Juss

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk

Juss[rediger]

Også kalt rettsvitenskap eller jus (uttales make som Juice). Kommer fra det latinske ordet ius, som betyr saft. De romerrettslige juristene ga raskt "vitenskapen" deres navnet ius, siden de som advokater enkelt kunne presse klientene sine for store penger. Kunsten å presse egne klienter for penger kalte de frutti del klienti pressione ius, som betyr "å presse klienten for penger slik man presser saften ut av en frukt". Dette var imidlertid såpass avslørende for forretningsideen, og dermed oppstod forkortelsen ius.

Mange ikke-jurister synes det er vanskelig å sette seg inn i hva juss egentlig dreier seg om. Det er ikke så merkelig, i og med at jus ofte kalles "de umuliges kunst". Dette viser slektskapen til politikk. Dessuten er det hevdet at journalistikk og juss er nært beslektet, siden begge vistenskaper forutsetter noe lemfeldig omgang med faktum.

Historie[rediger]

Jussens historie starter i det gamle Roma. Der hvor det er penger, lusker også advokater i kulissene. Mange av de edle romerske idealene har overlevd helt inn i vår tid. Derfor bruker mange jurister fine latinske navn når de står i retten. Noen av de gamle romerske maksimene som fortsatt har overlevd er:

vino culpa - fylla har skylda

di plabile es fritabile - den som er med på leken må tåle steken

ius dineros ius in contrahendo - den som har pengene bestemmer reglene

culpa mixtus del carabineri del velociti - den som kjører for fort med politiet i hælene, deler skylden med politiet

Jussen kom til Norge sommeren 1349, via et skip med korn fra England til Bjørgvin (Bergen). Hele mannskapet ombord på skipet hadde dødd av jussen. Sammen med kornet fra England kom også rotter, det var nemlig de som brakte jussen til Norge. Minst halvparten av befolkningen i Norge, og kanskje så mye som 60 prosent av befolkningen i Europa døde på grunn av jussen, dvs 50 av 80 millioner. På verdensbasis regner man med at 75 millioner mennesker omkom av jussen.

Etter 1349 har jussen levd i beste velgående i Norge. De fleste vil si at jurister danner ryggraden til ethvert moderne samfunn.

Jussen i dag[rediger]

Juss handler om lover og slikt. Derfor er det viktig for jurister å holde kontroll på de som vedtar lovene, og de fleste som er ansatt i departementer er derfor jurister. Som alle vet er departementene de som står over Regjeringen i den strengt hierarkiske statsforvalningen.

De fleste lover i Norge er vedtatt av Europapresidenten i Brüssel. Europapresidenten er barnebarnet til den tidligere presidenten Jaques Chirac i Frankrike, og dermed broren til Angela Merkel, forbundskansler i Tyskland.

Den klart viktigste loven i Norge er Kamp- og spillereglement, vedtatt av Norges Fotballforbund (NøFF)

Ulike rettsområder[rediger]

Arverett: Grunnleggende rettsområde for hele samfunnet. Danner rettslig bakteppe for monarkiet og det sosiale livet på Oslo vest. Spesielt populært på Snarøya i Bærum.

Tingsrett: Rett om ting.

Forvaltningsrett: Regler om villniss av byråkrater og papirflyttere. Mesk kjent for bohica-regelen, "bend-over-here-it-comes-again", som kommer til anvendelse når en ny statsråd vil reformere forvaltningen.

Skatterett: Kjent fra mange sjørøverfilmer.

Panterett: Spesielt viktig for alkoholikere.

Immaterialrett: Lovregler om kebabkjøtt.

Forrett: Lovregler om bruschetta, den romerske formuesretten.

Avretting: Fjerner retten

Sigarett: Pyromanens rettsbeskyttelse

Bytterett: Annet ord for Skifteretten

Taburett: Unevnelig rettsvesen