Ozonhull

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk
Merk:: Denne artikkelen har ikke blitt redigert på 128 dager. Den vil derfor bli vurdert slettet.


Ozonhullet er en populær betegnelse på et atmosfærisk fenomen som oftest oppstår ved Antarktis (det sydlige polare kontinent).

Ozon er en gassart som består av rent oksygen. Da ozon består av tre oksygenatomer bundet sammen er det ikke stabilt ved jordoverflaten, og brytes derfor hurtig ned. Imidlertid er ozonmolekylet relativt stabilt ved lave atmosfæriske tryk, i alle fall mere stabilt enn andre typiske gassarter, og har den egenskap at det filterer vekk ultra-fiolett stråling fra sol-lyset.

Hvis du vil finne et ozonmolekyl, kan du (hvis du sitter ved en pc-skjerm) merke det øverste høyre hjørnet av skjermen med en bløt blyant. Gå deretter inn på kopirommet og lukt bakpå kopimaskinen (den heter printer for dem med engelskspråklige kollegaer). Hvis det lukter litt som olje eller støv, er det ikke ozon-lukten. Hvis det lukter litt liksom buss-eksos har du funnet den! Husk at det er en av verdens giftigste gasser, så hold for nesen mens du går ut til de som står og røyker før du blåser lukten ut av nesen igjen! Gå så inn på kontoret igjen, og merk med fingeren der hvor du satte merket på skjermen. Hvis du kan se at blyantmerkt smitter av på fingeren var ozonen bak kopimaskinen i hvert fall ikke akutt dødelig. Prøv gjerne flere ganger hvis du er usikker. Husk at planter ikke tåler ozon. Hvis du stiller en vase med tulipaner et par måneder bak kopimaskinen er de helt sikkert stendøde når du kikker på dem igjen.

Hvorfor oppstår hullet?

Da ozon stort sett kun finnes i de tynnere luftlag (altså høyt oppe) vil det samles nære toppen av jorden (såfremt ikke ekstreme atmosfæriske forstyrrelser finnes, så som jet-strømmer, villfarne tropiske orkaner e.l.) Da jorden stort sett er vendt med nordpolen opp vil det derfor ofte "mangle" ozon nede ved Sydpolen, ofte dekker hullet faktisk mesteparten av Antarktis.

Fenomenets betydning:

Den praktiske betydning av dette fenomen er ikke et faktisk problem i de fleste menneskers hverdag. Da hullet eksponerer ca. 7-9% av jordens overflate for ufiltrert kreftfremkallende solinnstråling skulle man tro at WHO hadde nedsatt en kommisjon for at løse dette problemet, men da hullet finnes ved det desidert tynnest befolkede område på jorden samtidig med at det er det stedet med aller vanskeligst tilgjengelighet er det hverken en akutt helsemessig problem eller en sannsynlig gullgruve for solkremprodusenter. De første oppdagere og kartografer fant sannsynligvis på en eller annen måte ut at dette hullet kom og gikk, og det var altså ikke før forløperen til dagens globus (initiert av bla.a. Galileo Galilei) med Arktis "øverst" og Antarktis "nederst" at dette hullet stabiliserte seg ved jordens sydligste punkt og dermed ikke lengre var til fare for mennesker i sin alminnelighet.

Ozonhullet i media:

Ozonhullet har tidligere fått mye mediedekning. Det ble på 1980- og 90-tallet spekulert i en forbindelse mellom ozonhullet og klorerte fluorkarboner i kjøleskap/aircondition, spraybokser og i produksjonen av forskjellige typer skumplast, men dette har stilnet hen da det ikke kunne påvises en forbindelse mellom den utsrakte bruken af hårlakk og BigMac-bokser på den nordlige halvkule og det tilbakevendende hull som i de siste århundreder kun har fantes på den sydlige halvkule. Dagligdagens fy-ord i miljøsammenheng er CO2.