Obo

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk

(For å forstå deler av denne artikkelen anbefales det at leseren har rett over middels musikkunskap)


Oboister er uten tvil dømt fra før begynnelsen!
Man kan med en meget spesiell teknikk også røyke med en obo. Albert Einstein røykte mye obo når han var i godlage.Kjent sitat fra Einstein; «Ich rauche Oboe, als ich denke. Eine Oboe ist mein Werkzeug für Lösungen für alles.»

«En obo er et torturinstrument som spilles av en person med bomull i ørene, det finnes kun to instrumenter som er verre - to oboer»

- Forfatteren av Djevelens ordbok anno 1906 om obo

Typisk obo med rør; hvordan ser da en obo uten rør ut? (Er det forresten aldersgrenser for så se på dette nettstedet?)

Navnet Hobo stammer fra det franske ordet Hautbois som betyr høyt tre, enkelte hoboister tolker dette som at man må sitte i det høyeste treet innen 2.5 mil. Dette er valgfritt. Instrumentet ble først oppdaget på begynnelsen av 1300-tallet i nedre deler av Nepal. Oboen ble senere fraktet til Europa av de første polfarerne på 1600-tallet. Her finner de opp plastikk-oboen og videreutvikler den slik at den går fra et nesten spillbart instrument til totalt uspillelig.

Myter og feiltakelser[rediger]

Da dette er et lite brukt instrument, oppstår det en del myter:

  • «Mange tror at man må være rørlegger for å kunne spille obo.» Dette er feil, det er fagottistene det gjelder.
  • «En obo låter pent» -Dette er en annen populær myte. ingen kommentar fra forfatterens side.
  • «Oboen er stemt i C.» Det medfører dessuten ikke riktighet,. den er stemt i 442 eller 447 på en god dag.
  • «Det finnes et perfekt oborør.» - Ingen vet sikkert hvorvidt denne myten er sann, og eksperter innen oborørlaging, såkalte glotinoloreeddifferensanalytikere, strides om spørsmålet. (Se "Howarth" lenger nede på siden)
  • «Oboister spiller obostemmer» - Dette er en stor misforståelse. Siden ingen veit om noen som faktisk spiller obo blir disse stemmene alltid sendt bakover til de melodiske slagverkerne, fordi klokkespill og obo visstnok er stemt i den samme duren. (Den samme duren du hører fra de fleste dieselmotorer.)
  • «Hvis man plugger en obo inn i en PC begynner den å spille av seg selv» - Dessverre er det ikke så enkelt, men det er allikevel gøy å plugge oboer inn i PC-er. Da vil det nemlig sprute gnister ut av klokkestykket, og oboen vil bli ladet opp med energi. Hvis man så kobler oboen ut igjen, vil den sveve fritt i lufta.
  • «Engelskhorn er egentlig bare en stor obo.» Selv om dette kan høres rimelig ut, er det selvfølgelig helt feil. Engelskhorn er egentlig en liten bassobo. Oboen låter omtrent som når en tråkker på ei gås. Engelskhornet låter som ei kjempegås
Den mindre fetteren til bassoboen. «Engelskhornet»

Dobbelt rørblad[rediger]

Munnstykket til oboen kalles rør, ikke flis, men rør! (Det er kun klarinettister og saxofonister som bruker fliser) Hvis man som så mye antyder at oboister bruker fliser, får man et 12,5 minutters langt foredrag om at det heter rør! Det er røret som gjør oboen så vanskelig å spille, det er omtrent 72 mm langt og trenger et trykk på psi for å fungere, eventuelt vakum. De fleste oboister lager rørene selv og er derfor nesten aldri å se blant ikke oboister, da de sitter inne hele dagen og prøver å lage lyd i to stykker tre, som er bundet fast i en metallhylse med fargerik tråd.


«What the devil is an Oboe»

- Oscar Wilde om obo

Bruksområder[rediger]

Noen påstår at de har sett en obo i et symfoniorkester, forskerne strides fremdeles om dette. Ellers finnes det mennesker som spiller obo, oboister. Oboen havnet utrolig nok ikke på listen over universets ti mest nyttige gjenstander, men det er mulig å fikse den med store mengder med gaffa-teip.

Musikk for obo[rediger]

Her er det naturlig å nevne samtidsmusikk. Men det er også skrevet flere stykker for obo som:

  • Concerto for oboe, op 49,6 - Franz Skobert
  • Konzert fur zwei oboen, op 7/6 i F#-moll - Thomas Aldri-noni
  • Oboe Concerto, hu 9 - MacGyver
  • Konsert for obo og triangel, BWV 1085 - Bach Simpson
  • Konsert for obo og kontrafagott, KV 666 - Grusom Mahler
  • Konsert for obo og celesta, RV 711b - U. Verdi
  • Konsert for obo, fiolin, cello og pipenøkkel, op 8 nr 9,5 - Zedenko G.Fibich
  • Konsert for obo og piano, HVA 8 - Cimarusa
  • Concerto for Obo og lite Orkester, Op.144 , Richard Stress
  • Rapsodye por hoboi et la Kontrafagott, Op.15 , Moden Muse-Orgyi
  • A Roundhouse Kick to the Face (dedicated to Lars Monsen) - Chuck Norris

Oboen ble først populær i barokken da Bach Simpson brukte instrumentet i forbindelse med innspillingen av CDen The best of Neil Young. Senere ble instrumentet erstattet av Klarinetten og ingen hørte noe mer om det før samtidsmusikken kom på midten av 1900-tallet.

Samlinger[rediger]

Den norske interesseforening for oboister og pårørende, har sitt årlige møte på Gjøvik hver sommer. Her møtes alle de 12 oboistene i Norge, med pårørende for å diskutere musikk, traumer, notestativ og rør. Forrige samling ble for mye for lokalbefolkningen på Gjøvik. Politiet ble tilkalt og igangsatte et ekstra møte (med kodenavn rødt kurs) på samme sted for å kunne overvåke oboistene. Rørlagingsnatten ble brutalt avbrutt kl 23, Oboistene har meldt om hevnaksjon.

Fantomtegning av en oboist

Hvordan kjenne igjen en oboist[rediger]

Det må først presiseres at det finnes to typer oboister:

  • Gode og dårlige

definisjonen er enkel:

  • "Forskjellen på en god og en dårlig oboist er at en god oboist vet hva man bruker bivoks og neglelakk til."

Dette er egentlig meget enkelt!

  1. Kommer på øvelsen altfor tidlig, så de kan varme opp, søle vann og irritere fiolinistene.
  2. Har med seg altfor mye... ting, utstyr, klær, mer utstyr, ekstra rør til 100 mann og alt mulig rar de egentlig ikke trenger.
  3. Lager lyder til en hver tid, på instrumentet, eller bare røret.
  4. Snakker uavbrudt om oboen, rørene, notene, oboen og oboen!
  5. Prøver til en hver tid å konvertere andre musikere til å spille obo.
  6. Vet hva et Engelsk horn er, hva det er stemt i.... og kan spille det.
  7. Klager over rørene ALLTID til en hver tid, hele tiden....


«Nordmenn liker kanskje ikke obo, men de liker absolutt lyden av den»

- Anonym om obo

Oboister generelt[rediger]

Oboen trenger som sagt et enormt vakuum, eller var det trykk, for å produsere lyd. Dette trykket er det opp til oboisten å lage. etter noen minutter med spilling forplanter dette trykket/vakuumet seg videre opp i hjernen. Dette kan mulig vis være en av grunnene til at oboister ikke helt oppfører seg som andre musikere, men prioriterer å sitte en hel kveld, alene, å skrape rør framfor å være med vennegjengen på byen. Etter noen måneder med denne oppførselen blir som oftest oboisten sosialt tilbakestående og velger oboen som sitt levebrød. Skaden på hjernen er dessverre allerede påført fra første tone og de fleste må leve i trykkammer resten av livet, og dør som oftest før de er fylt 35.....og heldigvis for det:-)

Howarth, oboistenes religion[rediger]

Bilde av det helligste av alt hellig

"Det perfekte rør" er hovedguden i Howarth, som er alle oboisters religion. Ifølge sagnet stammer røret fra Gabriels obo, og mange mener det var Gabriel selv som lagde det, når han fikk et hellig kall. Det eksisterer sekter innenfor Howarth som mener at det slett ikke var Gabriel, men Oscar Wilde, som lagde dette røret, den største sekten som mener dette er wildistene. W.A. Mozart er kanskje den mest kjente wildisten gjennom historien, men det ryktes at også John Lennon var det, selv om han aldri har innrømmet dette.

Ett av hovedsagnene i Howarth er Leróo, som vitner om hvordan engelskhornet ble til. Et genmanipuleringsforsøk på Howarth-laboratoriet gikk fryktelig galt, og i stedet for å få en forbedret obo (Gabriel prøvde å skape en helautomatisk obo, altså en som kunne spille av seg selv) fikk Gabriel dette nye monsteret, engelskhornet. Det ryktes at det var tromboneistene som saboterte forsøket; de kunne selvfølgelig ikke akseptere at oboistene skulle få late seg og lage rør mens oboene spilte av seg selv! Denne teorien forsterkes ytterligere av det faktum at trombonistene har den beste sansen for rettferdighet av alle musikere (selv om dette ikke nødvendigvis betyr at de har mye sans for rettferdighet), og ikke minst det faktum at Gabriel senere lyktes i å skape en helautomatisk obo.

Sitat, Leróo fra Gabriels Avengelie, 1. vers:

Gabriel opna instrumentkassa og såg nedi ho. Til hans forferding såg han at den heilautomatiske oboen hans slett ikkje var heilautomatisk; han hadde skapt eit monster! Og Gabriel såg, han såg at det var godt. Den syvende dagen i veka slappa Gabriel av.

Kjente oboister[rediger]

'mamma