Påske

Fra Ikkepedia
Gå til: navigasjon, søk
Offergaver gjør kyllinggudene glade.


Giovanni Boccaccios mesterverk Decameronen er skrevet av en som levde under svartedauden, og rammefortellingen handler om en gruppe mennesker som flykter fra pesten. Torill Thorstad Hauger har skrevet boka Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 (utgitt 1980). Romanen bygger på sagnet om Jostedalsrypa og skildrer unge menneskers møte med pesten. Alfred Hauges Utstein kloster-trilogi er fra denne perioden og kulminerer med at «broder Mortem» avlegger klosteret en visitt.

Påske er en høytid der folk går i tog gjennom gatene med frekke kyllingdrakter og sitrongule banjoer. Den viktigste dagen er påskesaften, når alle samles rundt peisen og griller familiens minste medlem. Bitene som blir igjen etter det store festmåltidet samles i noen skumle hudklumper kalt påskeegg.

Opprinnelse[rediger]

Påsken er patentert på Jhon Paasche, som mente at kyllinger burde få sin egen fellesbursdag. I begynnelsen var det kun muslimer som feiret påske, men ettersom de spredte seg rundt i verden ble tradisjonen utbredt. Vi nordmenn feirer nå påsken tre ganger i året. Når vi feirer påsken gir vi minstemann i familien til kyllinggudene. Det mente Jhon Paasche.

Påskespråk[rediger]

Påsken er blitt skremmende nøytral i vår tankegang og tradisjons-tradisjoner. Norsk språkråd ble kritisert for ikke ta initiativet til et påskespråk, så det gjorde de.
Typiske påskeord:

  • God egg - Fin kjole
  • gOD eGG - Melk
  • God Egger - Smaksløk
  • godegg - Dysleksi
  • Good eg - Viskelær
  • God NAvn - egenavn
  • Good egg - juletre

Eksterne lenker[rediger]