Løvetann
Fra Ikkepedia, det innholdsløse leksikonet
Om våren når vi klipper gresset med en gressklipper pleier det ofte å falle av rust ned på den sårbare jorda. Jorda får da bivirkner som ofte er resultert i disse merkelige, gule utvekstene, som i senere tid har blitt kalt for "Løvetann". Navnet kommer fra da løver var planteetende og brukte disse plantene som tanntråd for å få vekk epleskall mellom tenna.
Løvetannens naturlige fiende er som kjent gressklipperen, men som Darwins teori om evolusjon også har påvist etter dinosaurenes tid, har de fleste løvetenner oppnådd kompetanse til å overleve dagens krav. De har dermed utviklet en utmerket hørsel. Hvis de hører lyden av en gressklipper, legger de blomsterstilken parallelt med bakken, og unngår dermed å få ødelagt de fremtidige frøene.
Løvetann er i dag en kjent trussel for sin agenda om å oppnå verdensherredømme. Den har i første omgang blitt bemerket for sin overtakelse av gressplener ved større borettslag, men har også også blitt observert langs horestrøk ved Karl Johan, hvor det er antatt å tidligere ha vært jordbruk. Det sies at opprøret skyldes undertrykkelse av større mur- og betongbygg, hovedsaklig vekten av kongens slott. Veiarbeidere har i årevis strevd med å asfaltere og legge ut steinplater over alt areal mellom byggverk og gater, hvor sivilbefolkningen til daglig holder til. Dessverre har dette også gitt løvetannen en fordel til å pumpe mur, noe som har resultert i enkelte utbrudd langs underkanter av offentlige bygg.