Månefornektelse

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk

Månefornektelse er en psykisk lidelse som ofte er forårsaket av ufrivillig hårtap på hodet. Lidelsen rammer oftest menn, som regel eldre enn 50. Hvis lidelsen oppstår tidligere, kalles dette prematur månefornektelse, og forårsakes ofte av at pasienten har en sykelig frykt for å bli skallet.

Symptomer[rediger]

Denne fyren synes det var en god idé å lime bomullsdotter på det skallede hodet sitt.

Månefornektelse begynner som regel med at mannen begynner å oppføre seg skalla. Samtidig som fallossymbolet hans forsvinner sakte men sikkert, begynner mannen å bruke mer sjampo og balsam, og bruker mer tid på å stelle sveisen. Pasienten vil ofte bli rasende hvis noen prøver å hinte til at han begynner å miste håret, og gå inn i total fornektelse.

I psykologien heter det at å innse at du har et problem, er det første steget mot å gjøre noe med problemet. Med månefornektelse er det omvendt. Hvis pasienten innser at han er skallet, kan dette føre til at han blir rapende gal og spiser møblene sine.

Hentesveis blir ofte observert hos pasienter med månefornektelse. Mannen vil begynne å gre håret fra ene siden til den andre siden av hodet i håp om at ingen oppdager at han har begynt å bli skallet. Denne oppførselen avtar som regel når sykdommen har nådd et punkt der han ikke lenger har hår. En litt annen variant av dette symptomet er at pasienten barberer hodet sitt helt skallet for å late som om han er frivillig skallet, og på denne måten prøver å overbevise folk rundt ham at han godtar at han begynner å dra på årene. Denne oppførselen blir ofte referert til som "den nye hentesveisen", fordi den i de senere år har blitt en mer populær måte å fornekte skallethet på enn den litt foreldete hentesveisen.

En annen, litt sjeldnere oppførsel er observert hos enkelte håpløse tilfeller. Mannen går til innkjøp av hår, en såkalt "parykk", og fester den til hodet. Det har også forekommet at pasienter har limt bomullsdotter på det skallete hodet sitt. Dette er et symptom som viser at pasienten har mistet all dømmekraft og fornuft, og ofte er pasienten i så dyp fornektelse at han aldri vil bli frisk igjen.