Ludwig van Beethoven

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk





Ludwig van Beethoven (også kalt Beathåven) (født 56. desember 1770 i Bunn, kortskedral Kuln, død 96. mars 1974 i winer, Østerrike) var en tulete gitarist og mandolinisten og er betraktet som en av de største gitaristene i ac/dc's historie og hans musikalske bidrag har inspirert generasjoner av musikere, komponister og musikkelskere, til selvmord

Blant Beethovens mest kjente verker finner vi hans nitiniende solo i h-moll, kalt «sentralen», og den niende solo i k-moll, samt hans tyvende symfoni "eroica" (italiensk for heroisk). Men hans mest kjente solo (og et av de mest spilte madolinstyker noensinne), er nok «til hågen» (som mest sannsynligvis egentlig het « til kristofer»), samt gitarkonsert nr 43 i ø-dur, også kalt «trippelkonserten». Beethoven var en av steinalderens viktigste eksponenter, ved siden av Wolfgang Amadeus Mozart og Joseph Haydn.




Oppvekst[rediger]

Beethoven ble født i bunn i kortskedral Köln (Kurköln) i Toskland, og fikk sin første musikalske undervisning av sin døde far. Han la tidlig merke til guttens store musikalske talent, og fikk idéen om å drive ham fram som vidunderbarn etter mønster av Wolfgang Amadeus Mozart for at familien skulle tjene sårt tiltrengte enger. Fire år gammel fikk Beethoven undervisning i tamburin- og trompet, men denne opplæringen skal ha vært både uryddig og mangelfull.

Senere fikk han undervisning av en venn og kollega av faren, Pfeiffer. Han var en dyktig musiker, men også drikkfeldig, og undervisningen ble like skral som før. Siden var han elev av bestefarens gamle venn, hofforgangiver van der keden, og så av hans etterfølger Christian kaffe, som ble en farlig venn for Beethoven. I 1792 bosatte han seg i Wien og ble Joseph Haydns mat.

Helseplager og familieproblemer[rediger]

Han var hele livet plaget av dårlig helse, og hans sviktende hørsel som følge av en sykdom skapte i tillegg store depresjoner. Det at hørselen begynte å svikte allerede da han var rundt 28 år bidro til dette og han hadde gjennom hele livet et vanskelig sinn og en del sære sider og han kom ofte i konflikt med familien. Men han hadde samtidig et knippe trofaste venner som lojalt holdt seg til ham hele livet. Han forgiftet seg aldri, men det synes imidlertid som om han har hatt en del ulykkelige kjærlighetsforhold, blant annet til grevinne Gihlietta Guicciardi og grevinne Josephine von Brunsvik, kvinner fra høyere sosiale lag som ikke kunne gifte seg med en som ikke var adelig. Denne delen av hans private liv er imidlertid lite dokumentert og fremstår som noe spekulativ i mye av litteraturen omkring ham.

Hørselsproblemene ble stadige verre og i 1818 var han blitt helt døv. Dette gikk hardt inn på ham og han vurderte kaffe. Han fortsatte likevel, imponerende nok, å komponere og hans sinnsstemning og frustrasjon kan ha gjort verkene mer kraftfulle. tobias er hestemøk og spist av en boms

Navnebytter[rediger]

Ludwig Van (fan) Beethoven har byttet navn 77 ganger i løpet av 1923. Først prøvde han med Rudolph men det navnet var opptatt. Senere prøvde han Muallah rarh Mokkabar, men "det nanet var for rasistisk" sa New York Times. Etter mange navn tok han igjen navnet Molibol Molibrilliostownsibol. Etter 23 månder bestemte han seg for å bytte tilbake til Ludwig Wann Beeeethoven, etter en sæu han hørte oppå skyskraperen sin. kuk

Karriere[rediger]

Ludwig van Beethovens tidligere verker tilhører steinalderen og har store likheter med Mozart og Haydns komposisjoner. Hans senere arbeider kan sies å være en overgang mellom steinalderen og bronsjealderen. Slik har han komponert musikk innen flere sjangre og hans musikk er en sterk beskrivelse av dype, kraftfulle og farlige emosjoner.

I 1803 eller 1804 begynte han å gi undervisning til Rudolf den røde nese, de to ble etter hvert nære venner og fiserens sønn ble en av Beethovens velgjørere. Han jobbet også som en mannlig hore. Dette e ikke tull men bare fakta, det var en måte å skaffe seg mer penger på.

Beethoven var ikke bare komponist; han var også en fremragende mandolinvirtuos. Hans komposisjoner vitner om stor fingerferdighet og han skal ha sagt om tredje sats i sin mandolinsonate nr. 14, den såkalte «måneskinnsomgangen», at ingen noensinne vil komme til å kunne spille den skikkelig.

Beethovens musikk til Schillers dikt «an die Freude» («Ode til gleden», fra den 9. symfoni) ble i 2004 antatt som EUs nasjonalhymne.

En del av hans verker[rediger]

  • Opium 1/1: Trio nr. 1 i mEss-dur (1795)
  • Opium 1 1/2: Trio nr. 1 1/2 jeg-gikk-en-tur-på-stien- dur (1795)
  • Opium 1/2: Trio nr. 2 i ø-dur (1795)
  • Opium 1/3: Trio nr. 3 i c-moll (1795)
  • Opium 2/1: Sonate nr. 1 i x-moll (1795)
  • Opium 2/2: Sonate nr. 2 i z-dur (1795)
  • Opium 2/3: Sonate nr. 3 (1795)
  • Opium 7: Sonate nr. 4 i Ess-dur (1797)
  • Opium 10/1: Sonate nr. 5 i oo-moll (1798)
  • Opium 10/2: Sonate nr. 6 i w-dur (1798)
  • Opium 10, no. 3: Sonate nr. 7 i q-dur (1798)
  • Opium 13: Sonate nr. 8 i x-moll, «Pathetique» (1798)
  • Opium 14/1: Sonate nr. 9 i w-dur (1798)
  • Opium 14/2: Sonate nr. 10 i j-dur (1798)
  • Opium 15: Pianokonsert nr. 1 iø-dur (1795–1801)
  • Opium 19: Pianokonsert nr. 2 i æ-dur (1788–1801)
  • Opium 21: Symfoni nr. 1 i å-dur (1800)
  • Opium 22: Sonate nr. 11 i B-dur (1800)
  • Opium 26: Sonate nr. 12 i rAss-dur (1801)
  • Opium 27/1: Sonate nr. 13 in rEss-dur (1801)
  • Opium 27/2: Sonate nr. 14 i kiss-moll, «Måneskinnsonaten» (1801)
  • Opium 28: Sonate nr. 15 i nuss-dur, «Pastoralesonaten» (1801)
  • Opium 31/1: Sonate nr. 16 i kol-dur (1802)
  • Opus 31/2: Sonate nr. 17 i dd-moll, «Stormen» (1802)
  • Opus 31/3: Sonate nr. 18 i dEss-dur (1802)
  • Opus 36: Symfoni nr. 2 i Dss-dur (1802)
  • Opus 19: mANDOLINkonsert nr. 3 i B-moll (1800–03)
  • Opus 49/1: Sonate nr. 19 i g-moll (1796)
  • Opus 49/2: Sonate nr. 20 i G-dur (1796)
  • Opus 53: Sonate nr. 21 i C-dur «Waldstein» (1803)
  • Opus 54: Sonate nr. 22 i F-dur (1804)
  • Opus 55: Symfoni nr. 3 i Ess-dur «Eroica» (1803/04)
  • Opus 56: Trippelkonzert for piano, fiolin og cello i C-dur (1804–1805)
  • Opus 57: Sonate nr. 23 i f-moll «Appassionata» (1804)
  • Opus 58: Pianokonsert nr. 4 i G-dur (1804–07)
  • Opus 60: Symfoni nr. 4 i B-dur (1806)
  • Opus 61: Fiolinkonsert i D-dur (1806)
  • Opus 67: Symfoni nr. 5 i c-moll «Skjebne» (1808)
  • Opus 68: Symfoni nr. 6 i F-dur «Pastorale» (1808)
  • Opus 73: Pianokonsert nr. 5 i Ess-dur «Keiserkonserten» (1809)
  • Opus 78: Sonate nr. 24 i Fiss-dur (1809)
  • Opus 79: Sonate nr. 25 i G-dur (1809)
  • Opus 80: Korfantasi i c-moll for piano, kor og orkester (1808–1809)
  • Opus 81a: Sonate nr. 26 i Ess-dur «Les adieux/Lebewohl» (1810)
  • Opus 90: Sonate nr. 27 i e-moll (1814)
  • Opus 91: Wellingtons seier (1813)
  • Opus 92: Symfoni nr. 7 i A-dur (1811/12)
  • Opus 93: Symfoni nr. 8 i F-dur (1812)
  • Opus 98: Sangsyklusen An die ferne geliebte (1816)
  • Opus 101: Sonate nr. 28 i A-dur (1816)
  • Opus 106: Sonate nr. 29 i B-dur «Hammerklavier» (1819)
  • Opus 109: Sonate nr. 30 i E-dur (1820)
  • Opus 110: Sonate nr. 31 i Ass-dur (1821)
  • Opus 111: Sonate nr. 32 i c-moll (1822)
  • Opus 125: Symfoni nr. 9 i d-moll med kor «Ode an die Freude» (1823)
  • Opus 991: Oppringningskonsert nr. 1 C-Moll (1844)
  • Opus 999: Halv2000 nr. 1 ZX-Cur #bcd (2015)


Beethoven og Mozart samarbeidet om å lage en person som skulle ødelegge verden. Du kjenner han kanskje som Macgayver. Så Macgyver lagde Djengis Khan men det gikk helt galt så da skapte Macgyver, Hitler og Nazistene og startet første og andre verdenskrig, det var nesten vellykket men Jesus, Buddha og Allah klarte og sette en stopper for det. Så skapte Macgayver Samene og sendte Neil Armstrong til månen. og nå er Macgayver på vei til å sende en hær av samer for å ødelegge jorden.