor eller på Oslo Børs. Ellers er det fritt fram for alle aksjeselskaper og aksjeselskapseiere å sammenslå de selskapene en vil, så lenge dette ikke går ut over aksjeeierne.

§ 15 Fisjon (deling av aksjeselskap)
Fisjon av aksjeselskaper skal foregå i en fisjonsreaktor eller å Oslo Børs. Ellers er det fritt fram for alle aksjeselskaper og aksjeselskapseiere å dele de selskapene en vil, så lenge dette ikke går ut over aksjeeierne. Man skal også dele så likt som mulig slik at ingen føler de blir diskriminert fordi et av stykkene er mindre enn de andre.

Alkoholloven, fra 1989[rediger]

Forfatterens ord om loven[rediger]

Alkoholloven ble vedtatt i 1989. Og vi vet alle hvem som satt i regjering på den tiden: KrF! Så denne strenge loven ble presset fram av de sære, kristne, gledeshatende folkene i KrF. Loven regulerer hvem som får kjøpe, selge og drikke alkohol og lignende.

Loven i sin helhet[rediger]

§ 1 Definisjon
I denne lov brukes alkoholholdig drikk som fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol. Bor man imidlertid i Trøndelag gjelder definisjonen kun for drikker med mer enn 20 volumprosent alkohol. § 2 om aldersgrenser gjelder dog for drikker som inneholder mer enn 0,7 volumprosent alkohol, selv om dette i og for seg ikke er alkohol, men utvannet skvip.

§ 2 Aldersgrense
Salg av alkoholholdige drikker skal kun skje til personer over 18 - atten - år. Mindreårige skal kun få kjøpe alkohol dersom de er over 13 - tretten - år.

Inntak av alkoholholdige drikker er forbudt for mennesker under 18 - atten - år dersom man går hjem til foreldrene etterpå. Det er også forbudt for mennesker over 70 - sytti - år, med mindre man er vinkjenner eller restaurantkritiker.

Alkohol skal kun nytes i samvær med en voksen.

§ 3 Salg av alkohol
Alkohol kan selges over alt, så lenge man har flasker å ha drikken i.

§ 4 Politiets stengningsadgang
Politiet kan stenge et skjenkested når de vil, hvor faen de vil. De er politiet. De har også rett til å ilegge bøter, som gjerne må betales i form av alkoholholdige drikker. Dersom politiet stenger et skjenkested må dette registreres i protokoll og skjenkestedet kan ikke åpnes før protokollboken er brent på spidd. Politisjefen i aktuelt distrikt bestemmer når det skjer.

§ 5 Overdragelse, død og konkurs
Dersom et skjenkested opplever et dødsfall som følge av stort alkoholkonsum vil drikkevarene bli overdratt til den lokale brann- og politistasjonen og skjenkestedet må stenge som følger av konkurs. Dette er den evige runddans, beskyttet av Alkohollovens § 5.

§ 6 Retten til innførsel av alkoholholdig drikk
Alkoholholdig drikke kan kun innføres via smugling eller svenskegrensa™. Eventuell annen innførsel må søkes om via Alkoholdirektoratet.

§ 7 Retten til utførsel av alkoholholdig drikk
Skal du føre alkohol ut av landet, må det skje via Danskebåten™ eller svenskegrensa™. Ingen unntak.

§ 8 Forbud mot apparater for tilvirking av brennevin
Uten tillatelse av departementet er det forbudt å ha i besittelse, innføre eller omsette apparater, herunder deler og utstyr, som er bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirking eller omdestillering av sprit eller brennevin. Unntak for personer bosatt i Trøndelag og personer som greier å holde apparatene sine skjulte.

§ 9 Forbud mot alkohol som gevinst eller premie
Det er forbudt å bruke alkoholholdig drikk som gevinst eller premie i auksjon, loddtrekning, skytekonkurranse, svømmekonkurranse, pilkonkurranse, spørreleker (quiz), internettkonkurranser, TV-shows, musikkleker og fotballcuper. Det anbefales i tillegg at man ikke lodder ut alkohol, men heller drikker den selv.

§ 10 Straff
Bryter man noen av paragrafene i denne lov, vanker buksevann og ris.

Gjentatte brudd på paragrafene fører til truserøsk og hvete.

§ 11 Fritak fra straff
Dersom man er påvirket av alkohol, kan man få fritak fra straff etter § 10 i denne lov. Dette gjelder bare dersom man er så drita at man ikke kan uttale sitt eget navn riktig. Alkohol fritar ikke fra straff i andre lover, men det er gøyere å bryte Trafikkloven i påvirket enn edru tilstand - det er allment kjent.

Lov om alternativ behandling av sykdom, fra 2004[rediger]

Forfatterens ord om loven[rediger]

Loven om alternativ behandling av sykdom ble laget av tidligere helseminister Bjarne Håkon-Hanssen, som ønsket at Snåsamannen skulle kunne fås på resept. Loven regulerer blant annet hvem og hva som får operere med alternativ behandling o.l.

Loven i sin helhet[rediger]

§ 1 Lovens formål
Denne lovs formål er å hindre kvakksalvere, heksedoktorer, medisinmenn, indianere, mullaer, scientologer, IkkepediA-nere, fiskemenn, snåsamenn, totenmenn, fosamenn, fusamenn, busemenn og politikere i å helbrede syke mennesker med falske sykdomskurer. Loven regulerer også forskjellen mellom alternativ og påkrevd behandling.

§ 2 Taushetsplikt
Alle som nevnes i denne lov har taushetsplikt. Det finnes dog unntak: Man har ikke taushetsplikt dersom man
a. ender opp i media
b. er psykotisk
c. tror man blir kontaktet av Se & Hør dersom man bryter taushetsplikten
d. er helseminister
e. er dødssyk

Bryter man taushetsplikten blir man tvangssendt til Bolivia med bager utdelt av Helsedepartementet.

§ 3 Medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko
Dersom man utfører medisinske inngrep eller anbefaler behandling som kan/vil/må medføre alvorlig helserisiko for pasient, omgivelser eller behandleren selv, er man pålagt å holde kjeft om dette. Påbudet om å holde kjeft blir heretter kalt den tyngre taushetsplikt.

Dersom man bryter den tyngre taushetsplikt blir man tvangssendt til USA ikledd en vest utdelt av Helsedepartementet.

§ 4 Behandling av smitsomme sykdommer
Behandling av smitsomme sykdommer skal under enhver omstendighet utføres på eget ansvar.

§ 5 Forskjell mellom alternativ og påkrevd behandling
Da det ikke skal finnes tvil om hva som er alternativ og hva som er påkrevd behandling, foreligger følgende definisjon: Påkrevd behandling er behandlingen man må ha når man sitter i en ambulanse og holder på å dø. Alternativ behandling er benhandling man uten unntak velger selv.

§ 6 Sykdommer som ikke skal alternativbehandles
Følgende sykdommer skal ikke alternativbehandles uten godkjent søknad til Helsedepartementet:
a. svineinfluensa
b. fugleinfluensa
c. kugalskap
d. marihuanarus
e. alkoholisme
f. ryggsmerter
g. idioti
h. hypokondri

Overtredelse av denne paragraf kan føre til fire - 4 - måneders utestenging fra Norsk Lægeklupp og dessuten inndragelse av VISA-kort.

Angrerettloven, fra 2000[rediger]

Forfatterens ord om loven[rediger]

Jeg kan dessverre ikke si noe om denne loven, da jeg inngikk en avtale med Jens om ikke å si noe om denne loven.

Loven i sin helhet[rediger]

§ 1 Lovens virkeområde(r)
Denne lov gjelder ved kjøp av varer i butikk, på nett, over telefon eller via brevdue. Loven gjelder også ved avtaler mellom to personer, mellom en person og et dyr, mellom en person og Djevelen og mellom en person og et religiøst samfunn. Fra 1. januar 2004 gjelder loven også etter sex.

§ 2 Hvem har angrerett?
Alle har angrerett, så lenge man angrer fullt og helt på noe.

§ 3 Angrerett etter varekjøp
Dersom man kjøper varer fra en butikk har man rett til å ombestemme seg maximum tre dager etter kjøp. Dette gjelder dog kun hvis varens pris er over 300 kroner. Dersom man angrer, kan man pelme varen i hodet på selgeren og kreve pengene tilbake.

Kjøper man varer over nettet har man angrerett i syv dager etter kjøpet. Dersom man angrer, sender man 300-400 e-poster om hvorfor man angrer til selgeren. Selger forplikter seg til å komme på døra og hente varen, uansett om kjøper bor i Bergen, på Toten, Svalbard eller andre øde steder.

Kjøper man varer over telefon har man angrerett i syv dager fra man legger på røret. Dersom man angrer ringer man 12-14 ganger om natten, puster tungt i røret og legger på. Deretter sender man en faks med grunnen til at man angrer. Selger forplikter seg til å sende sin adresse over faks, slik at kjøper kan sende varen tilbake. Pengene fra selger til kjøper blir også sendt over faks.

Kjøper man varer via brevdue forplikter selger seg til ikke å steke brevduen før 14 dager salget har funnet sted. Angrer kjøper, har han rett til å kreve brevduen tilbake og sende varen i retur.

§ 4 Angrerett etter avtale mellom to personer
Dersom en av partene ved en skriftlig avtale mellom to personer angrer, har den angrende parten rett til å rive i stykker avtalen/kontrakten. Merk at dette skal være diskutert med den andre parten, men enighet trengs ikke. Man opererer her med det som blir kalt onkel Skrue-prinsippet: Riv kontrakten i stykker og avtalen er brutt.

Dersom en av partene ved en muntlig avtale mellom to personer angrer, har den angrende parten rett til å nekte for å ha inngått noen som helst avtale. Man opererer her med det som blir kalt svindlerprinsippet: Nekt for det og ingen kan saksøke deg.

§ 5 Angrerett etter avtale mellom en person og et dyr
Dersom du gjør avtaler med dyr er du tilbakestående og har dermed ikke angrerett.

§ 6 Angrerett etter avtale mellom en person og Djevelen
Djevelen har angrerettsklausuler godkjent av Justisdepartementet innbefattet i sine kontrakter. Hvilken angrerett man har dersom man inngår en avtale med Djevelen er derfor relativt.

§ 7 Angrerett etter avtale mellom en person og et religiøst samfunn
Dersom man inngår avtale med et religiøst samfunn er man langt ute å kjøre og har ikke krav på angrerett. Det religiøse samfunnet kan dog forære deg en angrerett, dersom de ønsker.

§ 8 Angrerett etter sex
Angrepiller er ikke så dyrt; du har derfor ingen formell angrerett etter sex.

Arbeidsmiljøloven, fra 2005[rediger]

Forfatterens ord om loven[rediger]

Nei, altså ... jeg er litt opptatt på jobben akkurat nå ... jeg må tjene til salt i grøten. Skriv heller noen egne ord om loven!

Loven i sin helhet[rediger]

§ 1 Definisjon
Definisjon på arbeid er all aktivitet som lønnes i form av penger rett inn på konto.

Unntak fra definisjonen er:
a. når aktiviteten blir utført av en mindreårig. Aktiviteten kalles da barnearbeid og omfattes ikke i denne lov.
b. når aktiviteten innebærer seksuelle handlinger. Aktiviteten kalles da prostitusjon og omfattes ikke i denne lov.
c. når aktiviteten ikke lønnes med penger til konto, men med gjentjeneste. Aktiviteten kalles da bjørnetjeneste og omfattes ikke i denne lov.
d. når aktiviteten ikke lønnes med penger til konto, men med kontanter. Aktiviteten kalles da plikt, eller eventuelt svart arbeid. Ingen av delene omfattes i denne lov.

§ 2 Arbeidstaker og arbeidsgiver
Definisjonen på en arbeidstaker er en som har valgt å arbeide. En idiot er ikke nødvendigvis en arbeidstaker (og vice versa).

Definisjonen på en arbeidsgiver er en som gir arbeid. En slavedriver er ikke nødvendigvis en arbeidsgiver (og vice versa).

§ 3 Arbeidsgivers plikter
Arbeidsgiver plikter å ringe og vekke arbeidstakere som har forsovet seg. Arbeidsgiver plikter å gi arbeidstakerne sine minst åtte minutter lunsj hver dag. Arbeidsgiver plikter å gi lønn til arbeidstakere. Arbeidsgiver plikter å gå til innkjøp av en oppslagstavle for at arbeidstakerne skal kunne få med seg når lønnskutt skjer. Arbeidsgiver plikter å ikke snakke om arbeidstakernes privatliv bortsett fra når disse er innkalt på kontoret. Arbeidsgiver plikter å tømme papirkurver. Arbeidsgiver plikter å ikke sjekke ansattes e-post, med mindre førstnevnte mistenker at den ansatte står i med førstnevntes kone.

§ 4 Arbeidstakers plikter
Arbeidstaker plikter å møte opp på jobb til avtalt tid, evt. en time eller to etter. Arbeidstaker plikter å ikke spise illeluktende pålegg til lunsj. Sardiner ligger meget i grenseland. Arbeidstaker plikter å sjekke oppslagstavlen og aldri klage når lønnen blir sunket. Klaging skal i alle tilfeller skje gjennom fagorganisasjon. Arbeidstaker plikter å svare arbeidsgiver høflig med mindre han har tenkt å slutte i jobben. Raserianfall kan i så tilfelle tillates om nødvendig. Arbeidstaker plikter å bruke papirkurver og ikke sjefens kontor som avfallsplass. Arbeidstaker plikter å ha et ordentlig passord på e-posten sin.

§ 5 Krav til arbeidsmiljøet
Arbeidsmiljøet må være slik at arbeidstakere ikke pådrar seg en eller flere av følgende sykdommer/lidelser:
a. stress/stressymptomer
b. epilepsi
c. astma
d. kreft
e. lese- og skrivevansker
f. hovmod
g. lungebetennelse
h. morgenkvalme

Om nødvendig må arbeidsgiver punge ut for å hindre nevnte sykdommer å oppstå.

Det er også generelle krav til arbeidsplassens luft, se § 6 om arbeidsplassens luft.

§ 6 Arbeidsplassens luft
Arbeidsplassens luft må inneholde minimum 5 % oksygen (O2). Om nødvendig forplikter arbeidsgiver seg til å skaffe klimaanlegg på arbeidsplassen. Dersom arbeidsplassen er et kjøretøy (buss, drosje, lastebil e.l.), forplikter arbeidsgiver seg til å skaffe Wunderbaum.

§ 7 Arbeidstid
§ 7-1 Definisjon
Med arbeidstid menes den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Dette gjelder både på fritid og i arbeidstid, men siden da arbeidstid også gjelder fritid gjelder det alltid. Arbeidstid er med andre ord et irrelevant begrep som ikke vil brukes mer i denne lov. I stedet vil det ikke brukes begrepet tid og, om nødvendig, disposisjonstid.

§ 7-2 Alminnelig disposisjonstid
Den alminnelige disposisjonstiden må ikke overstige 9-14 timer på arbeidsplassen og 10-15 timer på fritiden innen et tidsrom på 24 timer. Disposisjonstid utover dette må søkes om i Arbeidsdepartementet, der avslagsprosenten ifølge SSB er 92.

§ 7-3 Overtid
Dersom arbeidstaker ønsker det, kan arbeidsgiver innvilge overtid, som vil si at arbeidstaker får utdelt en pose (50 mg) koffein til inhalering, slik at videre arbeid kan utøves med et koffeinsjokk som gjør arbeidstaker overarbeidsom. (Derav begrepet overtid.) Overtid skal lønnes med 40% høyere lønn, regnet fra og med det minuttet arbeidstaker sniffer første gang til og med det minuttet koffeineffekten gir seg. Merk at overtiden kan variere fra arbeidstaker til arbeidstaker, alt etter faktorer som tidligere eksponering for koffein, størrelse på polypper i nesen, antall nesehår og så videre.

§ 7-8 Pauser
Arbeidstaker har rett på pauser. I disse pausene skal det ikke utføres arbeidsoppgaver. Det skal imidlertid være spiseplikt i pausene. Spiseplikten reguleres av arbeidsgiver.

§ 7-9 Søndagsarbeid
Når en arbeidstaker må arbeide også på en søndag har han krav på én ekstra pause på fem minutter for å kunne be til Gud om tilgivelse for ikke å holde hviledagen hellig. Dersom nevnte pause ikke blir innvilget, har arbeidstaker rett til å gå i gudstjeneste i stedet, uten innvendinger fra arbeidsgiver.

§ 7-10 Nattarbeid
Dersom man har disposisjonstid om natten (fra klokken 21.00 til 05.00), har man rett på minimum tre og maksimum atten pauser à ti minutter, uten innvendinger fra arbeidsgiver.