Norsk språkhistorie etter 1900

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Aasensak.jpg
Artikler
Før 1900 | Etter 1900

Norsk Språkråd

Språkformer
Elg | Norwengelsk | Riksmål | Svorsk | Bokmål | Dialekt | Trøngelsk | Samnorsk | Selvmål | Sidemål | Spynorsk | Bøgmål | Wannabe-Latin | Oksesnakk |

Røverspråk | Nynorsk | Høgnorsk | Fjortisspråk | Tilbakestående | Ufrivillig nynorsk | Ost

Personer
Ingvar Flaasen | Henrik Ibsen

J.S.Welhaven | Henrik Wergeland
Knud Knudsen | Sylfest Lomheim
De Fire Store

Emner
Morra di | Ord deling
Rettskriving | Dikt på nynorsk
Fjortisnorsk | Norske ordtak

Liste over slangord


Før du leser dette, må du lese Norsk språkhistorie før 1900, ellers så blir du en schizofren hamster!

Norsk språkhistorie etter 1900 skal ikke forekomme. Å jo, da! Her på Ikkepedia er alt mulig. Bakgrunnsinformasjon: Språkkampen var på sitt verste i Norge. Folk klarte ikke å bli enige om hva som skulle skrives og snakkes og skrikes og...du skjønner poenget. Noen mente svensk og spynorsk var best, andre landsmål, bokmål, bogmaal, dansk-norsk eller samnorsk. Sammål, nymål, boknorsk og annet tøv var også i vinden. Kaoset herjet og folk gikk amok i gatene med oboer. Denne artikkelen beskriver dramatikken som hersket i landet vårt helt fram til vår tid.

Norge etter 1906[rediger]

Nå som Norge var selvstendige fra alliansen med Danmark og Bulgaria, ble det store diskusjoner om hva som skulle skrives. Det ble store kamper og etter siste kvalifisering sto samnorsk, nynorsk og bokmål igjen. (Også kjent som samnorsk, landsmål og riksmål). Det fantes også en del som mente at bulgarsk var et godt alternativ, men oppslutningen var tydeligvis ikke stor nok, og forslaget ble glemt under de innledende rundene.

En typisk nordmann under reformtida, forvirret og frustrert.

1907-reformen[rediger]

Så i det Herrens år 1907, kom det en reform fra Stortinget, nå skulle det norske folket forvirres med nye regler:

  • Konsonanter i ord som: ake, bake, dræpe, aapen, ut og vite måtte ut. Eller så kunne man velge i et utvalg med bløte/blaude konsonanter - Klok/klog, eple/æble.
  • Ordene bukk, hugg, fett, litt, brutt og skutt ble plutselig innført, uten at noen egentlig vet hvor de kom fra.
  • Mange nye og valgfrie former ble gjeninnført fra den nyislandske tradisjonen: Mor/moder, far/fader, bli/blive. På enkelte ord ble det påbudt med kortform og kakeform.
  • Substantiv fikk en mer norsk form. Arme ble fornorsket til armer og armene. Huse - hus. Navne - navn. TeVe - TV.
  • Noen ord ble rett og slett bare forandret for gøy: nådde, levde, svarte og kastet ble nå: naaede, levede, svarede, kastede.

Forslagene over hadde et typisk bokmålspreg, og siden endringene skapte forvirring, ble oppslutningen rundt samnorsken enda større. (Nei, du er ikke alene om å ikke forstå hva samnorsken er, ingen gjør egentlig det!). Så bare for å forvirre alle som ikke ble forvirret i 1907-reformen, innfører Stortinget i enda en ny reform!

1910-reformen[rediger]

Jada, så enda flere endringer skulle innføres. Stakkars Inger Hagerup og Thorbjørn Egner, de skulle vokse opp i et vilt språkkaos.

  • Deler av alle substantiv fikk nå e-endelse, ikke lenger bare a. F.eks ei vise, ei snare.
  • Ny endelse -er i nåtid og -te i fortid i verb som ender på -ere, f.eks studere, studerte, studert.
  • Ord med -ane, -ene og -one ble innført i stedet for -arne, -erne og - orne.
  • Ord med jo og noen tilfeller av "ju" skal byttes med "y". Lyn ikke ljon, blyg ikke bjug.

Det skjedde mye i Europa på denne tiden, ordene tegnefilm, pølsebod og støvsuger ble innført. Og fire år senere i 1914 ble ordene skyttergravskrig, tanks og fascisme kjent for Europa. Uten at dette egentlig skulle spille en stor rolle for samnorsken.

Det gikk ofte hardt for seg under skriveprosessen av en reform.

Reformtida (1914-1917)[rediger]

Det var krig i verden, en verdenskrig, i Europa (Hvorfor heter det egentlig verdenskrig, når størsteparten av krigen var i Europa???) I Norge var det viktigere ting på ferde: Språkkrig! Bokmålsfolket mot Nynorskfolket, det var full krig! Men selv om bokmålsfolket egentlig ledet litt da 1907-reformen ble innført, var nynorskfolket hakk i hel, og på sidelinjen sto samnorsken å varmet opp.

Reformanarkiet[rediger]

Stortinget hadde blitt glade i reformer, og de var ikke fornøyde med 1907- og 1910-reformen. Neida, de hadde fått blod på tann, og ansatte egne reformkonsulenter. Disse hadde sitt eget kontor øverst i Postgirobygget med egen kaffemaskin og ubegrenset tilgang til blyanter. Reformkonsulentene var flittige arbeidere som produserte reformer i bøtter og spann. Her er en forkortet liste over nye reformer i denne perioden.

  • 1917-reformen: Alle tidligere reformer skulle bli gitt ut i pocketutgave. Det viktigste punktet i 1917-reformen var at det nå ikke lenger var lov å skrive aa, naa maatte man skrive å!
  • Reformreformen: En reform der den svenske Snabbgås-reformen ble flettet sammen med den norske. Da fikk vi setninger som "Mörrabrödet är bakt i stenovn og mutta i grösanskaret".
  • Anti-svenske-reformen: Innholdet i denne reformen var at den forrige reformen var ugyldig.
  • Windows-reformen: Det ble besluttet at ordlista i Microsoft Word skulle bli det nye skriftspråket. Dermed ble navnet Sindre et verb, synonymt med verbet å knuspre.
  • Usikkerhetsreformen: I denne reformen kunngjørte Stortinget at de ikke hadde bestemt seg for noe skriftspråk (sannheten var at de hadde brukt opp Skriftspråkbevilgningen på smørbrød). Det hersket fullstendig kaos i språk-Norge.

Språklotteriet (1918)[rediger]

Det norske folket, regjeringen, diverse andre og kongen kunne ikke bestemme seg, bokmål, samnorsk, nynorsk, spynorsk, mer bokmål, eller kanskje en blanding av svensk og dansk kalt norsk. Enkelte snakket og skrev også en merkelig blanding av flere og mente det het dialekt. Norsk Språkråd satte nå i gang et pengelotteri, med en hovedpremie på 6000 kr, en støvsuger og en termokanne, den vanlige innbygger kunne nå sette penger på sin favoritt. Ingen vet helt hvordan det gikk, da Knud Knudsen stakk av med støvsugeren og lotteriet ble etterhvert glemt.

1920-[rediger]

Verden gikk plutselig mot en internasjonalisering, og en hel del utenlandske ord, særlig fra engelsk måtte fornorskes. Enkelte ord ble ikke fornorsket i det hele tatt: Caps, lippgloss, fake, cool, og sagge. Siste ordet var også årets ord i 1923, tett fulgt av trendy og jeans. Sagge ble omskrevet til "sægge" og det var da Johan Sebastian Welhaven kom med sin udødelige kommentar:

Stress1.jpg AMMK! 
Artikler
Med
Mange
Kategorier!
Se flere AMMK-artikler...

«Jeg begynte å sægge da buksesæler ble så dyrt.»

- Welhaven om sægging

Så var det klart for den første offisielle radiosendingen i Norge. Dette var den 15. desember 1924. Men hva skulle det norske ordet for broadcasting bli? Aftenpoften tok ansvar og utlyste en konkurranse på beste nye navneforslag. Mange kreative forslag av disse blant dem: Lydkastning, rundkastning, kringkasting , kringtuting, strålofon, allemandslyd, gjallarhorn, varderop, men det endte da opp med kringljoming. Derfor har vi i dag Norsk Riks Kringljoming, NRK.

Omterent på denne tiden ble det også kaos i avisene, da forskjellige aviser fulgte forskjellige reformer. Dagbladet var først ute med å følge den nye reformen i 1919. Altså 1917 reformen. Men så sent som i 1923 gikk endelig Aftenposten og Bergens Tidene over til å skrive med 1907-rettskriving(!) og gikk først i 1928 over til 1917-rettskriving. Dette gjorde at det ikke egentlig fantes noen fasit som det norske folk kunne forholde seg til. Resultat: mer kaos.

Senere reformer[rediger]

  • Abstraktivreformen: Den nye tidsformen abstraktiv ble innført. Verbet spise ble bøyd slik i abstraktiv form: hvis atte lissom spist.
  • Nazireform anno 1941: Inneholdt nye og kreative banneord samt nye tyske übergloser.
  • Læreboknormalen 1959 sommerutgaven: Til bruk i sommermånedene.
  • Lærerboknormalen 1959 søndags- og tirsdagsutgaven, kun til bruk mellom klokken 16 og 18.
  • Blæreboknormalen 1965: Alle ord som hadde med blærens anatomi, samt vannlating og toalett å gjøre, fikk nye skrivemåte.

Slang[rediger]

For eksempler; se Liste over slangord

Tidlig så man antydninger til slang i vårt langstrakte land. Den ble spesielt tydlig på 50-tallet, da jazzen slo igjennom. Jazzmiljøet hadde en sjargong som ikke lignet grisen og skremte alle ordbokforfattere. Folk flest kunne lese i blekka at det på konsertene var stinn brakke. Spellikantene peste på horna sine og rynkeflygelet rocka hardt. Joikekisen hylte så støykisen knapt fiksa å holde følge. Veggkjeftene bråket og det var corny å jodle i hyssingen. Svette æljer raget rundt med syre i hånda, mens bærestilkene trippet rundt og lette etter noen å gno. Dette var sterk kost for de fleste, og Slangforbudet anno 1960 var et faktum.

Nye former[rediger]

Opp gjennom årene har det oppstått nye former av norsk. Ta deg en pust i bakken og sett deg godt til rette. Det er nå det hele begynner...

Kartet viser utbredelsen av norwengelsk. (The cart wises the outbreading of norwengelsk).

Norwengelsk (1980)[rediger]

Les mer her: Norwengelsk

Etter flere år som halvdumme bønder fant nordmenn ut at, tja, hvorfor ikke lære engelsk? Denne fikse ideen brakte mye glede, men også mye rart. Et eksempel på dette er scones. Men vi skal fokusere på noe annet rart, nemlig norwengelsk. Nordmenn var ikke laget for å mestre dette eksotiske språket kalt engelsk. Det ble rett og slett halvveis, her er noen eksempler:

  • «Excuseme sir, but what is the fart limit here?»
  • «On May 17th, there are trains with corpses in the streets.»
  • «There is nothing left» - "Det er ikke noe til venstre."
  • «All persons overlived when the Fast-window went at the reason on Porridge Fire Jan.24.86 "»
  • «The Big Thing made a wooden roof.»

Elg[rediger]

Les mer her: Elg (Språk)

Språket Elg ses på som det enkleste språket som finnes. Det har ingen gramatikk, utenom et lite unntak. En typisk setning på elg: Elg Elg Elg Elg Elg. Dette betyr "Jeg vil være en venn". Denne frasen ble sist benyttet av rap-gruppen Dance with a stranger i deres hyldningsstev fra 1877 til Kongen av Danmark, om det gjaldt Kongen eller sukkertøyet er en hemmelighet arkeologen Trond Dreierdal tok med seg i graven fra sitt første ekteskap.

Skjermbilde fra en gjennomsnittlig MSN-samtale der SMS-språk benyttes.

Kebabnorsk[rediger]

Kebabnorsk er en rimelig ny form av norsk. Den brukes i innvandrermiljøet der det er høyt kebabinntak og mye fråtsing. Alle vet at å snakke samtidig som man spiser kebab er nærmest umulig. Noen våghalser har likevel prøvd, dette medførte total tilgrising og alvorlige tilfeller av søling for de modige. Kebabnorsk er naturlig nok litt vulgært, men brukes flittig verdensmetropolen Oslo. Språket oppsto i en kebabsjappe på slutten av nittitallet.

SMS-språk[rediger]

Lez mr hr: Fjortis og Fjortizz

Med mobiltelefonens inntog i Norge, ble behovet for å skrive uforståelig større. Ungdommene, spesielt fjortisene, klarte for en gangs skyld å være litt kreative. De skapte et helt nytt språk basert på forkortelser og amerikansk innflytelse og hjernevasking. Etterhvert ble språkets bruksområder utviklet til både MSN, MSN Messenger og røyksignaler. Her er noen grunnleggende regler innen språket:

  • "Liksom" blir til "lissom" blir til "lizzom" blir til "lizm" blir til "lzm" og/eller "limm" blir til "lm" blir til "".
  • "Eller noe slikt" blir til "elns"
  • "Jeg" blir til "jg" blir til "j"
  • "Morra di" blir til "mradi"
  • "Bæsj er brunt!" blir til "BRB"
"Dude, Where's My Time Machine" fra 1987 ble oversatt til "Hjelp, jeg vet ikke hvor tidsmaskinen min er!"

De vonde 80-åra[rediger]

1980-årene huskes best for synthpop og hockeysveis. På språkfronten i Norge skjedde også forferdelige ting. Ting som vil bli husket i flere hundre år grunnet den ubegripelige galskapen og grusomheten som fant sted. Filmoversetterne gikk amok. Den ene teite oversettelsen etter den andre satte dype spor. Voksne og oppegående folk med kone, bikkje, unger og stasjonsvogn får straks kaldsvette og bæsj i buksa når de tenker på filmer som...

  • Hjelp, jeg har laget et monster! (Frankenstein)
  • Hjelp, jeg møter min store kjærlighet, isfjellet nærmer seg, men det er for få livbåter og skipet kantrer og brekker i to og min store kjærlighet dør! (Titanic)
  • Hjelp, jeg er alene hjemme med Michael Jackson! (Home Alone With Michael Jackson)
  • Hjelp, vi lager pornofilm! (Blue Movies)
  • Hjelp, noen gjemmer seg i skapet mitt! (Trapped In the Closet)
  • Hjelp, Al Gore skremmer meg med klimaproblemer! (An Inconvenient Truth)
  • Hjelp, en magisk neger! (The Green Mile)

Årsaken til den overdrevne bruken av ordet "hjelp" er ukjent. 80-tallesforskere mener at det er et stille rop om hjelp fra alle som levde på 80-tallet. Denne teorien er omstridt, men støttes av Opplysningen 1881, noe som sannsynligvis bekrefter at det er sant.

Se også[rediger]