Mobiltelefon

Fra Ikkepedia, det innholdsløse leksikonet
Gå til: navigasjon, søk
Whoops! Her gikk det litt fort i svingene! Er du sikker på at du ikke lette etter telefon? Ikke det, nei.

Mobiltelefon (spyn. Merralausdonningfrettarlur, larmtralletraskesnakkar) er en telefon som man snakker i eller hører på når du kjører bil. Derav navnet. Navnet er det samme om den er avslått, fordi ingen har til dags dato funnet et egnet navn til en avslått mobiltelefon.

Dette er en oppfinnelse som har kommet mer og mer på mote etter at det i 1961 ble frigitt å kjøpe bil for folk flest. Nå er det snart slik at i hver familie har man en bil som en enten kan bruke ved at far kjører til og fra kontoret jobben sin, eller at far kjører på tur med familien. Dette siste er jo blitt ganske så populært i de familier som har en liten hytte nede ved Kragerø, eller aller helst på Vasser.

En Volvo med forhøyning i taket til batteripakken, denne modellen ble kalt Express-mobil (OBS denne modellen mangler antenne)
En snerten bil for den lille familien med innbygget telefon (OBS denne har antenne)
Også i London er det blitt vanlig med mobiltelefon. Da engelskmennene er veldig konservative, er det kun denne modellen som har fått gjennomslag.

Med denne telefonen i bilen kan man kommunisere med hele verden. Til og med tante Aagoth som bor på Kløfta, kan man nå hva tid som helst på døgnet med denne fortreffelige innretningen. Uten å komme inn direkte personlig inn i overnevnte familie, kan det opplyses at om du har en onkel, eller et søskenbarn helst da, i Carracas, så kan du snakke med søskenbarnet ditt der borte, selv om du ikke har sett han eller henne på flere år! Det er ofte greiere å snakke med søskenbarn, da det lett blir aldersforskjeller som påvirker samtalene med onkler og tante for den del. Tanter er gjerne mer omsorgsfulle i telefonen.

Men ikke for å drøye beskrivelsene rundt mobiltelefonen for mye, for nå er vi nå kommet til avsnittet:


[rediger] Teknikken bak mobilen.

At den er knyttet til bil, er kanskje en opplysning som er unødvendig for de teknisk interesserte. Vi kan kanskje begynne med strømforsyningen. Her er det flere alternativer ute og går. Den vanligste er at telefonen knyttes til bilens batteri med en ledning. Eller rettere sagt, det må være to ledninger. En blå til til-strømmen og en rød til fra-strømmen. Vi tillater oss her å benytte folkelige ord og beskrivelser i stedet for intrikate tekniske betegnelser som vil interessere bare de mest kyndige av oss. Når nå til-strømmen går inn i denne telefonen, hjelper en den som skal snakke på en litt intrikat måte. Detaljbeskrivelsene her lar vi ligge til de som har gått på elektrolinja på Sogn Videregående Skole eller lignende. Menigmann skjønner ingenting likevel. Fra-strømmen går som sagt i den røde ledningen tilbake til bilens batteri, og er på en måte overskuddstrøm som ikke benyttes annet enn når du snakker veldig høyt. Lagrer strømmen, kan en si. Det er litt lurt å gjøre i disse tider hvor prisen på strøm fyker til himmels.

Enkel å bruke selv med svinget vei

Tastaturet på en mobiltelefon er ofte forenklet da det er vanskelig å konsentrere seg om tastingen mens en kjører. Telefoner med færre tall taster er vesentlig enklere og mere trafikksikre å bruke, og Trygg Trafikk anbefaler at en skaffer seg venner med såkallte lave tall. Dette vil hjelpe selv den drevne sjåfør. Det som før ble annonsert som såkalte Gullnummer, vil nå være de nye nummerne med lave tall. For ordens skyld må vi tilføye at det ikke er antall siffer det her er snakk om, men tallene 1 til 5.

Tallene over dette er gode å ha i reserve.

[rediger] Lyden er viktig

God lyd er viktig for samtalekvaliteten. På skjermen under bildet av fruen, kan du lese av diverse mobilnummer. Smart !

Den som er ute på veien og vil snakke med sjefen, vet at god lyd i telefonen er viktig. En har ikke tall på alle de viktige kontrakter en har gått glipp av ved å misforstå hva som blir sagt i telefonen. Særlig hvis en har en bil av noe eldre modell, dårlig eksosanlegg og en hustru som kartleser eller junior med DVD-spilleren på full guff, kan det bli så mye støy som rett og slett ødelegger det som ellers ville ha vært en behagelig forretningsamtale med produsenten i Bangla Desj, eller hvordan det nå skrives. Uttalen er nå jaggu den samme. Høyttaler av beste kvalitet, er et "must" i dag, og en får installert det hjertet måtte begjære.

Volumkontroll på rattet er og noe de fleste ønsker seg. Det aller nyeste av nytt nytt, er at samtalen blir opptattopp av en lydbåndgrammafonopptakerspiller, som kan avspille opptaksgrammospilllopplyden når det måtte passe.

[rediger] Tekst på mobiltelefon

Dette med å skrive bokstaver på mobiltelefon er noe som gjort forsøksvis den siste måneden. Om dette er en nødvendighet for utviklingen av telefonen, er det ikke tatt beslutninger om, men en ting er sikkert, og det er at det å skrive avhandlinger eller sogar korte brev på en telefon under fart, er ekstremt vanskelig. Inntil videre anbefaler vi mobilbrukerne å la dette ligge.

Det skal heller ikke mye fantasi til for å skjønne at det å lese på andre siden av arket,(baksiden) vil være henimot ekstremsport. 120 km i timen på Italienske alpeveier med en knøttliten Fiat og så baksiden av telefonen for å lese. Nei, dette venter en med. Spesielt hvis veien plutselig blir helt skeiv.

Mercedes har tatt tak i denne utfordringen, og har nå lansert et tastatur som kan betjenes med føttene rett over de vanlige pedalene. Problemet her er imidlertid at når sjåføren skal bruke dette, så må vedkommende unngå at mellomroms-tasten ikke forveksles med gasspedalen. Et annet problem er også at når sjåføren skal sitte å trampe på alle de der tastene, eller små-pedalene over de vanlige pedalene, så kan man få krampe i føttene. Som leseren skjønner, er dette likevel fullt brukbart til å i det minste skrive såkalte fotnoter.

En annen variant har ferdig tekst i telefonen, som da er programmert fra fabrikken. Det er bare å trykke på kun én tast, og teksten fyker avgårde til et forhåndsprogrammert telefonnummer. Men noen har oppdaget at det å sende samme teksten gang på gang på gang på (skrev jeg gang på gang ?) gang, til samme person, er noe kjedelig for brukeren, og også for stakkaren som skal motta disse meldingene. Fabrikantene av telefonene vil løse dette med å variere tekstmeldingene og numrene for de forskjellige telefonene. Brukeren kan da kjøpe anslagsvis 10 telefoner som da kan brukes ettersom det passer. Det er umåtelig viktig å skille telefonene enten ved fargevalg eller etter fasong. Dette er jo for å lette brukeren når en skal sende til rette person. Det nytter lite å sende teksten kommer litt senere, men sett på maten du, hvis det er til forsvarsadvokaten din som forbreder den uungåelige skilsmissen fra den kua du har vært gift med alt for lenge. Det kan jo være den grønne telefonen som skiller seg litt ut, du egentlig skulle ha brukt akkurat i dette tilfelle. Dette med korrekt telefon til korrekt tid er noe en venner seg til!

eo:Poŝtelefono
Personlige verktøy
Vis og manipuler namespaces

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Søsterprosjekter
Praktisk
Del
Verktøy
På andre språk