Menneskerettigheter
Menneskerettigheter er retten til å ikke bli spist.
De ble oppfunnet av kristne fundamentalister som var lei av Bibelen og vil lage dogmer hele verden kunne underkastes. Før vi fikk menneskerettighetene hadde vi noe som kaltes menneskeretter. Det var en grusom skikk som kannibaler drev på med. Grunnet mindreårige lesere skal vi ikke beskrive dette inngående.
Hva kan jeg spise ?[rediger]
Organisasjonen Fordømte Nasjonalister (FN) satte opp en formel for hva som var mat: Kun ett menneske multiplisert med maten. Desto sykere tall desto bedre mat. Dette fremmet allsidighet i matveien og konsumering av arkebakterier som Chlorella. Dermed ble det stadig mer tabu å spise naboen. Selv ikke hunden hans kunne spises.
Menneskerettene som ble stoppet av menneskerettighetene, ble tidligere begrunnet intellektuelt både fra et kulturelt og relativistisk ståsted.
Eksempler:
"Vi er da ikke verre enn andre bare fordi vi spiser hverandre!"
"Jamen, de spiste jo en av våre først!"
"Alle liker jo party!"
Hva mener du???[rediger]
Med modernismen ble det andre tider. Alt skulle være rasjonelt og henge sammen. Vi fikk en ny æra for moralfilosofien, med menneskerettigheter som slo hverandre ihjel og lover som lovet å fjerne lover. Samt et regelverk som gjorde advokater rike og lykkelige. De kunne i det minste henvise til utdanningen og late som de forstod det politikerne ikke skjønte.
Menneskerettighetene ble begrunnet med en hypotese:
"Jeg blir sur om dere spiser en av mine, DERFOR blir du sur om jeg spiser en av dine. Kritikerne hevdet at dette måtte man forske på. Man hadde jo ikke signifikante beviser på dette. Menneskerettighetsaktivistene på sin side beskyldte kritikerne for å være sultne og bakstreverske."
Konsekvenser[rediger]
Menneskerettighetene førte til en forferdelig normløshet hvor gammel kultur og gamle sannheter ble forkastet. Ingen visste hva som var rett og galt. Psykiatrien ble så stappfull av galninger at de innsatte gikk til streik, for å få bort disse psykologene. Folk som spiste hverandre ble sett ned på og diskriminert. Generasjonskløftene vokste. Ungene ble drittunger, og lærerne verre.
Menneskerettighetene var en stor framgang for verden. Alt ble liksom fremmedartet, med solidaritet, trygghet og lykke mitt i sult, krig, terror og katastrofer.