Oslo
Fra Ikkepedia
Informasjon
Denne artikkelen ble forbedret via Ikkepedias hagearbeid September og Oktober.
Hvis du vil hjelpe til med å forbedre Ikkepedias artikler, ønskes du velkommen til Ikkepedias Hageforening.
«Hallo, Drammen!»
- Forvirret rockeband på konsert i Oslo
| Oshlo Oslo, Minnesota | |
| (byvåpen) | |
| Et hjem for meg, men ikke deg | |
| | |
| Land | Oslo |
| Fylke | Oslo |
| Innbyggertall | 347 |
| Offisielt språk | Amerikansk, Kebabnorsk, Sossisk lizzom, alt som fløger retskrivignsrelger |
| Styreform | Ekstremliberalisme |
| Ordfører | Fabian Stang |
| Varaordfører | Erling Lae |
| Bystatus | Har ikke bystatus |
Oslo er en liten by i Marshall County, Minnesota, USA. Ved tusenårsskiftet hadde byen omlag 347innbyggere.
Minnesota Higway 1 og Minnesota Highway 220 er hovedveiene gjennom byen, mens Interstate 29 går forbi like i nærheten.
Geografisk, ligger Oslo ved østsiden av Red River i Minnesota, ikke langt unna nabostaten Nord-Dakota.
UPS Var det kanskje Oslo, Norge du var interessert i å lese om? Ja vel da, her kommer artikkelen slik den egentlig skal være:
Oslo er hovedstaden i verdens vakreste land. Nei, ikke Sverige. Nei, heller ikke Danmark. Afrika er ikke et land. Vi snakker selvsagt om herlige Norge! Oslo er altså hovedstaden i Norge. Begrepet Oslo kan være litt misvisende, etter som Oslo er både en by, en hovedstad, en kommune og et fylke. Men heldigvis er alt det samme, så du trenger ikke å bekymre deg om det. Oslo blir ofte omtalt som Tigerstaden, selv om det aldri er blitt sett en eneste tiger i hele byen. Det er dog sett to løver utenfor Hønsehuset, men løver og tigre er to helt forskjellige dyr. Oslo har mange severdigheter, og flere steder bergensere kan pisse og spy på når Brann spiller mot Vålerenga, deiblandt Smuget og Karl Johan. (Ref. sangteksten fra en av Branns poetiske kampsanger: "Vi skal pisse på Smuget og spy Karl Johan...")
Innhold |
[rediger] Byens inndeling
Oslo by består av flere forskjellige deler - vi har Oslo Vest, Oslo Øst, Oslo Nord og Oslo Sør. Og som du kanskje har gjettet, ligger de førstnevnte begge i vest, mens de sistnevnte ligger litt mindre til vest enn de to første. Klikk på linkene for å lese mer om de forskjellige bydelene, for vi gidder ikke å skrive om dem her!
Oslo ble delt inn i fire ofisielle deler i 1973, da regjeringen bestemte at byen var blitt for stor, og at den nå måtte deles opp for å kunne håndteres bedre. (Det er som med en pizza - én stor pizza er vanskelig å svelge, men deler du den i fire, går den ned på et blunk.) Selv om den ofisielle delingen ikke kom før i 1973, har begrepene vært brukt på folkemunne siden 1898, da Henrik Ibsen skrev i et av sine drama "...og saaledes endete jeg op i den Nordre delen af Christiania. Folkerne der kallede stedet bare for Oslo Nord - de haedde nok iche gaaet paa Skole, det var helt Klart: De stinket og luktede, og spisede søppelmad som de kalte McDonalds. Denne skotske klovnen som delede ud maden bodde i en Svinesti med en stor 'M' på, og jeg tenkede: Det er da klart at dette er Oslo Nord!" Som du sikkert skjønte er Christiania det gamle navnet på Oslo.
I 1999 bestemte regjeringen seg for å faktisk bokstavelig dele opp byen i fire deler. Jens Stoltenberg himself gikk til innkjøp av en gedigen spade, men etter å ha trukket linjen fra sør til nord, gav han opp. Dette førte til et markant skille mellom Oslo Øst og Oslo Vest, noe som er særlig synelig, både geografisk og kulturelt, i dag. Man må nemlig ha pass for å komme seg fra østsiden til vestsiden, og derfor finner man oftest de rike vestkantsfruene og de politiske nakenbaderne på vestsiden, og taperne, eller innvandrerne, på østsiden.
[rediger] Historie
Byen Oslo ble grunnlagt av illegale arbeidsinnvandrere i 1036. Arbeidsinnvandrerne formerte seg, og store deler av byens befolkning er i dag etterkommere av disse. I begynnelsen bestod byen av noen få hus, en kirke og Oslo Rådhus. I 1048 ble byen inntatt av vikinger - husene ble brent ned, innvandrerne omvendt til den kristne tro (eller nedslaktet) og byen ekspanderte snart. Vikingene bygde et bordell i byen, selvsagt uten at kong Olav den Kristne visste om det. Bordellet er i dag kjent som Akershus slott og festning.
I mange hundre år ekspanderte Oslo rolig, men sikkert, men i 1624 var det slutt. Oslo ekspanderte ikke lenger - men det gjorde Christiania. Oslo hadde nemlig blitt inntatt av danskene, som presset danske navn på alt i Oslo. Oslo ble Christiania, Oslo Rådhus ble til Christianias Klogge Torn, og alle innbyggerne som het Olav eller Jan, ble nå omdøpt til Hebbe og Jeppe. Danskene som kom satte også fyr på byen, og den store bybrannen varte i tre dager. Bybrannen sies å være et påskudd til å bygge alle husene i stein, for som alle visste hadde kong Christian av Danmark et hemmelig forhold til Stein.
Innbyggerne var egentlig ikke så fornøyde med det nye navnet, men i likhet med kristningen av Norge ble navnebyttet av Oslo også tvunget gjennom med makt - alle som nektet å bytte navn til Hebbe eller Jeppe ble brutalt slaktet ned og satt på en pinne med enden først. Allerede på denne tiden ble skillene mellom bydelene markante. På vestsiden bodde borgerne som hadde skiftet navn til Jeppe, og som fikk adelstitler fra Christian. På østsiden bodde avskummet som fortsatt het Ola, Per, Jan og Ali. Disse innbyggerne var fattige, og østsiden av Christiania ble brukt som grisebinge av danskene.
Da Danmark valgte å gi Norge i bursdagsgave til Sverige i 1814, het Oslo fortsatt Christiania. Svenskene var imidlertid ikke fornøyd med navnet, og enda en navneendring ble foretatt, denne gangen til Carliania. Dette var for øvrig mer enn carlianierne kunne holde ut, og de gjorde opprør mot den svenske regjeringen. Opprørerne brant ned viktige svenske bygninger i Carliania, og i 1815 besluttet den svenska kungen at navnet igjen skulle skiftes, denne gangen tilbake til Christiania, men med en liten svensk vri: Kristiania.
Kristiania ble i 1840 kåret til Norges skitneste by, og det ble derfor besluttet å gjøre byen til fylkeshovedstad i det svenske fylket Norje. Etter dette fikk Kristiania alltid dobbelt så mye av statsbudsjettet enn det andre norske byer gjorde. (Sånn er det for så vidt i dag også.) Kristianierne fikk dermed muligheten til å bli mer kulturelle og intelligente enn resten av det norske folk, men de benyttet aldri denne muligheten.
I 1905 var Kristianierne igjen leie av navnet sitt, og truet med en revolusjon. Utfallet av denne trusselen var at en viss bergenser ved navn Christian Michelsen skjøt kong Karl XII i Halden. Svenskene overga seg til Norge, og navnet Oslo ble tatt i bruk, som symbol på at oss slo svenskene. (Det er viden kjent at osloborgere ikke kan forskjellen på subjektivs- og objektivsformen av et pronomen, selv om det er de som har funnet på alle reglene, sammen med Sylfest Lomheim.)
Etter dette var det i 35 år en imaginær tautrekning mellom øst og vest om hvem som skulle få lov til å eie Oslo. Ikke før i 1940 ble man enige om at Oslo skulle eies av begge parter. Da var det dessverre for sent, for Oslo fantes ikke lenger - byen het nå Vidkunania. Etter god innstats fra tungtvanngutta og andre fyrstikkearbeidere, ble navnet heldigvis skiftet tilbake til Oslo igjen i 1945, og byen slapp å høres ut som et oppvaskmiddel.
I 1950 ble den mørke tidsalderen i Oslos historie innledet. Denne perioden var preget av politisk skittkasting, protestering, demonstrasjoner, ikke-bærekraftig innvandring, mord, gjengoppgjør og krangling. Nærmere informasjon om dette kan finnes her. Den mørke tidsalderen varte til 2007, da finanskrisa inntraff, og gjorde det osloske folk inkompetente til å bedrive hærverk.
[rediger] Klima
Klimaet i Oslo er som i resten av Norge vått og kaldt. Men Oslo er det stedet i Norge som har flest finværsdager i året - 42 i gjennomsnitt. Kristen Gislefoss har personlig samlet data om været og temperatur i Oslo de siste 40 årene, og kunne i 2008 utgi boka Oslo - Klimaets øregang, hvor han har beskrevet klimaet i Oslo fra 1968 til 2008, tanker om fremtidens Oslo-klima og andre godbiter av noen meteorologiske småfakta.
For turister som har besøkt Norges hovedstad, har klimaet gjerne vært en stor overraskelse. Når de går i Vigelandsparken og har glemt å kjøpe paraply er det lett å bli irritert, og ta første fly hjem til Japan. Og når de i tillegg ikke får se isbjørner - da holder begeret på å renne over. Heldigvis har Oslo Kommune, med store subsidier fra Staten, gjennomført et klimaprosjekt for å bedre klimaet i Oslo. (Det er en selvfølge at det er Oslo som får pengene, og ikke Bergen, Trondheim eller Tromsø.) Klimaprosjektet går ut på å bygge et stort tak over byen så man kan slippe regnværet, samt installere store varmelamper for å øke temperaturen. Det skal bygges store vindfangere rundt bygrensen, og samtidig installeres vifter som kan blåse en deilig, lun bris i ny og ne. Kostnadene er beregnet til rundt 21 milliarder kroner, men Staten ombestemte seg i siste øyeblikk, og ga bare 20 milliarder til klimaprosjektet. Byggingene er forventet ferdige i 2015.
Temperaturene i Oslo har siden 1961 gått stadig nedover. Middelstemperaturen i året var på '60-tallet 14 grader, men ligger i dag på 2 grader. Heldigvis varmer eksosen lungene, og det er jo kjent at intern oppvarming er mer effektiv enn ekstern. Vinden har samtidig blitt mer og mer svekket (bortsett fra en skypumpe nå og da), noe som gjør at eksosen heldigvis ikke blåser bort.
[rediger] Plante- og dyreliv
Oslo har et meget interessant plante- og dyreliv. Forskere fra hele verden legger ferien sin til Oslo for å kunne studere evolusjonsutviklingen i Oslo, da den er anderledes enn i resten av verden. Oslo har lenge vært utsatt for giftig slam i Oslofjorden, hvilket har ført til at fisker, sjøplanter og dyr og planter i områdene rundt fjorden, har fått ødelagt arvematerialet sitt. Bl.a. de spennende artene Oslo har å by på er fisker med tre øyne, rosa blomster med koteletter i stedet for blader, hjort med horn (instrumentet) på hodet, samt løvetann.
Oslo har også et yrende fugleliv. I Oslo kan man oppleve måker, duer, måker, kråker, måker, måker, måker og alle andre fuglearter med endingen -åker. Fugleekskrementer er gjerne et problem i turistsesongen, og mang en gang har turistkontoret i Oslo fått henvendelser fra illsinte turister som kommer brautende inn med en stor, hvitt klatt i skallen, hylende på fransk, spansk, kongolesisk, bergensk, svensk eller vietnamesisk.
Det er anslått at det finnes 200 forskjellige planter i Oslo og omegn (deriblant 120 forskjellige løvetann-arter). Det finnes 130 forskjellige dyrearter, 50 forskjellige fuglearter og 20 forskjellige fiskearter (femten forskjellige dopale-arter). Regjeringen satte i 2007 fram forslag om å verne alle artene i Oslo, men ble nedstemt i Stortinget av et krasst FrP/Høyre.
[rediger] Religion
Religion i Oslo er et tema for seg selv. (Det er derfor det har fått egen overskrift.) Oslo er den perfekte lapskaus - masse forskjellig blandet i én stor panne. Eller ett stort hull. I denne byen finner man både kristne, muslimer, jøder, ateister, agnostikere, scientologer, buddhister, hinduister og mye, mye mer.
Den typiske Oslo-kristne går kledd i prestekjoler, og subber rundt på Karl Johan i håp om å verve nye medlemmer til statskirka. Man finner selvsagt mange typer kristne, men det er så mange forskjellige typer i Oslo by at det ikke går an å nevne alle i en kort artikkel. Derfor skjærer vi alle over en kam. En Oslo-kristen er gjerne bosatt på Oslo Vest, hvor han storkoser seg i troen på sin Gud. Den Oslo-kristne er gjerne FrP-medlem, og går i kirka omtrent to ganger i året. (Jul og konfirmasjon.) Ofte er man Vålerenga-supportere også. Kristendommen er den tredje største religionen i Oslo, med 13% tilhengere.
Oslo-muslimer går ofte buksa langt ned på ræva, med alt for store klær, og caps. Eller med burka. Oslo-muslimer, eller innvandrere som de også kalles, er oftest bosatt på Oslo Øst, hvor de lager kebab og går i moskeen hver dag. Oslo-muslimen er ofte medlem i SV. (Hvis ikke han er det, er han medlem i Arbeiderpartiet, men det er fordi de ikke har hørt om noe annet parti.) Oslo-muslimene har store fordommer overfor etnisk norske. Kan ofte finnes enten i A-gjengen eller i B-gjengen. Islam er den nest største religionen i Oslo, med 25% tilhengere.
Ateistene er den største religiøse gruppa i Oslo, med 60% av innbyggerne som tilhengere. Grunnen skal være at når noen tror på ditt, og andre tror på datt, så er det like greit å ikke tro på noen ting. Ateistene finnes ofte på Stortinget og i partiene Rødt, SV og Arbeiderpartiet. De ønsker ofte å utrydde både muslimene og de kristne. Oslo-ateistene er ofte den mest aggresive ateistgruppa, ettersom de blir sterkt påvirket av begge retninger - de er som ei fjør: Både de kristne og muslimene trekker i hver sin retning, og fjøra blir veldig spent og irritabel som følger av dette.
De øvrige religionene utgjør knappe to prosent av befolkningen i Oslo, og vil derfor ikke nevnes. Unntaket er scientologene, som er sprø. Scientologene utgjør en halv prosent av befolkningen i Oslo. De holder til over alt, og tilbyr nesten gratis undersøkelser som skal finne ut om du kan klare deg bra på egenhånd eller om du må ha guidet hjelp fra Scientologikirka for en bitteliten sum på et par-tre tusen. Oslo-scientologene er gjerne anonyme, ettersom de vil beskytte familien fra å bli mobbet. Det greier de fint selv.