Placebo

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk

«placebo Domino in regione vivorum»

- Salmenes bok om placebo

Placebo (spynorsk: ein stad å bu) er en betegnelse for medisiner som ikke inneholder noe virkestoff, men likevel ser ut til å ha en effekt. Det pågår heftige debatter om hvorvidt placebo faktisk virker på magisk vis, eller om det bare er noe pasientene innbiller seg. Tilsvarende er nocebo (spynorsk: ingen stad å bu) stoffer som enten har en mystisk giftvirkning eller bare fører til hypokondri. Placebo og nocebo har til felles at den påståtte virkningen vanligvis er svak, og at den bare dukker opp om pasienten/offeret har hørt om den og vet at han/hun har fått i seg stoffet.

Historie[rediger]

Placebo ble oppdaget på 1800-tallet, da noen leger prøvde å behandle noen pasienter med placebo-piller i stedet for igler og årelating. De fant ut at førstnevnte gruppe klarte seg bedre, og trodde derfor at placebo-pillene var en slags vidundermedisin. Senere viste det seg at placeboen hadde en minimal virkning, og bare så bra ut til sammenlikning fordi det av en eller annen grunn ikke er spesielt lurt å tappe ut halvparten av blodet til en stakkar som allerede føler seg dårlig.[1]

Det er ukjent hvordan nocebo ble oppdaget, men den mest populære teorien sier at en eller annen drittsekk lærte om placebo og ville se hva som skjedde om man sa "dette får deg til å føle deg verre" i stedet for "dette får deg til å føle deg bedre".

Bruksområder[rediger]

Leger tror vanligvis at virkningen av placebo bare er noe pasientene innbiller seg. Dette hindrer ikke uetiske leger i å selge placebo for å tjene mer penger. Litt mindre uetiske leger selger placebo til pasienter som alltid maser etter legemidler for å få dem til å holde kjeft.[2] En noe mer positiv anvendelse av placebo er at alle nye legemidler testes mot det siden det er så lett å finne og bare har en svak virkning. Et legemiddel som ikke en gang klarer å slå placebo anses som håpløst svakt og forkastes.

Noen gode bruksområder for nocebo har ennå ikke blitt funnet. Siden det bare virker om du avslører at offeret har fått det i seg, er det svært uegnet til giftmord. Om du likevel insisterer på å prøve, bør du i alle fall ta placebo på forhånd i tilfelle du blir nødt til å spise av den forgiftede maten.

Kjente eksempler av placebo[rediger]

Kjente eksempler av nocebo[rediger]

Fotnoter[rediger]

  1. Vent et øyeblikk... det gir jo mening å tappe ut infisert blod for å gjøre pasienten frisk. Var Big Pharma til stede for å sabotere helsa til pasientene som fikk årelating slik at de kunne selge flere piller?!
  2. Pasientene nektet å ta nocebo som sies å gjøre dem stumme.
Helsemessige forbehold
Helsesymbol.png

Artikkelen er dessverre refusert av NHI og donert til Ikkepedia på grunn av for høyt innhold av radioaktive isotoper til å kunne resirkuleres. Selv om du vanligvis ikke skal høre på helseråd du leser på obskure enkeltsider på nettet, er dette den eneste kilden til informasjon om emnet, og du kan dermed trygt forholde deg til den (det sparer deg dessuten minst 190 kroner i konsultasjon hos lege!).
Helsesymbol.png