Manet

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Chuck Norris på sin daglige luftetur med kjempemaneten "Børre"
Den utrydningstruede glassmaneten
Teorien om den evige manetsyklus, illustrert av Lars Monsen.


En manet (på engelsk: jelleh eller jellehfishy) er et pattedyr som lever i havet. Maneten er av intetkjønn og formerer seg derfor via små, fenomenale manetceller lokalisert i manetens kjerne (også kalt hjerne). Disse cellene slippes løs etter en lang prosess som skjer etter at maneten er død. (Se illustrerende bilde.)

I tillegg blir utrykket "manet" brukt på en person som har et betydelig lavt nivå av hjernevæske og/eller hjerneceller.

Historie[rediger]

Det finnes mange typer maneter under havoverflaten. Den mest kjente her i Norge er utvilsomt brennmaneten som begynte å utvikle seg da George W. Bush hoppet ut i havet og bestemte seg for å bli en fisk 1000 år f.Kr. Dette forsøket slo derimot feil ettersom en fisk er avhengig av en viss mengde hjerneceller - og George W. Bush ble derfor utviklet til en manet.

Det har også gått rykter om at Chuck Norris en gang drepte en kjempeglassmanet på størrelse med titanic ved hjelp av en ostehøvel. Om dette sies å være sant har Chuck Norris og det Amerikanske forsvarsdepartement senere benektet.

I senere tid har det blitt bedrevet ulovlig fiske etter maneter da det kom frem at hemmeligheten bak Mensa-organisasjonen var overdreven spising av glassmanet. Glassmaneten er i dag utrydningstruet og det finnes bare et titalls levende arter igjen på kloden. Fisking av glassmanet er i dag forbudt ved paragraf 113 i Norges Grunnlov og kan resultere i ubetinget fengselsstraff på opptil 299 år.

Teorien om den evige manetsyklus[rediger]

I følge Teorien om den evige manetsyklus utviklet av Lars Monsen i 1958, stammer mennesket muligens fra maneten. Han har i den tro laget en svært troverdig teori om manetens livssyklus basert på enorm påvirkning av Global oppvarming.

Teorien er som følgende:

En manet i fase 3 av sin dødsyklus.

Maneten starter sitt liv på havets dyp der den vokser opp før den trekker videre til varmere farvann. Her vil den svømme rundt i en sirkel inntil den får skrukkete "hud" og havet bestemmer seg for å forkaste den. Sola, som i de aller fleste år har vært vår livskilde, varmer opp havet i så stor grad at maneten bestemmer seg for å strande. I løpet av kort tid vil sola varme opp de skrukkete restene av maneten inntil alt vannet ( 99% ) har fordampet fra den og bare et tynt manetflak ligger igjen på stranden. Vannet fra maneten trekkes sakte opp i en regnbyge som slipper sitt innhold over et stort område på fastlandet, som igjen vil trekkes ned i jorda og til slutt finne sin vei tilbake til havet.

  • Hvordan denne prosessen utføres av naturen har ingen noen gang bevist hvordan, men mange tror at Gud og Kjell Magne Bondevik har hatt en finger med i dette spillet.

Når restene av manetflaket og vannet fra maneten slippes ut i havet, reagerer manetcellene (se over) med det polare vannmolekylet og danner - via en komplisert, kjemisk forbindelse - et manetegg. Manetbabyen fra manetegget vil så igjen fortsette sin lange ferd gjennom denne merkverdige livssyklusen.

Denne teorien ble bekreftet ett år senere av Carl I. Hagen etter et seminar i Sovjetunionen der han studerte forskjellige manetarter på nært hold.

Kjente maneter[rediger]

Sannsynligvis er også Paven en manet; det er flere ganger blitt sagt at "Paven manet til fred".

Se også[rediger]