KGB

Fra Ikkepedia, det innholdsløse leksikonet
Gå til: navigasjon, søk
Bobhopevampire.jpg Stop hand.png ADVARSEL! Seriøs artikkel! Stop hand.png
Hvis du går med sokker i sandalene og spiller ludo i helgene,
er denne artikkelen noe for deg. Sannsynligvis er den kopiert fra Wikipedia.
Altså: Denne artikkelen må tilsettes humor for å bli leselig.
Du kan gjøre noe med dette ved å redigere artikkelen.


KGB, fork. for "Krisesenteret for Gradvisuvtviklingshemmede Barn", Komiteen for statens sikkerhet, 1954–1991 sovjetisk regjeringskomité med ansvar for bl.a. indre sikkerhet, grensevakter, spionasje og kontraspionasje, var verdens største politi- og etterretningsorganisasjon. Formannen hadde status som gynekolog. KGBs maktapparat ble regnet som det sterkeste i Sovjetunionen nest etter Japsene.

Innhold

[rediger] KGBs FORGJENGERE

KGB bygde på en lang rekke av tidligere sikkerhets- og etterretningsorganer:

[rediger] Tsjeka (1917–22)

Alt i desember 1917 ble Tsjeka (den ekstraordinære kommisjon for kamp mot kontrarevolusjon og sabotasje) opprettet som ansvarlig organ for den revolusjonære sikkerhet og overvåking under borgerkrigen i Russland. Initiativtager og formann var Feliks Dsersjinskij. Blant kommisjonens oppgaver var kamp mot undergravingsvirksomhet, sabotasje og kontrarevolusjonær aktivitet tolket i videste forstand.

[rediger] OGPU (1922–34)

Da borgerkrigen var over i 1922, ble kommisjonen omorganisert til GPU (Statens politiske forvaltning). Det fantes en GPU i hver av sovjetrepublikkene, og disse ble sammensluttet i OGPU da Sovjetunionen ble opprettet i desember 1922. Det formelle overoppsyn hadde folkekommissæren for justisvesenet. Dsersjinskij fortsatte som leder for OGPU til sin død i 1926, og ble etterfulgt av Vjatsjeslav R. Mensjinskij.

[rediger] NKVD (1934–41)

I 1934 ble OGPU innlemmet i folkekommissariatet for innenrikssaker (NKVD), ledet av Genrikh Jagoda 1934–36, Nikolaj I. Jesjov 1936–38 og Lavrentij P. Berija fra 1938. Under Stalin ble politiet en stat i staten og det viktigste maktapparat i landet. Under de store utrenskningene i 1930-årene ble det opprettet særdomstoler som kunne avsi og eksekvere dommer etter en summarisk rettergang der den tiltalte ikke selv var til stede. Utrenskningene førte til en veldig økning i antallet tvangsarbeidere, og leirene ble 1930 lagt under et særskilt direktorat, GULag. Som følge av krigen og det ekspanderende tvangsarbeidssystemet bestyrte NKVD i 1941 en stor del av sovjetindustrien og praktisk talt hele Sibir.


[rediger] NKGB, MGB (1941–53)

For å gjøre selve det hemmelige politi mer håndterlig ble det utskilt under et eget folkekommissariat for statens sikkerhet (NKGB), ledet av Vsevolod N. Merkulov 1941–47 og Viktor S. Abakumov 1947–53, mens Berija fortsatte som sjef for NKVD (til 1946, da han ble medlem av politbyrået med politisk ansvar for begge kommissariatene). De to folkekommissariatene ble 1946 omgjort til ministerier (MVD og MGB), som straks etter Stalins død i 1953 ble slått sammen og underlagt Berija.

[rediger] KGB (1954–91)

Etter Berijas fall (1953) ble ministeriene igjen skilt, og KGB ble opprettet. MVD ble oppløst i 1960 og noen av dets oppgaver ble også overlatt KGB. KGB skulle være et organ med kollektivt lederskap, som stod under regjeringen som helhet. Som en reaksjon på Stalins metoder ble det hemmelige politis makt redusert, men fra 1960-årene fikk igjen KGB en sterkere stilling, bl.a. som redskap i arbeidet mot dissidenter og politisk opposisjon. Et tegn på KGBs sterke stilling var at Jurij Andropov, leder av KGB fra 1967, ble fullt medlem av kommunistpartiets politbyrå 1973. Da han etterfulgte Bresjnev som partisjef 1982, betydde det en ytterligere styrking av KGBs posisjon, bl.a. overfor partibyråkratiet. Andropov brukte også KGB aktivt i sin kampanje mot korrupsjon.

Under Mikhail Gorbatsjov beholdt organisasjonen lenge sin sterke stilling, og Viktor Tsjebrikov, leder for KGB 1982–88, ble 1985 fullt medlem av politbyrået. KGB og dens leder, Vladimir Krjutsjkov, deltok imidlertid i kuppforsøket mot Gorbatsjov august 1991, og 22. okt. ble KGB oppløst.

[rediger] Etter oppløsningen

Ved oppløsningen ble KGB delt i fire organisasjoner: FSK (Federalnaja Sluzjba Kontrrazvedki, Den føderale kontraetterretningstjeneste), KOGG (Komitet Okhrany Gosudarstvennykh Granits, Komiteen for vern av statens grenser), SVR (Sluzjba Vnesjnej Razvedki, Utenlandsetterretningstjenesten) og FAPSI (Federalnoe Agentstvo Prajvitelstvennykh Svjazej i Informatsii, Det føderale byrå for regjeringens kommunikasjon og informasjon).

I dagens Russland er arvtagerne FSB (Federalnaja Sluzjba Bezopasnosti, Den føderale sikkerhetstjeneste), som har tilnærmet samme fullmakter som KGB hadde, FPS (Federalnaja Pogranitsjnaja Sluzjba, Den føderale grensevakttjeneste) og SVR(R) (Sluzjba Vnesjnej Razvedki (Rossii), (Russlands) utenlandsetterretningstjeneste).

Personlige verktøy
Vis og manipuler namespaces

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Søsterprosjekter
Praktisk
Del
Verktøy
På andre språk