Jul

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk

Norges historie skriver seg tilbake til vikinger og fordums storhetstid, og begynte slik sett særskilt godt. Etter hvert kom imidlertid pesten til landets første og eneste koloni, Bergen, (det er alltid de jævla bergenserne, eller hva?) og det som skjedde etterpå er ingen særlig stolte av. Derfor undervises det heller ikke i skolene, men historikere er rimelig sikre på at det var natt i over 400 år. Det var i denne perioden nordmenn både blei deprimerte nok til å ta danskenes kartoffelsprog til nasjonalspråk og utvikla så usedvanlig bleik hud at likskjending og legemsfornærmelse blei lagt innunder samme lovverk. Et lite unntak kan imidlertid gjøres for samene, som utover det å spiste fisk oppfant midnattssola for å kunne bringe for dagen det pikante forholdet mellom sjamanen Čuđit og Mari Boine. De ble dermed spart for den framvoksende hvitheten, og kan følgelig, i motsetning til nordmenn, til dags dato heller ikke klandres for alt som er galt i verden. Dette gir dem et beskjedent fortrinn i en region ellers prega av fyll, snøscootere, reinsdyr og travle trygdekontor.

Etter flere hundre treige år i forstummende mørke der landet lå øde og et par verdenskriger, hvorav minst halvparten nådde Norden, var Norge anno 1950 en stusselig, liten utpost her på kloden, omtrent like spennende som en muggen geitost. Det sies at innvandrere både bygde landet og holder det i gang, og trolig var det nettopp det som skjedde i åra etter. Historiske kilder er ubrukelige, idet norsk språkpolitikk og alle dens kryptiske rettskrivingsreformer nådde høydepunktet på den tida, så vi kan ikke annet enn å stole på muntlig overleverte beretninger. Sannsynligvis kom altså innvandrerne kjørende over grensa fra Finland, IKEA og Russland i sementbiler, traktorer, gravemaskiner og kranbiler, men kunne i alle fall bygge landet på rekordtid. De fant olje, de lærte folk opp i matlaging og spennende, nye former for fritidsaktiviteter (som cricket, gjengvoldtekt og yoga), og bygde opp etaten NAV («av skatteytere, for trygdemisbrukere»). Som alt annet som skal bygges «fort og gæli», kommer trolig også bestanddelene til Norge fra IKEA, et naboland i øst bebodd av den noe tilbakestående arten svensker. Denne arten har, til tross for å være laverestående primater, lært seg en mongoloid versjon av nordmennenes språk som de bruker til å kommunisere både med hverandre og med nordmenn, og utgjør også en betydelig del av befolkningen i hovedstaden.

Rundt 1980 var landet ferdigbygd, er det brei enighet om, men derfra har det bare gått nedover – det er man også skjønt enige om, om enn ikke alltid hvorfor og åssen. Så ille er det blitt, at den gjengse oppfatningen er at alt var bedre under krigen – den forrige altså, ikke den pågående kultur-, klasse- og redigeringskrigen. Ytringsfriheten er under stadige angrep, det frie ord knebles i en evig heksejakt og folket kan ikke lenger forvente at andre skal høre på det de sier uten å bli møtt med avvisning eller til og med motargumenter. Viktigst av alt er kanskje likevel at det blir stadig færre ting å klage på, og mange frykter at nasjonalidretten, gnåling, vil få svært dårlige kår framover.

I Norges aller nyere historie er forandring stikkordet, et fenomen innbyggerne flest er omtrent like lite glad i som sin egen bedritne kultur, skitne historie og kjedelige tradisjonsmat. Ikke lenger kan mosegrodde skrifter fra Midtøsten (et urolig land nordmenn ellers ikke liker) hindre søndagsfreden i å brytes, idet kiosker og trange butikker nå fritt kan forpeste storsamfunnet og lokke folket fra domkirka til dagligvarehandel. Forskerne klør seg i hodet, men det viser seg altså at stadig flere søker fellesskap i mindre enn 100 kvadratmeter store forretninger enn de gjør i Guds hus og nærvær.

«"Amerikansk Julebelysning er oppskrytt. Se heller på belysninga i Skien
 :- Mann (39), Skien

Jul er et begrep om en over 2000 år gammel tradisjonsbasert høytid mot slutten av hvert bidige år, der man feirer Jesus sin bortgang med gaver, god mat og blodets røde farger. Førjulstiden oser av julebakst, glovarme vedovner, falske smil og brent ribbe, der skikken kommer av forberedelsene til årets største dag. Folk som bor på gata blir kanskje innvitert i familie-ting, men noen har ikke familie og må tilbringe jul ute på gata. 1 juledag begynner folk å kjøpe julegaver til neste Jul. Stress, slektstreff og tømming av bankkontoer er hva som definerer julehøytiden i dag, og er kjent for å være en koselig høytid om man vil eller ei. Skatten er halvert, bedrifter har tilbud og ruinerte nordmenn tømmer kjøpesentre for "hastegaver" på Lillejulaften.

Dette er tiden på året hvor de som har alt får mer, og de som ikke har noe blir minnet på hvor godt de rike har det ved å bli invitert til julemiddager og deretter bli kasta ut på gata igjen på nyåret. Andre gledelige faktorer med denne høytiden er berusede voksne og sukkerinfiserte barn som alle er pent kledde mot deres vilje, og man er våken til langt ut på natt. I sosialt samvær etter gaver og mat, tviholder man ofte på godterier, sjokolader og trøfler man fikk navnet sitt på, og ser sammen på julefilmer som "Istid" og "Hjemme Alene" uten å ytre et ord.

Norske Juletradisjoner[rediger]

«Jeg har tilbydd meg å være hovedrollen i en ny "hjemme alene"-film, og har ventet svar siden 2008»
 :- Macaulay Carson Culkin

Julen er bygd på tradisjoner og ingen er like. Mange av de gamle tradisjonene i norske hjem har derimot store fellestrekk med hverandre. Eksempler på dette er veldig brennbare juletrær og barn som går i ring rundt disse mens de synger under tvang. Først på 70-tallet fikk sangen "Så går vi rundt om en enebærbusk" denne tittelen, da det tidligere var "Så går vi rundt om en tornebusk". Dette var gammel kristen tro der man etterlignet Moses, og hånet Gud med spydige sanger og arroganse. Dette var også høyst fornøyelig for voksne som skuet på sine barn som gjorde det de kunne for å unngå tornene, og brannskader fra de levende lysene.


Gamle Tradisjoner[rediger]

Mange tradisjoner er hentet fra amerikanske filmer fra 80 og 90-tallet. Før denne nyskapende delen av moderne norsk tradisjon kom inn i bildet, gikk man ofte Julebukk, fikk ris på rumpa, spiste nøtter og barn ble tvunget inn i trange, presentable klær. Juletrær på denne tiden var fulle av Levende lys og meget brannfarlig pynt, som fryst matfett og barnas ønskelister på papirbiter. Det var meningen at juletreet skulle begynne å brenne hvis noen av ønskelistene inneholdt moderne, dyre leker eller noe blasfemisk som svenskproduserte sokker. Hvis dette skjedde ville far i huset mørbanke alle ungene (spilte ingen rolle hvem sin skyld det var), og deretter få ungene til å erstatte huset med hjemmelaget øl og selge det i bygda.

Etter at TV kom i norske hus på slutten av 80-tallet, forandret tradisjonene seg fort. Manipulative julefilmer fra USA med overdrevent lykkelige familier fikk normen til nordmenn i norske hus til å snu på flisa, og folket strømmet til butikkene så fort det kom julerelatert reklame for å tømme lommeboka. Barnevernet ble også manipulert til å se på behandling av barn i nytt lys. De dedikerte adventstiden, julaften og romjulen til barn under 7 år, og sammen med Riksrevisor Bjarne Andreas Mørk-Eidem ble betegnelsen "Tilbud" skapt i 1997. Halvering av skatt ble også innført for å hjelpe rike nordmenn til å kjøpe flere, dyrere gaver.

En glemt skikk fra 20-tallet var "Hvor er Mandelen?", der foreldre fant store mandelbiter og gjemte de i rømmegrøten til intetanende eldre på sykehjem. Poenget med dette var pur faenskap for å se hvem som fikk mandelen og overlevde kvelningen den medførte. For aktørene var dette ren humor men tok av på nasjonalt nivå, hvor også barn ble ofre for denne spøken. Man fant ut i senere tid at overlevende burde få en marsipangris. Grisen var lite ønsket, men noe måtte kompensere denne nær-døden opplevelsen for de utsatte.


«"Mindre snø betyr mer lys!"»
 :- Kvinne (32) Grünerløkka, Oslo

Moderne Tradisjoner[rediger]

Grunnlaget til nåtidens adventstid og julefeiring er stress, ment for å ødelegge foreldres mentale helse. Romjulen er tiden for "utsortering" av de som overlevde, der avslapningen er forberedelse til nyåret som kommer, og søknader til psykologhjelp og skilsmisser tar sted.

Juletiden i dag er basert på nyere tradisjoner der voksne gjør det de kan for å etterligne sine egne juletradisjoner fra barndommen, og feiler stort. Gjennomsnittet gir bort fjorårets uåpnede gaver til slekta og skaffer julerelaterte interiørartikler på Nille og Europris. Alle nordmenn setter overdøvende julemusikk på døgnet rundt mens de baker og pynter i odøren av sin egen svette iblandet brente nellikspiker, mandariner og kålrabistappe. Bortsett fra overdreven lysbruk både innendørs og utendørs, er fargen "rød" essensiell i norsk, tradisjonsrik julefeiring. Fargen er ment for å minne om blodet til Jesus da han døde for andre gang, men er i ettertid blitt sett på som en "koselig" og "innbydende" farge.


3 Nøtter til Askepott, filmen om den overlegne "potta" og idolet til alle kvinner som leker "hard to get".

Tradisjoner i stikkordsform[rediger]

  • Reklamer om vanskeligstilte barn i Afrika og andre U-Land
  • Sosialt familiesamvær med distraherende elektroniske skjermer til hjelp
  • Dårlig utkledde nissefedre
  • Sinte og slitne voksne i adventstiden
  • 3 Nøtter til Askepott og andre ikke-relaterte julefilmer
  • Plastikkjuletre
  • Delvis avvenning av religiøsbasert julefeiring
Bilde av Julenissen under et intervju, 26. Desember 2016

Bedrifter og Selskaper[rediger]

Juletiden er for mange inneforstått med å starte rundt 1. Desember, men selskaper og bedrifter begynner julefesten rundt midten av Oktobermåned. Bortsett fra at dette er økonomisk givende, er dette en tydelig, indirekte oppfordring fra Grundere på å fremskynde julefeiringen med en måned eller to. Om noen år vil bedriftenes julefeiring starte rett etter sommerferien for å ytterligere poengtere deres ønske. Ved å fremskynde julaften, vil romjulen vare lengre. I sin tur vil dette bety romjulssalg i 2 måneder eller mer, der gaver kan byttes inn i hytt og pine.

Bedrifter rundt om i verden har lenge hatt et manipulativt direktiv mot privatkunder for påvirkning av salg. Takket være Julenissen som har donert bort ideer og barns ønskelister til nasjonale og internasjonale selskaper, har ikke økonomien gått så bra noen gang for hvert eneste land i verden. I underkant av 0,3% av alle inntektene fra julesalg blir donert tilbake til Julenissen og hans medhjelpere for å sikre hans og deres pensjon, som en del av avtalen som ble gjort mellom Nissen og FN.

«Det har blitt for mye. De småjævlene krever bare mer og mer, og de blir bare fler og fler. Jeg gidder faen ikke mer»

- Julenissen

«Takket være verdifulle bidrag fra Julenissen, vet vi nå hva barn ønsker seg. Dette kan vi tjene fett på!»

- Anonym gründer


Relaterte lenker[rediger]


14 måneder som kommer hvert år

Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | Juli | Sommermåneden | August | September | Oktober | November | Desember | Julemåneden