Norsk Språkråd
Fra Ikkepedia
«Skriv dialekt! Snakk dialekt!»
GRØNSKEALARM!
Denne artikkelen består av for mye grønske, men du kan hjelpe den.
Ta ansvar, og rens den i dag!
|
| Artikler |
| Før 1900 | Etter 1900 Norsk Språkråd |
| Språkformer |
| Elg | Norwengelsk | Riksmål | Svorsk | Bokmål | Dialekt | Trøngelsk | Samnorsk | Selvmål | Sidemål | Spynorsk | Wannabe-Latin | Oksesnakk |
Røverspråk | Nynorsk | Høgnorsk | Fjortisspråk | Tilbakestående | Ufrivillig nynorsk | Ost |
| Personer |
| Ingvar Flaasen | Henrik Ibsen J.S.Welhaven | Henrik Wergeland |
| Emner |
| Morra di | Ord deling Rettskriving | Dikt på nynorsk Fjortisnorsk | Norske ordtak |
Språkrådet er ein flokk (eit råd=ein flokk) med folk som har eit veldugt stort hug for i språk, og som sit og avgjer korleis me skal skriva
- riksmål
- bokmål
- samork
- nynorsk
- høgnorsk
og samisk i fremtidi. Nokre kjende medlem er Sylfest Lomheim. Dei som arbeide i Språkrådet er tilsette i Staten, og dei hev ein leidar. Ein kjend leidar av det norske språkrådet er Sylfest Lomheim.
Deimars forslag har verte utsett for mengdar med kritikk, blant dei meist navngjetne var
- forslaget um valfritt sidemål i den vidaregjengande skule
- forslagene um skrivemåtane "beiken" og "sjåfør" for "bacon" og "chauffeur".
[rediger] Det gjenomgjengandes forsøk hans norsk språkråd på å utsletta det norske folkesprog
(og oppretta samen-norsken)
I 1938 hende det verkeleg noko sprutt:
I 1938 audelegg Sprograadet nynorsken ved å fjerna dei urdnorska skriveformane "um", "upp", "gjenom" og "millom", "nittan", "tjuge og søtti", og mykji annat, som me diverre aldrig vil få kjenna (makuleringsmaskina vert oppfunne i Noreg fyrst, men dei hadde blott eit eksemplar, som til slutt gikk sund i 1938).
Dessutan blir det ikkje lenger påbudne å skriva boki og visone. Dei havna i klombrar (soleise -> [ ]).
Dette var det fyrste steget, det fyrste endeleg skrevet skrittet mot eit fells mål, der dei norske orda alle er blevet vaskede ut av dansken
