Norsk Språkråd

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk

«Skriv dialekt! Snakk nynorsk! Et ostehøvel! Del han opp med osten!»

- Norsk språkråd


Aasensak.jpg
Artikler
Før 1900 | Etter 1900

Norsk Språkråd

Språkformer
Elg | Norwengelsk | Riksmål | Svorsk | Bokmål | Dialekt | Trøngelsk | Samnorsk | Selvmål | Sidemål | Spynorsk | Bøgmål | Wannabe-Latin | Oksesnakk |

Røverspråk | Nynorsk | Høgnorsk | Fjortisspråk | Tilbakestående | Ufrivillig nynorsk | Ost

Personer
Ingvar Flaasen | Henrik Ibsen

J.S.Welhaven | Henrik Wergeland
Knud Knudsen | Sylfest Lomheim
De Fire Store

Emner
Morra di | Ord deling
Rettskriving | Dikt på nynorsk
Fjortisnorsk | Norske ordtak

Liste over slangord

Språkrådet er ein flokk (eit råd=ein flokk) med folk som har eit veldugt stort hug for språk som sit og avgjer korleis me skal skriva

  1. riksmål
  2. bokmål
  3. samork
  4. nynorsk
  5. høgnorsk

og samisk i framtidi. Nokre kjende medlemmar er Sylfest Lomheim. Dei som arbeidde i Språkrådet er tilsette i Staten og dei hev ein leidar. Ein kjend leidar av det norske språkrådet er Sylfest Lomheim.

Forslagi deira har vorte utsett for mengder med kritikk, blant dei mest namngjevne var

  • forslaget um valfritt sidemål i den vidaregjengande skule
  • forslagi um skrivemåtane "beiken" og "sjåfør" for "bacon" og "chauffeur".

Det gjenomgjengandes forsøk hans norsk språkråd på å utsletta det norske folkesprog

(og oppretta samen-norsken)

I 1938 hende det verkeleg noko stort:

I 1938 øydelagde Sprograadet nynorsken ved å fjerna dei urnorska skriveformene "um", "upp", "gjenom" og "millom", "nittan", "tjuge og søtti", og mykji annat, som me diverre aldri vil få kjenna (makuleringsmaskini vart oppfunni i Noreg fyrst, men dei hadde blott eit eksemplar, som til slutt gikk sund i 1938).

Dessutan vert ein ikkje lenger påboden å skriva boki og visone. Dei havna i klombrar (soleise -> [ ]).


Dette var det fyrste steget, det fyrste endeleg skrevet skrittet mot eit fells mål, der dei norske ordi alle er blevet vaskede ut av dansken