Norsk språkhistorie før 1900

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Aasensak.jpg
Artikler
Før 1900 | Etter 1900

Norsk Språkråd

Språkformer
Elg | Norwengelsk | Riksmål | Svorsk | Bokmål | Dialekt | Trøngelsk | Samnorsk | Selvmål | Sidemål | Spynorsk | Bøgmål | Wannabe-Latin | Oksesnakk |

Røverspråk | Nynorsk | Høgnorsk | Fjortisspråk | Tilbakestående | Ufrivillig nynorsk | Ost

Personer
Ingvar Flaasen | Henrik Ibsen

J.S.Welhaven | Henrik Wergeland
Knud Knudsen | Sylfest Lomheim
De Fire Store

Emner
Morra di | Ord deling
Rettskriving | Dikt på nynorsk
Fjortisnorsk | Norske ordtak

Liste over slangord


Når du har lest denne, er det bare en ting å gjøre: les Norsk språkhistorie etter 1900.

Norsk språkhistorie før 1900 er ingen morsom historie. Det er en historie fylt med dramatikk, følelser, lidenskap, drap og sjalusi. Ikke ulikt en episode av Kykelikokos. Norsk språk har aldri vært særlig populært, men beskyttes av Norsk Språkråd, en ondskapsfull gruppe mennesker med for mye fritid.

Steinalderen (10.000-4000 f.Kr)[rediger]

Første spor vi har av språk i Norge er en innskrift på en BMWTøyen. Der står det følgende: "ggreh groohg graghh". Det tolkes som bøyingen av verbet "graggh", som betyr "å klatre opp fjellvegg og falle ned på skarp stein og blø i hjel". Forskerne har ingen andre sikre spor på språk i Norge før år 800. Dette kan bare tolkes som at det ikke ble brukt språk i Norge i denne perioden.

Synkopetiden (500-800)[rediger]

Også kalt forkortelsestiden. Navnene AnulaibaR og HarjawaldaR ble forkortet til Óláfr og Haraldr. Hrandhlavaghnìmafùr ble forkortet til handlivagnurmafiaur (idag handlevognmafia). Alle menn over 1.70 m måtte kutte av seg bena.

Norrønt (800-1300)[rediger]

Norrønt språk ble brukt av vikingene, men brukes også idag. Blant pakistanerne i Groruddalen har det blitt ekstremt populært å bruke dette gamle språket. "En kebab" er "einur kebabur", og "Tandoori Chicken Curry" er "Tandoorùr Chíckur Currur". Blant befolkningen på Rogdo snakker de norrønt til dagligtale. Nordmennene brukte norrønt i flere hundre år, før de gikk lei. Da solgte de språket til Island, som ennå bruker det (suckers!).

Stress1.jpg AMMK! 
Artikler
Med
Mange
Kategorier!
Se flere AMMK-artikler...

Mellomnorsk (1349-1536)[rediger]

Norge sto uten språk i noen tiår, grunnet den store språkmakerstreiken. Heldigvis for Norge kom Svartedauden til Bergen i 1349. Med på skipet fulgte det med smittede rotter som smittet mennesker. Symptomene på den dødelige sykdommen var byller, feber og usammenhengende babling. Det var denne bablingen som ble det nye norske språket.

Dansk-Norsk (1536-1905)[rediger]

Etter reformasjonen i 1536 ble det norske språket ansett som synd. Danskene innførte uforståelig gurgling, populært kalt dansk. Alle nordmenn fikk en potet operert inn i halsen. Overklassen (snobbene og sossene) brukte dette språket da de konverserte over samtaleemner som "bøger", "kartofler" og "boldspil".

Endringer[rediger]

Den største forandringen i det norske skriftspråk kom 16. feberuar 1862. Det var fire punkter:

  • Stum e ble kuttet ut i ord som faae (> faa) som ble å etterhvert.
  • Dobbel s, u, h som markering av lang stavelse ble også kuttet ut, noen som ikke likte det også.
  • C, ch og q for k-lyden ble innført, nå het det ikke Qu lenger men ku.
  • Skrivemåte ph for /f/ ble endret til f. Det var nå forbudt å hete Phillip i Norge, man måtte hete Fillip. Kong Phillip av Nederland ble nektet innreise til Norge, noe som førte til den store Treskokrigen mellom Norge og Nederland. Armenia vant krigen.

I 1885 ble likestillingsvedtaket innført på Stortinget: ”Regjeringen anmodes om at treffe fornøden Forføining til det norske Folkesprog om Skole- og Officelt sprog sidestilles til vort almindelige Skrive- og Bogsprog”. Dette betydde at halvparten av alle hankjønnsord ble hunkjønnsord. Om det var nynorsk eller bokmål var ikke så viktig. Bare man byttet om på substantivene var man fornøyd.

Ingvar Flaasen, skaperen av spynorsk.

Spynorsk[rediger]

Les mer her: Spynorsk

Ingvar Flaasen satte seg ned i fortvilelse og lagde spynorsken. Han stengte seg inne i en pappeske, der han ved hjelp av en blyantstump, en notisblokk og ti druer lagde det nye skriftspråket. Han spiste notisblokka, og senere også pappesken for å overleve, og skrev det nye skriftspråket på druene. Etter femti dager med intens jobbing var han ferdig. I løpet av perioden som sammenkrøket og konsentrert i en pappeske, hadde han blitt allergisk mot papp. Dette kan også forklare hvorfor spynorsk er så ubegripelig. Han døde som følge av et allergisk anfall i 1991. Eksperter tok senere en analyse av notatene på druene som forlengst hadde blitt inntørket og som lignet mest på skrukkete rosiner. Etter mye krangling, slåssing og uenighet greidde de likevel å tyde mesteparten av skriftspråket på druene og formet så spynorsken utifra dette. Dette sier igrunnen det meste om årsaken til at dette språket vart så ....rart.

Men det rareste er at spynorsk likevel greidde å overleve denne dramatiske fødselen. Spynorsk fikk et brukbart rotfeste blant røtter og trestubber i den vestlandske breheimen og i fjordnorge.

Spynorsken ble dermed mottatt med glede og jubel. Store folkemasser strømmet til valgurnene, selv om det ikke var valg. Folk uten hatt, ønsket at hvis de bare hadde hatt en hatt, så ville de kastet hattene sine i været. De med hatt, mistet alle hattene sine i bruduljene som oppstod, fordi de uten hatt endelig fikk fatt i en hatt. Men jubelen stilnet fort da folk faktisk fikk se hvordan spynorsk så ut. Alle blader og bøker med spynorsk ble brent på store bybål. Noen slubberter prøvde å lage private bokbål, men dette ble det slått hardt ned på, og "Statens Berædskapstrop mot Private Bogbaal" slukket dem raskt.

Se også[rediger]